Leganger (slekt)

Fra Slektshistoriewiki
Hopp til: navigasjon, søk
Fogden Peder Iversens våpen i segl 1720. Tegnet av Hans Krag.
Våpenets skjold fra Norske slektsvåpen (1969) og fargelagt senere.

Slekten Leganger er en norsk presteslekt, og den første kjente mannen skal ha vært Ivar Johannesen Flak i Norddalen på Sunnmøre. Hans sønn, borger i Trondheim Erik Iversen, skal ha vært far til Herr Erik Iversen som i 1596 var kapellan i Norddalen. Slektens sikre historie begynner imidlertid med hans sønn, prost og sogneprest til Leikanger Herr Erik Iversen Norddal (1591–1658). Hans sønn, Herr Iver Eriksen Leganger (1629–1702), var far til sogneprest til Leikanger Herr Iver Iversen Leganger (1680–1750) (linje I), og til prost og sogneprest til Os Herr Nils Iversen Leganger (1682–1747) (linje II).[1]

Fra en annen sønn av Herr Erik Iversen Norddal, prost og sogneprest til Hå Herr Peder Leganger (1638–1706), stammer en annen slekt, Steenbuch, idet hans sønn, prost i Romsdal, sogneprest til Veø Herr Erik Leganger (1679–1740) var far til prost og sogneprest til Melhus Herr Hans Steenbuch Leganger (1722–1800). Denne slekten tok Steenbuch som slektsnavn.[2] En sønn av Hans Steenbuch Leganger var Erik Johan Steenbuch (1766-1846),sogneprest i Eidanger, gift med Anne Hermine Hammond (1777-1868). Deres datter Anna Sophie Steenbuch (1800-1850) ble gift med Realf von Cappelen, eier av Borgestad gård, og de er besteforeldre til Anna Sophie (Sofie) Cappelen gift med statsminister Gunnar Knudsen.

Slektsvåpen

Slektsmedlemmer har i sine segl, bokeiermerker (ex libris) og på andre måter brukt et slektsvåpen, første gang av Iver Leganger (død 1702). [3] Våpenskjoldet har mange religiøse symboler og illustrerer at båndet mellom det himmelske og det jordiske blir kuttet av.

Slektsvåpenet kan heraldisk beskrives (blasoneres) slik: I sølv skjold en fremkommende grønn sky og fra den en naturfarget arm kledt i grønt, holdende en gull sabel som kutter et grønt bånd fra et rødt hjerte med vinger og belagt med et grønt latinsk kors, og til et venstreskråstilt grønt rikseple med gull bånd og kors, alt under en framkommende sølv sol med gull stråler og belagt med ordet Jahve i hebraiske bokstaver. Som hjelmtegn på hjelmen er det to sølv armer halvt kledt i rødt og holdende en seksoddet gull stjerne. Våpenskjoldet er også brukt med skyen fra skjoldets annen side.

Våpenet i alliansevåpen med Munthe er på et sølvbeger i Valdres Folkemuseum og gjengitt på Digitalt Museum. Våpnene er for Ludvig Christophersen Munthe, f. 1657, d. 1708, gift med Karen Iversdatter Leganger, f. 1668, d. 1702.

Referanser

  1. Norske Slægter 1915, s. 149–150.
  2. Norske Slægter 1915, s. 150.
  3. Hugo Høgdahl: Norske ex libris og andre bokeiermerker. Fra biskop Arne Sigurdsson til Gerhard Munthe, Oslo 1946, Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, side 25, og Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 153-154.

Litteratur

  • Personalhistorisk Tidsskrift 4. rekke, II. bind, s. 113. København.
  • Norske Slægter 1915, s. 149–151.
  • Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955, side 25
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag 1976), side 153-154.