Portal:Kilder

Fra Slektshistoriewiki
Revisjon per 5. apr. 2014 kl. 09:59 av J. P. Fagerback (diskusjon | bidrag) (reorganisert)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til:navigasjon, søk
  rediger Kildeportalen

Vi skiller mellom primærkilder og sekundærkilder.

Primærkilden er den mest opprinnelige kilden til en opplysning. Den er skrevet nær opp til hendelsen. Eksempler er originale kirkebøker, folketellinger, dødsmeldinger, skifter, rettsprotokoller, pantebøker, militære ruller mfl.

Sekundærkilder er basert på primærkildene og kan inneholde feil av forskjellige grunner. Feiltolkninger av tekst, feilavskrift osv. Avskrevne kirkebøker, folketellinger og andre lister er sekundærkilder. Bygdebøker, slektsbøker og andre bøker med biografisk informasjon kommer også i denne kategorien. Alle slike kilder bør sjekkes mot originale primærkilder.

Skannede eller avfotograferte primærkilder er like pålitelige som originalene, med mindre noen har redigert bildene.

Så langt er alt greit, men primærkilder som kirkebøker og folketellinger kan også inneholde feil eller mangler. Da er det viktig å sammenligne flere kilder, som f.eks. ministerialbok og klokkerbok. Om en f.eks. er usikker på om barnets eller foreldrenes navn er riktig ved dåp, kan en se på samme persons konfirmasjon. Kildene må brukes sammen.

  rediger Primærkilder

Digitalarkivet

Riksarkivet og statsarkivene har skannet en mengde av de viktigste kildene som er lagt ut på internett på Digitalarkivet. Kirkebøkene, sammen med folketellingene, står i en særstilling i slektsforskningen. Her kan vi følge slektene fra ledd til ledd tilbake til begynnelsen av 1700-tallet, for enkelte steder tilbake til 1600-tallet. Dessverre er enkelte kirkebøker gått tapt på grunn av brann eller av andre årsaker.

Grensene for prestegjeld og sokn endret seg gjennom tidene. Se derfor på Arkivverkets gode hjelpemiddel: Historikk for prestegjeld og sokn

Kirkebøker

Folketellinger

Manntall

Diverse

Matrikler

Skattemanntall

Eldre kilder

Oslo

Byarkiv

Flere byarkiv har skannet kilder og lagt det ut på internett.

Fiskeridirektoratet

Private

Noen slektsforskere fotograferer originale kilder på arkivene og legger det ut på internett. Lenker til kildene samles under fylker eller større områder. Samlingen er stor, og en kan finne gode eksempler på de fleste kilder.

Lakuner i slektshistoriske kilder

Akershus  • Aust-Agder • Buskerud • Finnmark • Hedmark • Hordaland • Møre og Romsdal • Nordland • Nord-Trøndelag • Oppland • Oslo • Rogaland • Sogn og Fjordane • Sør-Trøndelag • Telemark • Troms • Vestfold • Vest-Agder • Østfold

  rediger Sekundærkilder

Digitalarkivet

Avskrevne originalkilder kan inneholde feiltolkninger eller tastefeil og går i kategorien sekundærkilder.

Søkbare folketellinger

Folketellingene for 1801, 1865, 1900 og 1910 er tilnærmet fullstendige. Folketellingene for 1769, 1815, 1825, 1835, 1845, 1855, 1870 og 1891 var holdt kun i enkelte kommuner. Folketellingen 1885 var holdt kun i noen byer, og 1875 er ikke ferdig registrert og søkbar for hele landet.

Informasjon om folketellingene

Informasjon om folketellinger 1815–1855 - se også lenker i spalten til høyre

Søkbare kirkebøker og andre kilder

Diverse

FamilySearch

Døde og begravede

Bøker med oversikter over dødsfall

1763–1825, 1826–1840, 1841–1850

Digitalarkivet

Dødsannonser

Gravregistre og gravplasskart

Skifteretter (anmeldte dødsfall)

Museum

Norsk Lokalhistorisk Institutt (NLI)

Foreninger

Private

Store norske leksikon

Slektsforskning i andre land

  rediger Digital litteratur

Artikler

Om kilder

Aviser

Bøker

  rediger Visste du at…
  • ... det finnes en mengde digitaliserte bøker som er søkbare?
  • ... den eldste norske avisen ble startet i 1763?
  • ... skannede gamle aviser er trykt med gotiske bokstaver, men de er likevel søkbare?
  rediger Ting du kan gjøre