Vi står sammen for fremtiden

Fra venstre: Generalsekretær Slekt og Data: Anne Schiøtz, Formann NSF: Rune Nedrud, Riksarkivar: Inga Bolstad.

Da jeg og Rune var på Kulturvernforbundets landsmøte i Halden ble det mye samtaler om forslaget til ny statistikklov. Grunnen var forenklingen av taushetsplikt, som i praksis ville kunne få store konsekvenser for alle som jobber med historiske kilder. Forenklingen kan i ytterste konsekvens føre til evig taushetsplikt, folketellingen 1910 vil forsvinne og alle yngre kilder som kommer inn under statistikklovens bestemmelser.

For oss var det derfor svært overraskende at ingen av organisasjonene eller institusjonene som faktisk jobber med historiske kilder var regnet som høringsinstanser. Hverken Riksarkivar, Arkivverket, Kulturvernforbundet eller foreninger for historikere, slektsforskere, heraldikere, lokalhistorikere eller andre ble spurt.

Vi har derfor sendt inn et høringssvar:

Norsk Slektshistorisk Forening mener:

  • Utvalgets forslag om forenkling av taushetsplikten vil få store negative samfunnshistoriske konsekvenser som ikke er utredet i NOUen.
  • Evig taushetsplikt vil påvirke Arkivverkets virksomhet og samfunnsoppdrag i en negativ retning.
  • Åpen tilgang til historisk kildemateriale er et viktig demokratisk prinsipp som bør opprettholdes.

 Om Norsk Slektshistorisk Forening

Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) er Norges eldste landsdekkende organisasjon for alle som er interessert i slektsforskning. Foreningens hovedmål er å publisere artikler og annen litteratur i den hensikt å øke kunnskapen og interessen for slektshistorie i Norge. Fra 1927 har Norsk Slektshistorisk Forening utgitt Norsk Slektshistorisk Tidsskrift (NST). Publikasjonen har status som vitenskapelig tidsskrift. Foreningen har et bibliotek med over 20 000 bøker og tidsskrifter om slektsforskning som ukentlig er åpent for publikum.

Nytt forslag vil ramme historisk forskning og kunnskap om vår fortid og kulturarv

NSF gir innspill fordi forslaget om ny statistikklov vil føre til at historisk forskning og kunnskap om vår fortid og kulturarv vil bli berørt.

NSF har ingen innvendinger mot utvalgets fem hovedforslag, men er derimot sterkt bekymret over manglende utredning av de konsekvensene som forslaget i kapittel 8.8 Beskyttelse av opplysninger, avsnitt 8.8.2 om taushetsplikt, side 86, vil gi.

«Taushetspliktbestemmelsen bør forenkles noe. Gjeldende rett bør endres ved at dagens opphør av taushetsplikt for virksomhetsopplysninger etter 60 år og personopplysninger etter 100 år fjernes. Bestemmelsen er lite forenlig med den europeiske statistikklovens bestemmelser om fortrolig behandling av statistiske data.»

En gjennomføring av forslaget i NOUen innebærer at taushetsplikten aldri vil opphøre, i motsetning til i dag. Dette vil ramme blant annet tilgangen til statistisk grunnlagsmateriale, blant annet folketellingene, og gi store negative konsekvenser for arbeidet til slekts- og lokalhistorikere, forskere, journalister, skoleelever, studenter og andre som benytter denne informasjonen i dag.

Folketellingene fra 1801 og frem til 1910 er i dag lett tilgjengelig via søk på Digitalarkivet.no og er noe av det mest etterspurte og brukte av alt arkivmateriale Arkivverket oppbevarer. Folketellingene er en av de viktigste primærkildene for å kvalitetssikre personopplysninger og dokumentere historien på en mest mulig korrekt måte.  Folketellingene og annet statistisk grunnlagsmateriale gir et unikt innblikk i samfunnet og samfunnsutviklingen, fra personnivå og husstand til undersøkelser om yrkessammensetning og sosiale vilkår. Dette er en viktig del av den digitaliserte kulturarven som regjeringen er opptatt av.

Personvernet er godt ivaretatt

Fordelen med folketellingene er at likeartede opplysninger for befolkningen er samlet på ett sted. De færreste opplysningene i folketellingene er sensitive, og liknende personopplysninger finnes også fritt tilgjengelige i annet arkivmateriale.

Arkivverket, ved Riksarkivaren, har lang erfaring med å utøve skjønnsmessig vurdering av utvidet taushetsperiode i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Personvernet blir på denne måten ivaretatt på en god måte. Det bør tillegges Riksarkivaren å avgjøre om noen enkeltopplysninger skal ha forlenget taushetsplikt.

Vi ser det som svært uhensiktsmessig at statistikkloven foreslåes mer restriktiv enn den nye personvernsforordningen (GDPR). Sammenlignet våre nordiske naboland har Norge i dag lengst sperrefrist på publisering av folketellingene.

 Et viktig demokratisk prinsipp

Åpen tilgang til historisk kildemateriale er et viktig demokratisk prinsipp. Om det kun er personer med formell kompetanse som skal få innsyn på grunnlag av forskerkompetanse eller innenfor forskningsprosjekter, vil tilfanget til slekts- og bygdebøker reduseres. Slektsforskning og lokalhistorie gir kunnskap om egen historie, styrker identitetsfølelsen og hjelper oss å forstå fortiden og utfordre samtiden. Kunnskap om egen historie gir gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte. Uten slekts- og lokalhistorie risikerer vi at viktig samfunnshistorie går tapt.

NSF ber om at forslaget om evig taushetsplikt ikke gjennomføres.

Vi viser ellers til høringsutalelser fra blant annet Arkivverket, Fagrådet i historie, Slekt og Data, Den norske historiske forening – HIFO, Norges Kulturvernforbund, Norsk Heraldisk Forening og Landslaget for Lokalhistorie.

No Comments Yet.

Leave a comment

You must be Logged in to post a comment.