Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1988-2002.
INNHOLD:
- Grunnordet «adel»
- Grunnordet «edel»
- Grunnordet «fri»
- Grunnordet «frelse»
- Grunnordet «byrd»
- Grunnordet «dannet»
- Fornumstig og hederlig
- Grunnordet «ærlig»
- Kombinasjonen «ærlig» og «velbyrdig»
- Øvrige uttrykk
Forord
I denne fortegnelsen er det gjort forsøk på å samle en del belegg av alle de typer predikater og titulatuter som anvendes i Norges rike i senmiddelalder og tidlig nytid. Kildebeleggene er tatt ut ifra norske kildeutgaver (jfr. Adelsprosjektet, Kilderegister), og er stort sett fra tidsperioden 1500-1599. Formålet er å vise det meget store utvalget av forskjellige predikater. Registeret tar naturligvis ikke sikte på fullstendighet, verken hva angår utvalg av predikater eller beleggslister for de ulige oppslagsord. Som leserne vil kunne observere, vil de enkelte personer finnes igjen under de ulike oppslagsord. Ved senere å følge de ulike personer fra tittel til tittel vil vi kunne danne oss et klarere bilde av de ulike personenes sosialt posisjon og stilling i datidens norske samfunn. Personene fra dette registeret kan kobles mot de personene som er representert i registerene over adelige setegårder, adel ved hyllinger, osv.
Det må presiseres at ikke alle de oppførte personene i dette registeret kan kalles adelige. Hensikten er at vi gjennom studium av tittel-bruken i sin helhet skal kunne skille de adelige fra de ikke-adelige. Som det vil fremgå av registeret er det her tatt med en del predikater som også anvendes om andre økonomiske og sosiale grupper enn de adelige. Hvis også adelige imidlertid er omtalt med slike ord, er disse ordene registrert.
1. Grunnordet «adel»
AV ADEL
Uttalelser ved Herredagen 1599 om Jon Benkestokk (død) og hans ufrie kvinne, nevnes hans barn. vare fri og af adel (NHD 1599 s. 182).
En av Adel ved navn Jens Pedersson, 1580 (NRR II s. 392).
Her Peder Simenson Cragius hues fader var een raadmand vdi Bergen fød aff Adel, 1564 (Absolon, s. 68).
en bonde Peder Tordsen i Restad og er samme Peder av adel, fører skjold, hjelm og en lakserumpe i skjoldet (Biskop Jens Nilssønns Visitatsberetning, s. 174).
AV GOD ADEL
hustrw Maritte aff god Adel vdi Norrige, 1565 (Absolon, s. 84). Hun var 1. gang g.m. væpner Finn Hansson (Kruckow), 2. gang g.m. væpner Jens Persson til Tjøtta.
AV GOD GAMMEL ADEL
Salmund fød i Quinheret af godt gammel adell, oc er slecht til Christofer Trondsøn, han ble hengt i 1567 (Absolon, s. 128).
AV STATTELIG ADEL
bor en gammel frue, fru Margrete Hardenberg aff stattelige adell, paa en gaard heder store Lundestad (Jens Nilssønns Visitatsberetning, s. 242 f).
AV ADELIG STAMME
Om Torbjørn Torbjørnsson (d.y.), menn hannd sinn retteligh adeligh stamme och herkombst burde at giørre beuisszligh«, s. 91. effterdj hannd schall werre aff goed adeligh stamme baade paa fædernne och møedernne«, s. 92. Utførlig dom for Herredagen på Akershus 1616 juli 31, NHD 1616, s. 89-93.
IKKE AV GOD ADEL (men dog av adel allikevel – – )
Om erkebiskop Olav Engebretsson: Erckebispen oc her Vincents Lunge var nogen gamel had emellom, 1. for at her Vincents haver kast hannom en gang for, at hand ej var aff god adel, huilcket oc sandhed var, fordi hans fader blef nobiliterit aff C 1.mo. Viffert Seefelds 32 Ahner af Axel Jørgensen Urne, meddelt (og utgitt) av A. Thiset, Personalhistorisk Tidsskrift, 6. Række, 4. Bind (København 1913), kapitlet om fru Else Nielsdatter til Tustrups aner, s. 228. At Engebret (Gunnarsson) ble nobiliteret av Christiern I, innebærer altså at den senere erkebiskopen Olav Engebretsson var født adelig. Som Vincent Lunge derimot framholdt, var han allikevel ikke av «god adel» – brukt i betydningen «gammel adel» – kun adel, eller «ny adel» som vi nå kan kalle det. (Fru Else ætter fra Thames Roed til Varstgård, en bror av Tord Roed. Historien, som må bygge på skriftlige forelegg, ble av Axel Urne (1598-1653) flettet inn for å kaste lys over Tord Roed.)
(Finnes det ikke et tilsvarende kildebelegg om at høvedsmannen på Bergenhus på beg. av 1500-tallet, Laurits Hansson, «ikke var av god adel»?)
ADELSMANN
dend acteste och forstandeste adels mand, som er der noren fiæls, herr Claus Billes uttalelser om Trond Benkestokk (Torleivsson), 1541 (DN XVI nr. 606).
EN BONDE (…) AV ADEL
en bonde Peder Tordsen i Restad og er samme Peder av adel, fører skjold, hjelm og en lakserumpe i skjoldet (Biskop Jens Nilssønns Visitatsberetning, s. 174).
2. Grunnordet «edel»
EDLING
EDELMANN
at ther haffuer boed paa for.ne Gaarden een edelmand, wed naffn her Oluff Nielssønn, som bleff slagenn i Munckeliffs closter j Bergen (NSaml I s. 340, 1590-tallet). Jfr. «Herremann».
een Norsk Edelmand Anders Green, notis fra 1747 bakpå adelens privilegiebrev av 1591 (Aktstykker til de norske stændermøders historie III s. 305).
AV EDEL BLOD
den lofflige mand och herre, Mester Geble Pedersson, fød aff Eddel blod, 1564 (Absolon, s. 65).
EDEL OG VELFORSTANDIG MANN
Morten Mikkelsson, Bergen 26.8 1573 (NMag I s. 510).
EDEL JOMFRU
en eddel jomfrw, Matz Steensons dotter, 1567 (Absolon, s. 128).
EDEL OG VELBYRDIG
ædel og velbyrdig hustru Margrete, Hans Pederssøns efterleverske, samt ædel og velforstandig mand Morten Mikkelssøn og hustru ædel og velbyrdig Dorethe Pedersdotter (ikke bokstavrett). Bergen 26.8 1573 (NMag I s. 510). = Maritte Pedersdotter (?), væpner Hans Persson til Tjøtta, Morten Mikkelsson og Dorete Persdotter til Flateråker (søster til Hans Persson og Jens Persson til Tjøtta).
3. Grunnordet «fri»
FRI
vare fri og af adel, om Jon Benkestokks barn, 1599 (NHD 1599 s. 182).
FRIFOLK
Melø hovedgård, og alltid har vært brukt av frifolk, medens nu bygningene er forfallen, brukes til avlsgård inntil man den akter at reparere (Frederik Lange til Fritsøes jordebok 1639, rostjenestetaksasjonen).
UFRITT FOLK
ufritt folks hender, 1529 (DN VIII, nr. 598).
UFRI KVINNE
Jon Benkestokk (død) og hans ufrie kvinne (NHD 1599 s. 182).
UFRI MANN
Torbjørn Torbjørnssønns mor, hustru Inger Jørgensdatter, hadde etter hans fars død giftet seg med en ufri mann: effterdj bemellte hanns moeder sig effter hanns affganngnne faders døedt med wfri mannd befriet haffde (NHD 1616, s. 90).
FORELDRES FRIHET
Følgene for Torbjørn Torbjørnsson var at «hannd sinn frihedt for hannom schulle beuiszr», s. 90. thill med hannd sinn forældris frihed med beuissze schulle, s. 90. Torbjørn Torbjørnsson ble sammen med sin mor blandt adelen taksert for en rytter, s. 90. Videre: om sinne forælldris frihed. Utførlig dom for Herredagen på Akershus 31.7 1616 (NHD 1616, 89-93, her s. 90).
FRIBORNE MENN
Nils Persson og broren Jes Persson [væpnet bein], sønner til Peder Nilsson, brorsønner til herr Olav Nilsson ([væpnet bein] død 1455): friborna männ och fødda i Norge (Jan Liedgren, Släkt och Hävd 1970-71, s. 492-405, kilde er Olaus Petri).
FRIBORENT FOLK
I følge et vitnebrev utferdiget i Aremark 12.4 1498 (DN XV nr. 122, etter orig. i RA, fra DRA 1937, N Saml 3, fasc 6.9) var Ingemar Asbjørnsson en Dandsvend og hans fader er af godt fribaarent Folk paa Dall (i Sverige).
4. Grunnordet «frelse»
AV FRELSE
FRELSEMANN
5. Grunnordet «byrd»
VELBOREN MANN
Mange belegg på 1400-tallet.
Ulv Jonsson [rose] 1465 (DN ).
Jon Marteinsson ([stjerne] på Sørum) kalles 1382 hederlikom manne oc vælbornom (DN II nr. 477).
VELBOREN KVINNE
Mange belegg på 1400-tallet.
VELBYRDIG
Anders Nilsson til Kroken, Bergen 17.6 1562 (DN V nr. 1134).
Titulaturen velbyrdig er meget utbredt på 1600-tallet.
VELBYRDIG SVENN
Hans Dringelberg, fogd over Bragernes len, 1545 (DN V nr. 1113).
welbyrdig sven Stig Skafsen, 1539 (DN XXI nr. 843).
Karl Knutsson til Giske væpner, Trondheim 29.6 1516 (DN I nr. 1049).
VELBYRDIG MANN
Jacob Mouritsson i Skåne, 1546 (DN V nr. 1115).
Amund Jonsson (Evje-ætten) av våpen, 9.3 1499 (DN I nr. 998).
VELBYRDIG KVINNE
VELBYRDIG VISE OG VELFORSTANDIG MANN
Anders Christensson, borgermester i Bergen, 6.9 1570 (DN VI nr. 805).
Axel Fredriksson til Lenes, Bergens og Gulatings lagmann, Bergen 6.9 1570 (DN VI nr. 805).
6. Grunnordet «dannet»
DANNESVENN
I følge et vitnebrev utferdiget i Aremark 12.4 1498 (DN XV nr. 122, etter orig. i RA, fra DRA 1937, N Saml 3, fasc 6.9) var Ingemar Asbjørnsson en Dandsvend og hans fader er af godt fribaarent Folk paa Dall (i Sverige).
DANNEMANN
Jorenn Anndersønn tiill Fedtt aff wabenn, dannemann, Kaupanger 1565 (DN XII nr. 681).
DANNEKVINNE
7. Fornumstig og hederlig
VELLÆRD MANN
herr Jon Guttormsson, kannik i Stavanger (tidligere superintendent), 1565 (DN VI nr. 803).
HEDERLIGE MANN
herr Jon Pakke, 1554 (DN IV nr. 1134).
Jon Marteinsson ([stjerne] på Sørum) kalles 1382 hederlikom manne oc vælbornom (DN II nr. 477). Ellers kalles han hæidærlighom manne 1397 (DN I nr. 557), hedherlikin man ok ærlikin 1382 (DN II nr. 470).
HEDERLIG KVINNE
hustru Botilda Pedersdotter og hustru Marita Pedersdotter på Løvøy, Trondheim 9.1 1548 (DN XI nr. 674).
Margrete Jonsdotter (Evje-ætten), 1548 (DN I nr. 1111).
FORNUMSTIGE MANN
Gunvald Christensson, (Brunlanes) 1563 (DN VI nr. 799).
VELFORNUMSTIG MANN
Mats Bugården, 1552 (DN V nr. 1126).
8. Grunnordet «ærlig»
ÆRLIG
Jon Marteinsson ([stjerne] på Sørum) kalles 1382 hedherlikin man ok ærlikin (DN II nr. 470).
ÆRLIG GODT FOLK
«Hemming Hemmingson Duffue fød vdi Norrige i Sundhordelandt aff got erligt folck til moderen aff Teisteslechten, hans fader tiente bysperne i pauedomet», 1564 (Absolon, s. 73).
ÆRLIG SVENN
erlig svend Peder Iversson (i Aspa), 1564 (DN XXI nr. 1121).
ÆRLIG MANN
Anbjørn på Gille, bror til her Truls kannik i Stavanger, 5.7 1554 (DN VI nr. 782).
Erlige mann Nils Svensson av våpen, boendes i Skogbygden på Solum, 1544 (DN XVI nr. 615). (At) erlig mann Nils Svensson på Solum, 1546 (DN XVI nr. 623).
erlig mann Ouden Torsteinsson (Aspa-ætten, på Veien), 1564 (DN XXI nr. 1121).
ÆRLIGE MENN
«erlige mendtt riddermandz mend och laugmendtt», uttrykk brukt 27.4 1552 (DN II nr. 1156), om adelsforsamlingen i Oslo 30.6 1552 (DN II nr. 1157). I sistnevnte brev kalles de «væpnere».
ÆRLIG OG FORSTANDIG MANN
Aslak Engelbretsson, Bergen 10.8 1549 (DN II nr. 1151).
Sjurd Askildsson på Nes i Strandebarm skiprede i Sunnhordland, 10.12 1570 (DN X nr. 770).
ÆRLIGE OG VELFORSTANDIGE SVENN
erl. og velforstandige svend, Christoffer Andersson (i Kaupanger), ca. 1565? (DN XXI nr. 1123, brevet bør omdateres til ca 1560 pga. titulaturen).
ÆRLIG OG VELFORSTANDIG MANN
Christoffer Andersson (til Kaupanger), Kaupanger 1565 (DN XII nr. 681).
ÆRLIG OG BESKJEDELIGE MANN
Torstein Eriksson (Aspa-ætten, på Veien), 1528 (DN XXI nr. 753).
ærligh och beskedeligh man Maans Trvellsson, Hammer 1511 januar 20, DN II nr. 1038. Han er lik Mons Trulsson av våpen til Vi.
ÆRLIG OG VELAKTET
ÆRLIG OG FORNUMSTIG
ÆRLIG OG FORNUMSTIG SVENN
Bertil Finne, fogd over Idd skiprede, 2.5 1554 (DN IV nr. 1134).
Mikkel Jenssønn, rigens kantzlers skriver, Kjøbenhavn 5.10 1555 (DN XII nr. 657).
ÆRLIG OG FORNUMSTIG MANN / MENN
Bjørn Mosbø, Brunkeberg sogn, Skien lagdømme, 1551 august 24 (DN VII nr. 776).
erl. og fornumstige mender, Simen Sivertsson (Sjurdsson) på Myklebust og Olav Jonsson på Skarbø, 1569 (DN XXI nr. 1138).
Aslak Engebrektsson, 1549 (DN II nr. 1151, sjekk).
Mons Trulsson av våpen, Gautestad 7.3 1521 (DN I nr. 1057).
ÆRLIG OG VELFORNUFTIG
Adrian Falkener, borgermester i Trondheim, 1549 mars 31 (DN II nr. 1150).
ÆRLIG OG VELFORNUMSTIG MANN / MENN
erl. og velfornumstig mand, Hans Lauritsson i Søvik, 1569 (DN XXI nr. 1137).
Claus Holst, Bergen 6.7 1565 (DN IX nr. 792).
Peter Petersson, Trondheim 31.3 1549 (DN II nr. 1150).
9. Kombinasjonen «ærlig» og «velbyrdig»
ÆRLIG OG VELBYRDIG
Bent Bille, høvedsmann over Tønsberg len, 1552 24/7 (DN I nr. 1115).
Christiern Munk, høvedsmann på Akershus, 1553 28/1 (DN IV nr. 1132).
Christoffer Eriksson (til Hananger), Bergen 1557 17/8 (DN I nr. 1120).
Christoffer Galle (Gauteson), høvedsmann på Steinviksholm, Austrått 1547 5/7 (DN I nr. 1108).
mester Henrik Nilsson, kannik i Trondheim, Austrått 1547 (DN I nr. 1108).
Jørgen Persson (staur) til Nervik, 1560 (DN I nr. 1122).
Knut Stensson, 1553 (DN IV nr. 1132).
Titulaturen ærlig og velbyrdig er meget utbredt på 1600-tallet, jfr. alle beleggene i Rostjenesten 1624-1648.
ÆRLIG OG VELBYRDIG SVENN
Laurents Markvordsson, tjener hos her Knut Rud, høvedsmann på Korsørhus, 1546 (DN V nr. 1115).
ÆRLIG OG VELBYRDIG MANN
Hans Pedersson til Tjøtta, 1565 (DN XI nr. 718).
Gaute Torbjørnsson (Dall) til Fimreite, RA-dipl. 1601 (Meddelelser fra Det norske Rigsarchiv, I, s. 135).
Erl.velb. mann Mester Torbern Olsson på Toten, 1564 (DN XXI nr. 1113).
Axel Gyntersberg, Bergen 1570 6/9 (DN VI nr. 805).
Dyre Sevaldsson (Dyre Sevaldssons ætt), lagmann i Opplandene, Hammer 8.6 1517 (DN I nr. 1052).
ÆRLIG OG VELBYRDIGE JOMFRU
thend gaffwe som erlig och welbyrdighe jomffrw, jomffrw Karine Alsdatther tiill Grebsingh salig mett gudh, Akershus 29.6 1552 (DN IV nr. 1131). = Jomfru Karine Alvsdotter (3 roser) til Grefsen.
Døde erlig og velbyrdig jomfru Søster Elisabet Persdotter, 1568 (Absolon, s. 139).
ÆRLIG OG VELBYRDIG KVINNE
erlig och velbyrdig qwinne frue Ingerdh Ottesdotter po Østrooth sind kere moder kerligen, brev fra Vincents Lunge 1531 (DN VIII nr. 657).
Erlig velb. kvinne hustru Ingred til Vide, 1552 (DN XXI nr. 975).
10. Øvrige uttrykk
HERREMANN
Och ther bodde enn herremand, wed naffn her Goutte paa Gordenn (dvs. Thalge land), NSaml I s. 340. Jfr. «Edelmann».
Palli skade herremandt, 1567. Absolon, s. 129. (Bodde kanskje på Retten i Kville.)
RIDDER
Eske Bille til Svanholm, bl.a. 1530.
Jeg Gude Galle ridder til Nijgard, 1536, DN XVI nr. 587. Gaute Galle til Nygård, 1548, DN I nr. 1111.
Hinrick Krwmedicke riddere till Brwnlag, 1500, DN V nr. 988, 989.
Jørgen Lykke til Overgård, 1568, DN IX nr. 797.
Otte Matsson ridder høvedsmann på kongsgården i bergen, 1494 (DN XXI nr. 665).
Jachim Griis ridder, Norges Rikes Råd, 1524 (DN VI nr. 696).
Vincencius Lunge, Gude Galle, Jachim Griis, 1524 (DN I nr. 1067).
Olav Galle 1524 (DN I nr. 1068).
STRENGE RIDDER HERR
(…) erlig og velbyrdig mann og strenge ridder her Claus Bille, høvedsmann på Båhus, 1546, DN XII nr. 609.
(…) erlig og velbyrdig mann streng ridder Her Lage Brade til Giske, Giske 1548, DN XII nr. 621; Oslo 1547, DN III nr. 1164.
(…) ærlige og velbyrdig mann strenge ridder her Knut Rud, høvedsmann på Korsørhus, 1546, DN V nr. 1115.
STRENGE HERR
(…) strenge herr Tage Tott, 1639, rostjenesten, jordebok, extract over setegårdene.
RIDDERMANNSMANN (RIDDERMADTSMANN)
Uttrykket erlige mendtt riddermendz mend och laugmendtt brukt 1552 27/4, DN II nr. 1156, om adelsforsamlingen i Oslo 1552 30/6, DN II nr. 1157, da de kalles væpnere.
(…) och hanuum imod riddermendtz mendtz, laugmendtz och andre gode mendtz domme dømpt och affsagt haffuer, NHD 1599 2/7, s. 7. Jfr. s. 12.
Jfr. NHD 1599 s. 308, om riddermendtsmends dom.
Wij effterscreffne Christoffer Huitfeld Høffuitzmand paa Bergenhuuss: Eriich Rosenkrantz: Trondt Benckestock oc Jon Teiste Ridderemendzmend:, Bergen 1547 juli 30, DN XII nr. 615, jfr. nr. 616-618. Etter dem nevnes ytterligere 4 adelsmenn. (hvem?)
(…) nevnt etter 2 riddere: Tord Rodt høffuitzman paa Bergenhus Riddermands mand Gottorm Nielssen udi bergen, hans bagge paa Steg item aa Wabenn Niels claussøn wdi Stawanger Oluff Mogenssøn y Trandheim Matz Størssøn paa Agdesiide laugmænd oc Anders hanssen borgermester i bergen, 1539, DN XXI nr. 847. Hans Bagge var væpner 1535, ordet «item» må vel forstås at Hans Bagge og Guttorm Nilsson forruten å være væpnere, også var riddermennsmenn (som Tord Roed). Av de øvrige var Anders Hansson væpner i 1547, Olav Mogensson nevnes vel også som væpner 1533. Lagmennene må vel alle ha vært væpnere, (noe annet er vanskelig å tenke seg på denne tiden) – men ikke riddermennsmenn.
MILITES
Nobilj a strennuo militi Eskero Bylle castellano Bergensi cum reuerencia et honore, 1530 (DN VIII nr. 633, i brev fra biskop Hoskuld Hoskuldsson).
HÅNDGANGEN MANN
Belegg hele perioden inntil slutten av 1500-tallet.
KNAPE
Kjell Tordsson av Hedemarken (til Tjerne), 1532, DN.
Flere belegg i DN samt NRJ V, 1568.
SVEIN
HOFFSINDE
Knut Knutsson (båt), 1498, DN.
OSS ELSKELIGE
Christoffer Galle, 1548, DN XII nr. 623.
Axel Gyntersberg, 1568 11/8, DN XII nr. 684.
VÅR MANN OG TJENER
Otte Brockenhuus (til Holme i Vigen), København 1551 19/10, DN XII nr. 635.
OSS ELSKELIGE VÅR MANN OG TJENER
NOBILES
Uttrykket «nobiles» brukt om adelsmenn, se Tegnelser over alle Lande fra 1535, trykt i Danske Magazin 3 R V, s. 61. Samme uttrykk, 1536, DM 3R VI, s. 116, 117.
«Nobilj ac strennuo militi Eskero Bylle castellano Bergensi cum reuerencia et honore», 1530, DN VIII nr. 633, i brev fra biskop Hoskuld Hoskuldsson.
JUNKER
junker Hans, d. 1466
junker Erik Rosenkrantz (1530-årene)