Forskjell mellom versjoner av «Piene Soga. Familien Piene (bok)»

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til:navigasjon, søk
(Ny side: {{Infoboks litteratur | bilde = Piene Soga Familien Piene (bokomslag).jpg | bildetekst = | tittel = '''Piene Soga. Familien Piene''' | forfatter(e) = Gran, Ellen/Piene, Erik/Piene, Sver...)
 
 
Linje 22: Linje 22:
  
 
Boken er først og fremst ment for etterkommerne til Gustav [[Piene (slekt)|Piene]] (1908–1981) og Marie Piene, f. Lous (1913–1994) og kan ses i sammenheng med de mange private «Bestefar forteller»- og «Bestemor forteller»-utgivelsene som er blitt så populær de senere årene. I boken finner man biografiske fremstillinger av Gustav og Maries liv, med oppvekst i henholdsvis Østre Aker og Oslo, ekteskap og familieliv. Man får videre detaljer om heltids- og fritidsboligene og steinindustrifirmaet Gustav Piene AS, som Gustav bygget opp. Siste kapittel gir en genealogisk oversikt over Gustav og Marie Pienes etterkommere inkludert foreløbig siste skudd på stammen født i 2014. Boken er rikt illustrert.
 
Boken er først og fremst ment for etterkommerne til Gustav [[Piene (slekt)|Piene]] (1908–1981) og Marie Piene, f. Lous (1913–1994) og kan ses i sammenheng med de mange private «Bestefar forteller»- og «Bestemor forteller»-utgivelsene som er blitt så populær de senere årene. I boken finner man biografiske fremstillinger av Gustav og Maries liv, med oppvekst i henholdsvis Østre Aker og Oslo, ekteskap og familieliv. Man får videre detaljer om heltids- og fritidsboligene og steinindustrifirmaet Gustav Piene AS, som Gustav bygget opp. Siste kapittel gir en genealogisk oversikt over Gustav og Marie Pienes etterkommere inkludert foreløbig siste skudd på stammen født i 2014. Boken er rikt illustrert.
 +
 +
På bokens bakside skriver forfatterne: «I en alder av rundt 70 år har vi tre søsken, lyst til å fortelle om vår bakgrunn og oppvekst. Vi er også i den situasjon at vi kjenner to generasjoner foran oss og to generasjoner etteross. Skal man se fremover er det også viktig å kunne se bakover. Denne boken er skrevet for våre etterkommere, men også i takknemlighet og beundring for hva våre foreldre gav oss av opplevelser og muligheter i vår oppvekst i etterkrigstiden.»
  
 
Gustav var sønn og yngste av i alt 6 barn av Gustav Bugge Piene (1870&ndash;1948) og Caroline Mathilde Piene, f. Poulsson (1876&ndash;1950). Gustav Bugge Piene var sønn av stiftprost Carl Wilhelm Piene (1835&ndash;1902).<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052392001482 Folketelling 1875 for 1729P Inderøy prestegjeld].</ref>
 
Gustav var sønn og yngste av i alt 6 barn av Gustav Bugge Piene (1870&ndash;1948) og Caroline Mathilde Piene, f. Poulsson (1876&ndash;1950). Gustav Bugge Piene var sønn av stiftprost Carl Wilhelm Piene (1835&ndash;1902).<ref>[https://digitalarkivet.no/census/person/pf01052392001482 Folketelling 1875 for 1729P Inderøy prestegjeld].</ref>

Nåværende revisjon fra 1. okt. 2017 kl. 16:55

Piene Soga Familien Piene (bokomslag).jpg
TittelPiene Soga. Familien Piene
Forfatter(e)Gran, Ellen/Piene, Erik/Piene, Sverre
Utgiver[Privat]
Årstall2014
Sideantall61
SpråkNorsk (bokmål)
NoterIll.

Boken Piene Soga. Familien Piene med undertittelen Marie og Gustav. Ellen, Erik og Sverre ble utgitt privat i 2014 av Ellen Gran, Erik Piene og Sverre Piene.

Boken er først og fremst ment for etterkommerne til Gustav Piene (1908–1981) og Marie Piene, f. Lous (1913–1994) og kan ses i sammenheng med de mange private «Bestefar forteller»- og «Bestemor forteller»-utgivelsene som er blitt så populær de senere årene. I boken finner man biografiske fremstillinger av Gustav og Maries liv, med oppvekst i henholdsvis Østre Aker og Oslo, ekteskap og familieliv. Man får videre detaljer om heltids- og fritidsboligene og steinindustrifirmaet Gustav Piene AS, som Gustav bygget opp. Siste kapittel gir en genealogisk oversikt over Gustav og Marie Pienes etterkommere inkludert foreløbig siste skudd på stammen født i 2014. Boken er rikt illustrert.

På bokens bakside skriver forfatterne: «I en alder av rundt 70 år har vi tre søsken, lyst til å fortelle om vår bakgrunn og oppvekst. Vi er også i den situasjon at vi kjenner to generasjoner foran oss og to generasjoner etteross. Skal man se fremover er det også viktig å kunne se bakover. Denne boken er skrevet for våre etterkommere, men også i takknemlighet og beundring for hva våre foreldre gav oss av opplevelser og muligheter i vår oppvekst i etterkrigstiden.»

Gustav var sønn og yngste av i alt 6 barn av Gustav Bugge Piene (1870–1948) og Caroline Mathilde Piene, f. Poulsson (1876–1950). Gustav Bugge Piene var sønn av stiftprost Carl Wilhelm Piene (1835–1902).[1]

Referanser

Se også