Ordliste for ættegranskere (bok) – V
Revisjon per 30. okt. 2018 kl. 14:16 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag)
Dette er oppslagsord under bokstaven V i Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne. Ordlisten inneholder ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m.
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden
V | = romertall for 5. |
Vaka | = nattevakt, messe, helligaften før en større kirkelig høytid. Kfr. Vigilia. |
Vakance | = embetsledighet. |
Valborgsmesse | = Walpurgis, 1. mai. |
Valentinus | = 14. februar. |
Validere | = være gyldig, gjelde for. |
Valland | = Nord-Frankrike. |
Valsk | = fransk. |
Vanhjemmel | = fravær av forhold som muliggjør oppfyllelse av en rettighet eller forpliktelse. |
Varna | = Rygge, Østfold. |
Vasal | = lensmann, lensadel. |
Ve- | se også Væ- |
Veide | = drive jakt eller fiske. |
Veiet mynt | = mynt vurdert etter veid, virkelig sølvverdi, i motsetning til tellet eller myntet mynt som ofte var underlødig. Kfr. Tællet mynt. |
Veitsle | = len, forlening, avgift eller inntekt av jordegods; underholdsplikt, særlig like overfor kongen og hans følge. |
Vendland | = vendernes land, fra det østlige Holstein til Øst-Preussen. |
Venerabilis | = ærverdig. |
Verbi Domini minister (V. D. M.) | = Guds ords tjener. |
Vesle-Olsok | = 3. august. |
Vesper | = aftengudstjeneste. |
Vesterlandsk | = irsk eller engelsk. |
Vesterlehn | = militært fellesnavn på et område omfattende Rogaland, Agder, Telemark og den sørligste del av Sunnhordland, hvorfra de vesterlehnske regimenter rekrutertes. |
Vestfold | = i middelalderen Vestfold fylke samt Lier, Eiker og Sandsvær. |
Vestmar | = kyststrøket vestenfor Langesundsfjord. |
Vete | = tømmervarde. |
Vette | se Vætte |
Vice- | = i stedet for, under-. |
Victualia | = levnetsmidler. |
Vide | = se. |
Vidisse | = bevitnelse for gjennomsyn av et dokument, bekreftelse av et dokument, gjenpart. |
Vidius, vidia | = enkemann, enke. |
Viertel | = 7 ½ potter = 7,2 liter i Norge; 8 potter = 7,7 liter i Danmark. |
Vigg | = Viggen i Børsa ved Trondheimsfjord. |
Vigilia | = nattevakt, -messe, helligaften før en større kirkelig høytid; den foregående lørdag hvis høytiden faller på en mandag. |
Vigiliefasten | = dagen før de større kirkelige høytider. Kfr. Vaka. |
Viglysning | = drapsmannens kunngjøring om sitt drap. |
Viken | = i middelalderen kystfylkene i det sørøstlige Norge fra Götaelv i Bohuslän til Søndeled i Aust-Agder. Fra 1500-tallet særlig det nordlige Bohuslän. |
Vikinger | = nordiske krigere på sjørøvertokt i tiden ca. 800–1050. |
Vincent | = 22. januar. |
Vincula Petri | = Petri lenker, 1. august. |
Vingulsmark | = Aker, Follo og Østfold. |
Vinland | = sannsynligvis Nova Scotia, muligens Massachusetts østkyst. Oppdaget av Leiv Eriksson år 1000. |
Vinterdag | = 14. oktober. |
Vinterdagene | = 11. november til 22. februar. |
Vinterhalvaaret | = 14. oktober til 14. april. |
Vinteren, først paa | = dagene etter 14. oktober. |
Vinteren, sidst paa | = dagene før 14. april. |
Vintersolhverv | = 22. desember. |
Virgines septem | = 9 jomfruer, 9. april eller 10. april. |
Virgines 11.000 | = 11.000 jomfruer, 21. oktober. |
Virgo | = jomfru. |
Viridium dies | = skjærtorsdag. |
Visitatio Mariae | = 2. juli. |
Visitats | = kirke- og skoleinspeksjon ved bisp eller prost. |
Visøre | = skatt. |
Vita | = liv, levnet. |
Vitricus (Vitr.) | = stefar, svigerfar. |
Vitus et Modestus | = Vitusmesse, 15. juni. |
Vivans (viv.) | = levet. |
Vixit (vix.) | = levet. |
Vocare | = bortkalles, dø. |
Vocemjucundidatis<ref>Rettet fra vocemjucumdidatis til vocemjucundidatis, jf. Krag-Rønne, Cato. Ordliste for ættegranskere, 1946, [s. 71].</ref> | = 5te søndag etter påske. |
Vor Frue dag dyre | = Maria himmelfart, 15. august. |
Vornedskab | = bondens tvangsforpliktelse til ikke å forlate sitt fødested uten godseierens samtykke, og til å overta en festegård etter godseierens anvisning. I Danmark fra 1400-tallet til 1702. Kfr. Hoveri, Livegenskab og Stavnsbaand. |
Vrager | = offentlig varekontrollør, særlig av fisk. |
Vulst | = pute eller flettet krans mellom slektsvåpnets hjelm og hjelmprydelse. |
Væbner | = pasje som etter endt læretid ennu ikke har fått ridderslaget. Også laveste adelsklasse. |
Væbnet arm | = heraldisk uttrykk for en arm som holder et sverd. |
Vægter | = byenes natte- og brandvakt på 1600–1700-tallet. |
Vælskland | = Italia. |
Vængebåd | = stor robåt med kahytt akter. |
Værfar, værmor, værbror | = svigerfar, svigermor, svoger. |
Væringer | = nordiske hærmenn i gresk tjeneste på 800–1000-tallet. |
Vætte | vekt = ¼ skippund, ca. 40 kg. |
Vaabenkonge | = øverste herold. |
Vaabenting | = tingsamling for kontroll av våpenføre menns våpen. |
Vaag | Landskyldverdi: 2 våg tørrfisk = 1 løp smør. Vekt: 3 bismerpund = 18,52 kg. |
Vaar | se også Vor |
Vaarjevndøgn | = Benedictusmesse, 21. mars. |
Se også
A | B | C | D | E | F | G | H | I | J | K | L | M | N | O | P | Q | R | S | T | U | W | Y | Z | Æ | Ø | Å | Forkortelser i litteratur og arkivalier | Hovedsiden