Gravplasser – ordforklaringer
Revisjon per 16. aug. 2022 kl. 18:30 av Dag T. Hoelseth (diskusjon | bidrag)
Dette er en liste over ordforklaringer tilknyttet gravplasser.<ref>Definisjonene er – hvis annet ikke er oppgitt – hentet fra vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo (Norsk Lovtidend). Definisjonene brukes jevnt over i gravplassvedtektene alle kommunene i Norge og bygger på gravplassforskriften og gjelder dermed ikke særskilt for gravplassene i Oslo kommune.</ref>
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Anonym grav | Grav hvor gravens plassering bare er kjent for gravplassmyndigheten. Det er ingen mulighet for navnepåføring.<ref>Forskrift 2. mars 2022 nr. 478 om vedtekter for gravplassene, Bærum kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 29. mars 2022.</ref> Se også Anonym minnelund under. |
| Anonym minnelund | Særskilt avsatt område inne på gravplass for anonym gravlegging av urner. Ved anonym gravlegging er gravens plassering bare kjent for gravplassmyndigheten og pårørende får ikke vite hvor avdøde er gravlagt.<ref>Se eksempelvis også forskrift om gravplassvedtekter, Notodden kommune, Vestfold og Telemark (Lovdata.no).</ref> |
| Barnegrav | I gravplassforskriften for Lørenskog kommune definert som grav med kister med lengde mindre enn 120 cm.<ref>Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022.</ref> I tilsvarende forskrift for Kragerø kommune står det at dimensjonen på gravminnet er begrenset til 80 cm høyde, 40 cm brede, 30 cm dybde og totalt 0,04 kbm (maksimalt 120 kg).<ref>Forskrift om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken § 11 kunngjort i Norsk Lovtidend 4. mars 2022.</ref>,<ref>I rundskriv P-2012-12 fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet datert 18. desember 2012 står det ellers om barnegrav i merknaden til gravferdsforskriften § 13 (nå gravplassforskriften § 13): «Med bakgrunn i begrenset areal på gravplasser i områder med stor muslimsk befolkning, og at barnegraver er et ønske fra de muslimske miljøene, åpnes det for at det i gravplassvedtektene kan gis anledning til å fravike størrelseskravet til kistegraver. Forutsetningen er at ordningen på disse feltene tilbys som et valgfritt alternativ til gravlegging i alminnelig grav, og det må gis klar informasjon om at valg av dette alternativet utelukker senere bruk av graven til voksengrav. Det er ikke departementets hensikt å åpne for redusert bruk av graver med voksenstørrelse som følge av generell plassmangel på gravplassen.»</ref> |
| Betongkum | Begrepet brukes om gravlegging i gravkammer iht. romfolkets tradisjoner, da kisten ikke må berøre jord. Begrepet gjelder spesielt for romfolkets eget gravfelt på Alfaset gravlund i Oslo og er nærmere beskrevet i i Oslos gravferdsvedtekter § 14.<ref>Vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo § 14 (Lovdata.no).</ref> |
| Feste | Avtale om feste av grav mot betaling av festeavgift. |
| Fester | Ansvarlig for fri grav, eller kontraktspart som fester/leietaker i en festeavtale. |
| Festetid | Avtaleperioden for feste av grav mot betaling av festeavgift. |
| Fri grav | Grav til kommunens innbyggere som kan rådes over uten avgift, i 20 år fra gravlegging eller så lenge den er fredet. |
| Frittliggende grav | Graver spredt i terrenget uten at de er ordnet i rekker. |
| Fredningstid | Tidsrom fra siste gravlegging til graven eller plass i graven tidligst mulig kan gjenbrukes til ny gravlegging. |
| Gravplass | Et livssynsnøytralt fellesbegrep<ref>Se bl.a. «1 Proposisjonens hovedinnhold» i Prop. 81 L (2010–2011).</ref> for kirkegård, gravlund (gravplass som ikke ligger i direkte tilknytning til en kirke) og urnelund. Begrepet gravplass ble innført ved lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover,<ref>Lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover (Norsk Lovtidend).</ref> med ikrafttredelse 1. januar 2012.<ref>Jf. kgl.res. 26. august 2011 nr. 866 om ikrafttredelse av lov 26. august 2011 nr. 40 om endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover (Norsk Lovtidend). Unntaket var endringen i kirkeloven § 25 tredje ledd tredje punktum, som trådte i kraft 1. september 2011.</ref> Lovtittelen ble samtidig endret fra lov om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravferdsloven). Lovtittelen ble igjen endret til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassloven) ved trossamfunnsloven,<ref>Lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) (Norsk Lovtidend), se § 24 pkt. 5.</ref> med ikrafttredelse 1. januar 2021.<ref>Jf. kgl.res. 24. april 2020 nr. 855 om delt ikraftsetting av lov 24. april 2020 nr. 31 om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven) (Norsk Lovtidend).</ref> |
| Gravplassmyndigheten | Vanligvis kirkelig fellesråd i kommunen. I noen kommuner, for eksempel Oslo, er myndigheten delegert fra kirkelig fellesråd til kommunen.<ref>Gravferdsetaten i Oslo kommune (sist besøkt 6. mars 2022).</ref> Kommuner som har kommunal gravferdsforvaltning per 2022 er Bærum, Sandefjord, Modum, Vennesla og Gjesdal.<ref>«Gravplassforvaltning - et offentlig ansvar», Kirken.no/Oslo bispedømme (sist besøkt 6. mars 2022).</ref> |
| Gravsted | To kistegraver ved siden av hverandre/kistegrav med reservert sidegrav, tilhørende samme fester. |
| Gravustyr | Gravminne og alt som festes til dette, samt bedramme og bedplate.<ref>Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022.</ref> |
| Kistegrav | Grav hvor det gravlegges kister og urner. I gravplassvedtektene for Bærum står det også om Festet kistegravsted: To eller flere enkle kistegraver som er festet sammen.<ref>Forskrift 2. mars 2022 nr. 478 om vedtekter for gravplassene, Bærum kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 29. mars 2022.</ref> |
| Kolumbarium | Se urnevegg. |
| Navnet minnelund | Særskilt avsatt område inne på gravplass for gravlegging av urner, hvor navn på de gravlagte påføres et felles gravminne. |
| Ordinær urnegrav<ref>Begrepet brukt i flere kommunale gravplassvedtekter, eksempelvis i forskrift om gravplassvedtekter, Notodden kommune, Vestfold og Telemark (Lovdata.no), men ikke i vedtekter 13. november 2018 nr. 1687 for gravplassene, Oslo kommune, Oslo (Norsk Lovtidend).</ref> | Grav til askeurne med plass til fire urner, jf. gravplassforskriften § 14.<ref>Forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) § 14 (Lovdata.no).</ref> |
| Rammegrav | Eldre graver med innramming av stein eller gjerde. |
| Uendelig fredning | Grav som belegges med uendelig fredning kan ikke gjenbrukes. |
| Unavnet minnelund | Plassering av urnen er kjent. Pårørende kan delta ved urnenedsettelse. Det er ingen mulighet for navnepåføring.<ref>Forskrift 2. mars 2022 nr. 478 om vedtekter for gravplassene, Bærum kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 29. mars 2022.</ref> |
| Urnegrav | Grav hvor det kun gravlegges urner. |
| Urnesirkel | Urnegrav med plass til 2–4 urner med like, valgte gravminner. Gravminnene er satt i en sirkel med beplantning innenfor.<ref>Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022. Foreløpig er ikke definisjonen gitt i andre gravplassforskrifter, men det betyr ikke nødvendigvis at andre gravplasser enn Lørenskog ikke har lignende måter å plassere urnegravene på.</ref> |
| Urnevegg | Vegg eller byggverk på gravplass med plass til askeurne i lukkede nisjer, jf. gravplassforskriften § 15b.<ref>Forskrift 14. desember 2021 nr. 3560 om endring i forskrift om gravplasser, kremasjon og gravferd (urnevegg osb.) (Norsk Lovtidend), jf. forskrift 10. januar 1997 nr. 16 til lov om gravplasser, kremasjon og gravferd (gravplassforskriften) § 15b (konsolidert versjon, Lovdata.no).</ref> Urne i urnevegg skal tåle oppbevaring i minst 100 år. På urnevegg påføres navn og data på den gravlagte utenpå den enkelte nisje. Nærmere bestemmelser gis i vedtektene for gravplassen. I urnevegg kan grav festes når det har gått 20 år etter gravleggingen. Etter festetidens utløp eller dersom graven ikke festes etter fredningstiden, omlegges aske fra urnevegg i urne i samsvar med gravplassforskriften § 31 og gravlegges anonymt på gravplass i kommunen. Urnevegg ble ikke lenger tillatt brukt da gravferdsloven (1997) trådte i kraft 1. januar 1997,<ref>Jf. kgl.res. 7. juni 1996 nr. 529 om ikrafttredelse av lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd (gravferdsloven) (Norsk Lovtidend).</ref> men ble igjen tillatt ved lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.)],<ref>Lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.).</ref> med ikrafttredelse 30. desember 2020.<ref>Jf. kgl.res. 27. november 2020 nr. 2486 om ikraftsetting av lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) (Norsk Lovtidend). I praksis trådte loven i kraft 1. januar 2021, som også var den opprinnelige ikrafttredelsesdatoen, jf. kgl.res. 23. juni 2020 nr. 1281 om ikraftsetting av lov 23. juni 2020 nr. 97 om endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.) (Norsk Lovtidend), men fordi man ville unngå at diverse begrepsendringer i gravplassloven gitt ved ny trossamfunnslov skulle bli «overkjørt» av endringene ved lov 23. juni 2020 nr. 97, ble ikrafttredelsestidspunktet endret.</ref> Ifølge artikkelen «Ønsker nye kolumbarier» (Gravplassen.no)<ref>Grønnestad, Kjetil S. «Ønsker nye kolumbarier», Gravplassen.no 14. mai 2020).</ref> var årsaken til at urnevegg ble avviklet i 1997 at det på slutten av 1900-tallet ikke var stor interesse for bruk av urnehallene, blant annet fordi urnehallene var lite tilgjengelige da de lå innendørs med fastsatte åpningstider. Ved høringen til ny gravferdslov var det dessuten full oppslutning om at urner bare skulle gravlegges i jord. Gjeninnføringen av urnevegg ble begrunnet med at «gravplasslovgivningen skal legge til rette for flere alternativer i møte med et mer mangfoldig samfunn og i møte med en ventet økning i antall dødsfall de neste tiårene», jf. bl.a. «Kapittel 1 Proposisjonens hovedinnhold» i Prop.86 L (2019–2020).<ref>Prop.86 L (2019–2020) Endringer i gravferdsloven mv. (urnevegg mv.).</ref> Urneveggene som i dag finnes i Narvik og Notodden<ref>Se bl.a. Grønnestad, Kjetil S. «Bygger landets første urnevegg på mange tiår», Gravplassen.no 20. mai 2021 og Bergin, Alf. «Tre urner står på vent i Notodden klare for innsetting i nyoppsatt urnevegg», Gravplassen.no 20. desember 2021. Jf. også Andersen, Bo Lilledal. «Stor interesse for stellefrie gravplassar. Her besøker Tore konas urne hver dag», Nrk.no 17. mai 2022.</ref> er utendørs og vil dermed ikke skape behov for ekstra vakthold og begrenset åpningstid. |
| Ventetegn | Oftest et kors, hjerte eller annet, med et navn på avdøde.<ref>Definisjonen er gitt i forskrift 1. oktober 2021 nr. 4034 om gravplassvedtekter, Lørenskog kommune, Viken, kunngjort i Norsk Lovtidend 2. august 2022.</ref> Et ventetegn er med andre ord en midlertidig gravmarkering brukt i tiden mellom gravleggingen og nedsettingen av gravminnet, som oftest med avdødes navn, fødselsdato og dødsdato. |
