Regesta Norvegica

Hensikten med det trykte verket Regesta Norvegica er å gi en kronologisk ordnet fortegnelse over alle kjente aktstykker til Norges middelalderhistorie. Det dreier seg om brev og andre dokumenter, bevarte og tapte, trykte og utrykte, som har med Norge, nordmenn og norske forhold å gjøre. Verket gir korte sammendrag (dvs. regester) av innholdet i hvert aktstykke, det gir opplysninger om datering og utstedelsessted, om oppbevaringssted, arkivsignatur, trykkested m.m. Kort sagt kan en si at Regesta Norvegica er en samling regester eller sammendrag av middelalderdokumenter som har eller kan ha betydning for norsk historie i vid forstand.

Selve regesten innledes som regel med en karakteristikk av aktstykket etter indre kriterier. Til dette er det utarbeidet en nomenklaturliste som føres à jour etter hvert som arbeidet skrider fram. Det opereres dels med brevkategorier som var tidens egne (f.eks. mandat, supplikk, provsbrev, skipan), dels med moderne kategorier (f.eks. vitnebrev, kvittering). Noen av dokumentene lar seg vanskelig karakterisere ut fra trange kriterier og må gå inn under sekkebetegnelser (f.eks. brev, instruks, fullmakt, kunngjøring o.l). Redaktørene har dels selv måttet utforme karakteristikker som synes å passe til formålet, slik at flere av kategoriene ikke kan sies å være entydige. Her ligger en liste over brevkarakteristikker brukt i bind 1-7.

Både personnavn og stedsnavn er søkt normalisert og oppført i moderne form. Samme person oppføres under en navneform selv om skrivemåten kan være forskjellig i ulike brev (f.eks. Ogmund for Ogmund/Agmund/Amund osv.). Norske gårder er oppført med matrikkelnummer i samsvar med Rygh Norske Gaardnavne. Uidentifiserte stedsnavn, særlig navn på gårder som er forsvunnet før reformasjonen, gjengis i regesten bokstavrett som i brevet.

For ytterligere informasjon, se forordene til de enkelte bind av Regesta Norvegica.

Det er til nå utkommet 9 bind i serien. De dekker perioden 822-1419 og inneholder cirka 11000 regester. Når bind 10 foreligger, vil verket være ført fram til rundt 1435.

Den elektroniske versjonen av Regesta Norvegica er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Riksarkivet ved Kjeldeskriftavdelingen og Christian-Emil Ore ved Enhet for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo.