Norske adelige hovedgårder og setegårder ca 1400-1824: Innledning (1992)

Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1988-2002.


Oppgaven inneholder 2 grunnbegreper, Adel og setegård. Begge ord må forklares og defineres. Denne oversikten skal dekke antall gårder i perioden ca 1400-1824. Denne tidsinndelingen er valgt for å dekke hele adelens setegårder og hovedgårder mest mulig komplett ved utgangen av middelalderen og så langt fremover som adelen hadde privilegier for sine setegårder, dvs inntil 1824. For å få et rimelig fullstendig bilde av forholdene ved middelalderens slutt, trenger en å sammenholde setegårdsopplysningene fra hele 1400-tallet.


Av problem som kan ha en særlig interesse, er:

  1. Må en adelig setegård eller hovedgård være i adelig eie? Det kan hær trekkes inn at Ludvig Munk i 1593 hadde en setegård Brattvall på Hadeland. Den kalles uttrykkelig for hans setegård, men han eide den muligens ikke. Gården hadde friheter, men var ikke selveid. Var det en forskjell på hovedgårder og setegårder?
  2. Kan en kongelig hovedgård være en adelig setegård? Hvorfor? Hvorfor ikke? Utstein kloster og Verne kloster må helt utvilsomt betegnes som adelige setegårder i perioden 1540-1560, men var kongelig eiendom. En kan skille mellom adelens og kronens setegårder, der eiendomsforholdet danner skillet. Begge typene av gårder ble imidlertid disponert av adelen.
  3.  en adelig setegård ha friheter og privilegier? Hvorfor? Hvorfor ikke? Det finnes adelige setegårder som ikke hadde skattefrihet.
  4. Hva var antallet av setegårder til ulike tidspunkt og fordeling i de ulike regioner i landet.
  5. Hvor mange setegårder hadde brukskontinuitet i hele perioden.
  6. Den historiske utvikling: Det kan ha vært en forskyvning av setegårder fra innlandsstrøk til kyststrøk i perioden etter ca 1550-90; eldre setegårder og hovedgårder fra 1200- og 1300-tallet ble i den senere perioden nedlagt, mens nye gårder ble opprettet; de nye hovedgårdene og setegårdene hadde ofte tidligere vært kirkegods og krongods; de eldre setegårdene ble oppdelt ved søskenskifter.
  7. Dynamikken ved nedleggelse og opprettelse av nye gårder. De som ble opprettet var gjerne store gårder ved tidspunktet for opprettelsen.

A. Ordet ``adel". Brukt i Norge fra 1530-tallet, i Danmark siden våren 1523, tilsvarende i Sverige. Eldste danske belegg da riksrådet sa opp troskapen til Christiern II og meddelte Frederik at de ønsket ham som ny dansk konge, våren 1523 (Aarsberetninger fra Geheimearchivet, iv). Neste danske belegg i Frederiks håndfesting 1523. Siden brukt hvert år ved riksrådets møter. I Danmark erstatter ordet "adel" delvis det eldre begrepet ridderskap og frelse.

B. De som kalles "adel" enten som person eller som tilhørende gruppen "adel" ved større og mindre sammenkomster, defineres som sikre adelige personer. Disse personene vil bli nærmere registrert, kartlagt og drøftet i Adelsmatrikkelen, deres genealogi i Stamtavleverket.

C. Faste, varige bosteder for sikre adelige personer defineres som adelige setegårder. der adelen har sitt sete, holder sete, setter seg. Dette punkt må imidlertid senere problematiseres noe, bl.a. hva som menes med "faste" og "varige", ord som nok må tøyes en del. En del adelspersoner har flyttet raskt på seg, slik at de i løpet av 10 år har bodd på minst 3 setegårder, eller til og med flere. Vi har eksempler på at adelspersoner på en og samme dag har skrevet seg til 2 ulike bosteder, men aldri samtidig til 2 ulike setegårder. Konkret vil dette for 1500-tallets vedkommende innebære at alle de sikre bosteder på 1500-tallet for de personer som er inntatt i Adelsmatrikkelen, vil bli definert som adelige setegårder.

D. Ordet "setegård" anvendt en del ganger på 1500-tallet. denne ordbruken må undersøkes.

E. Andre ord som i en viss utstrekning dekker betydningen "setegård", er frigård, fritt gods, frelsegård, frelsegods, fritt frelsegods, knapegods, herregård, herremannsgods, herresete, hovedgård, hovedjorden, stedsnavn med prefikset "herre", stedsnavn med suffikset "gård", stedsnavn med suffikset "gods". Disse ordene med beleggene skal drøftes i et annet manuskript, Gård og godsbetegnelser i eldre tid. Setegårdene skal nøyere beskrives i Setegårdshistorien.