Ordliste for ættegranskere (bok)
| {{{1}}} | |||
|---|---|---|---|
Feil under oppretting av miniatyrbilde: Filen mangler | |||
| Ordliste for ættegranskere (omslag).jpg | |||
| Ordliste for ættegranskere | Tittel | ||
| Tittel | Ordliste for ættegranskere | ||
| Cato Krag-Rønne | Forfatter(e) | ||
| Forfatter(e) | Cato Krag-Rønne | ||
| Bidragsyter | |||
| Bidragsyter | |||
| Redaktør(er) | |||
| Redaktør(er) | |||
| Redaksjonsmedlem(mer) | |||
| Redaksjonsmedlem(mer) | |||
| Grøndahl & Søns Forlag | Utgiver | ||
| Utgiver | Grøndahl & Søns Forlag | ||
| Oslo | Utgivelsessted | ||
| Utgivelsessted | Oslo | ||
| 1946 | Årstall | ||
| Årstall | 1946 | ||
| 70 | Sideantall | ||
| Sideantall | 70 | ||
| Format | |||
| Format | |||
| Innbinding | |||
| Innbinding | |||
| Norsk (bokmål) | Språk | ||
| Språk | Norsk (bokmål) | ||
| Noter | |||
| Noter | |||
| ID | |||
| ID | |||
| NSF Oria | Bibliotekkatalog | ||
| Bibliotekkatalog | NSF Oria | ||
| Bokhylla | Digitalt tilgjengelig | ||
| Digitalt tilgjengelig | Bokhylla | ||
}}{{#if:| [[:commons:Category:{{{comcat}}}|Ordliste for ættegranskere (bok) på Commons]] }}{{#if:|[[:commons:{{{commons}}}|Ordliste for ættegranskere (bok) på Commons]] }}{{#if:|[[:wikiquote:no:{{{wquote}}}|Ordliste for ættegranskere (bok) på Wikiquote]] }}{{#if:|{{{endcomment}}} }}{{#if:| | |||
Boken Ordliste for ættegranskere av Cato Krag-Rønne utgitt i 1946 inneholder rundt 2400 ord og uttrykk som man støter på i kildene, slektslitteratur m.m. Ordlisten er utarbeidet som et tillegg til Krag-Rønnes «Ættegransking» som utkom i 1943.
Se lenker til ordlisten under «Alfabetisk innhold».
Innhold
Forfatterens orientering
Orienteringen er hentet fra forfatterens forord av samme navn:
{{#ifeq:|inline|««Denne glossar med forklaringer for ca. 2400 ord og uttrykk er utarbeidet som tillegg til undertegnedes «Ættegransking» som utkom 1943, og er å betrakte som et første forsøk på å samle og forklare en del ord og uttrykk som amatørgenealogen møter i arkivaliene, i sagaen og i litteraturen for øvrig når han søker inn i genealogiens og personhistoriens rike verden, hvor mennesket gjenspeiles i sin ve og velde og i organisk sammenheng med en større enhet.
Glossaren er kun beregnet på amatørgenealogens umiddelbare behov, hvorfor den er helt uten filologisk apparat.
Ordene tar vesentligst sikte på den «historiske» genealogi, men ellers er ordvalget noe vilkårlig, da det hovedsaklig er medtatt ord og uttrykk som utgiveren er blitt spurt om eller selv har ønsket definert og klarlagt, dog også supplert med en del ord elskverdig meddelt av andre.
Noen gamle stedsnavn er medtatt med henvisning til nutidens navn. Forklaringene er gjort så enkle og kode som mulig og gjelder i alminnelighet fortidens oppfatning. Blant flere tydninger er valgt den eller de som antas å ligge nærmest nærværende spesielle formål.
For nøkkelordenes vedkommende er eldre tiders ortografi benyttet i stor utstrekning, da det er den amatørgenealogen oftest støter på. I latinske ord er f.eks. brukt formen ae og oe, i avledede ord æ og ø.
Ved ettersporing av de enkelte ord bør man alltid minnes de eldre rettskrivninger med c for k, stum h, qu for kv, -sion og -tion for -sjon, th for t, u og w for v, x for ks, æ for e, aa for å, dobbelt vokal osv. Vanlige forkortelser er satt i parentes etter nøkkelordet, men er for øvrig også ordnet i et eget avsnitt.
De gamle mynt-, mål-, vekt- og skyldenheter hadde verdier ofte skiftende etter tid og sted, og det i en ganske annen grad enn etterfølgende kortfattede ordliste gir uttrykk for. Omregningen til våre dagers verdienheter er ofte usikker og omtrentlig. Se for øvrig nærmere i «Nordisk kultur» XXIX, Mynt, og XXX, Mål og vekt, begge Oslo 1936.
Utførligere orientering om gammelnorske ord fins bl.a. i Keyser og Munch: «Norges gamle love» 1. rekke V, Kristiania 1895, med glossarium av Ebbe Hertzberg, og i 2. rekke I b, Kristiania 1912, med ordliste av Osc. Alb. Johnsen.
Eldre norsk-danske ord defineres bl.a. i O. Kalkar: «Ordbog over det ældre danske sprog» I–V, København 1881–1918, og i «Ordbog over det danske sprog» I flg., København 1919 flg. (hittil 21 bind til «stivøjet». Latinske og andre fremmedord fins i de vanlige ordbøker. Angående kronologiske begrep og datering etter eldre tiders kirkelige betegnelser se statsarkivar Einar Jansen: Tidsregningen i Norge efter reformasjonen – i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, X. bind, 2. hefte, 1945.»» {{#if:|– }}| | «Denne glossar med forklaringer for ca. 2400 ord og uttrykk er utarbeidet som tillegg til undertegnedes «Ættegransking» som utkom 1943, og er å betrakte som et første forsøk på å samle og forklare en del ord og uttrykk som amatørgenealogen møter i arkivaliene, i sagaen og i litteraturen for øvrig når han søker inn i genealogiens og personhistoriens rike verden, hvor mennesket gjenspeiles i sin ve og velde og i organisk sammenheng med en større enhet.
Glossaren er kun beregnet på amatørgenealogens umiddelbare behov, hvorfor den er helt uten filologisk apparat. Ordene tar vesentligst sikte på den «historiske» genealogi, men ellers er ordvalget noe vilkårlig, da det hovedsaklig er medtatt ord og uttrykk som utgiveren er blitt spurt om eller selv har ønsket definert og klarlagt, dog også supplert med en del ord elskverdig meddelt av andre. Noen gamle stedsnavn er medtatt med henvisning til nutidens navn. Forklaringene er gjort så enkle og kode som mulig og gjelder i alminnelighet fortidens oppfatning. Blant flere tydninger er valgt den eller de som antas å ligge nærmest nærværende spesielle formål. For nøkkelordenes vedkommende er eldre tiders ortografi benyttet i stor utstrekning, da det er den amatørgenealogen oftest støter på. I latinske ord er f.eks. brukt formen ae og oe, i avledede ord æ og ø. Ved ettersporing av de enkelte ord bør man alltid minnes de eldre rettskrivninger med c for k, stum h, qu for kv, -sion og -tion for -sjon, th for t, u og w for v, x for ks, æ for e, aa for å, dobbelt vokal osv. Vanlige forkortelser er satt i parentes etter nøkkelordet, men er for øvrig også ordnet i et eget avsnitt. De gamle mynt-, mål-, vekt- og skyldenheter hadde verdier ofte skiftende etter tid og sted, og det i en ganske annen grad enn etterfølgende kortfattede ordliste gir uttrykk for. Omregningen til våre dagers verdienheter er ofte usikker og omtrentlig. Se for øvrig nærmere i «Nordisk kultur» XXIX, Mynt, og XXX, Mål og vekt, begge Oslo 1936. Utførligere orientering om gammelnorske ord fins bl.a. i Keyser og Munch: «Norges gamle love» 1. rekke V, Kristiania 1895, med glossarium av Ebbe Hertzberg, og i 2. rekke I b, Kristiania 1912, med ordliste av Osc. Alb. Johnsen. Eldre norsk-danske ord defineres bl.a. i O. Kalkar: «Ordbog over det ældre danske sprog» I–V, København 1881–1918, og i «Ordbog over det danske sprog» I flg., København 1919 flg. (hittil 21 bind til «stivøjet». Latinske og andre fremmedord fins i de vanlige ordbøker. Angående kronologiske begrep og datering etter eldre tiders kirkelige betegnelser se statsarkivar Einar Jansen: Tidsregningen i Norge efter reformasjonen – i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, X. bind, 2. hefte, 1945.» |  |
| {{#if:|– {{{2}}}}}{{#if:| [[q:{{{side}}}|Mer på Wikiquote]]}} | ||
| {{{comment}}} | ||
Rettigheter
Norsk Slektshistorisk Forening fikk 9. juni 2015 tillatelse av Cato Krag-Rønnes datter Bodil Gjetanger (1940–2018)<ref>Dødsannonse i Aftenposten 31. oktober 2018 nr. 304 s. 29.</ref> til å publisere ordforklaringene fra «Ordliste for ættegranskere»<ref>«Ordliste for ættegranskere».</ref> på Slektshistoriewiki. Det eneste vilkåret hun satte var at det ikke skulle kunne utnyttes kommersielt.
Uavhengig av ovennevnte ordliste skrev Terje A. Tetmo i 1999 en oppdatert versjon, «Ordliste for slektsforskere<ref>«Ordliste for slektsforskere».</ref> på det nå nedlagte forlaget Grøndahl & Dreyer. Men det er altså den opprinnelige utgaven NSF har fått tillatelse til å utnytte (dog redigert med oppdatert skrivemåte for noen av uttrykkene i klammeparentes).
Kort prosjektbeskrivelse
Ordlisten vil bli lagt inn i tabellarisk form (se lenker fra den alfabetiske innholdsfortegnelsen nedenfor) med en artikkel for hver bokstav. Det opprinnelige oppslagsordet vil bli brukt, men der ordet er forskjellig fra dagens offisielle skrivemåte, vil dagens skrivemåte bli lagt inn i klammeparenteser. Eventuelle kommentarer vil også bli lagt i klammeparenteser.
Det må understrekes at ordlisten hovedsakelig gjengis slik den ble publisert. Det betyr at det vil forekomme ord og uttrykk som i dag kan virke utdaterte eller oppleves støtende, som for eksempel forklaringen for ordet mulatt. Det må ikke tolkes slik at wikiadministrasjonen går god for bruken av slike uttrykk, men er kun å regne som uttrykk for en policy om å gjengi boken slik den ble publisert, fordi boken i all hovedsak fortsatt er av stor verdi når det gjelder forklaringer av gamle ord og uttrykk som man støter på i slektsforskningen.
For at det skal bli enkelt å komme seg videre til andre bokstaver i ordlisten legges innholdsfortegnelsen både øverst og nederst i den enkelte bokstavartikkelen. Når det forekommer uttrykk der det første ordet er identisk med det foregående, har Krag-Rønne som regel erstattet første ord i etterfølgende uttrykk med tankestrek, mens wikiadministrasjonen for lesbarhetens skyld har skrevet det første ordet fullt ut. En del «subuttrykk» er tilsvarende flyttet fra andre kolonne til egne oppslagsord, også dette for lesbarhetens skyld. Forkortelsene er gjengitt etter (datidens) Krag-Rønnes språkbruk, men overgflødig luft er fjernet (lik dagens standard).
I tilfelle oppslagsordet allerede har egen artikkel, er det lagt inn lenke til dette.
Grunnlagsmaterialet er en skannet bok, og pdf-filen er deretter OCR-behandlet slik at den er blitt søkbar. Feil kan oppstå under denne prosessen, men de aller fleste er oppdaget og rettet under redigeringen. Rett gjerne opp hvis du ser noe feil (men dobbeltsjekk med Bokhylla-versjonen<ref>Bokhylla.no.</ref> først), eller si ifra på diskusjonssiden eller direkte til administrasjonen.
Det må også understrekes at noen forklaringer var korrekte da boken ble utgitt, men er ikke nødvendigvis gyldig i dag. Slike forekomster bør følges opp med eget oppslagsord og nærmere forklaring. Lenke skal da lages av oppslagsordet. Det er dessverre ikke nødendigvis slik at alle forklaringene er så umiddelbart innlysende som ønskelig. Da bør man opprette en egen artikkel (lenke lages som sagt av oppslagsordet) med en mer utførlig forklaring (og med lenke tilbake til Krag-Rønnes ordliste). I en slik artikkel må kildene for ordforklaringen oppgis, og man bør passe på at ev. åndsverksrettigheter ikke krenkes.
Prosjektet ble ferdigstilt 30. oktober 2018.
Alfabetisk innhold
- Ordliste for ættegranskere – A
- Ordliste for ættegranskere – B
- Ordliste for ættegranskere – C
- Ordliste for ættegranskere – D
- Ordliste for ættegranskere – E
- Ordliste for ættegranskere – F
- Ordliste for ættegranskere – G
- Ordliste for ættegranskere – H
- Ordliste for ættegranskere – I
- Ordliste for ættegranskere – J
- Ordliste for ættegranskere – K
- Ordliste for ættegranskere – L
- Ordliste for ættegranskere – M
- Ordliste for ættegranskere – N
- Ordliste for ættegranskere – O
- Ordliste for ættegranskere – P
- Ordliste for ættegranskere – Q
- Ordliste for ættegranskere – R
- Ordliste for ættegranskere – S
- Ordliste for ættegranskere – T
- Ordliste for ættegranskere – U
- Ordliste for ættegranskere – V
- Ordliste for ættegranskere – W
- Ordliste for ættegranskere – Y
- Ordliste for ættegranskere – Z
- Ordliste for ættegranskere – Æ
- Ordliste for ættegranskere – Ø
- Ordliste for ættegranskere – Å
- Ordliste for ættegranskere – Forkortelser i litteratur og arkivalier
NB! Det finnes ingen oppslagsord under bokstaven X, kun i kapitlet Ordliste for ættegranskere – Forkortelser i litteratur og arkivalier.
