Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 (Del 4)

2657. Per; E.; Gitlestein; Austad, V-A;. Se Per Einarsson på Gitlevåg i Spangereid. 2658. Per; Einarsson; Berge øvre; Å i Lyngdal;. Se Per Einarsson på Gitlevåg i Spangereid. 2659. Per; Einarsson; Gitlevåg; Spangereid;. Slekt: Også bosatt på Berge øvre i Å i Lyngdal, samt på Gitlestein i Austad. Bror til Orm Gitlevåg / Hundingsland og Johannes Steinsland. Kilder: peder enarssønn paa øffreberie er 5.12 1575 i Lyngdal, hvor han sammen med sokneprest og lensmann utsteder en vidisse av et dokument om fire søskens bytte av jord i Kvås og Nedre Austad 22.5 1574, samt av en udatert lagmannsorskurd om bygselsretten i Nedre Austad i Austad (NHKI-avskrift av diplom på papir i SAK dep. 587, fra Abraham L. Kvås, 1). per giissellsteinn vitner i 1591 om at han hadde en breveske i forvaring for Øystein Larsson, men at Øysteins bror Omund var hos ham og ba om å få se på et pantebrev pålydende Hundingsland i Austad. Per og hans kvinne hevder at Ommund stjal brevet. Per sigillerer sammen med to menn. Tre papirsegl på bretten, hvorav det første har initialene PE (NRA- diplom papir). Tolv lagrettemenn i Foss og Berge tingsteder er 22.11 1616 på Gitlevåg rette arvetomt (i Spangereid), hvor Johannes Gitlevåg har innstevnet sin bror Torgrim for "atskillig irring og trette" om gården Gitlevåg, hvor de begge bor. De eier og bruker begge hvert sitt mannsverk i gården, men Johannes krever at Torgrim deler bruksretten til gårdpartene som han leier. Johannes fremlegger flere rettsdokumenter, bl.a. ett datert Gitlevåg 2.10 1615, utstedt av de samme lagrettemennene. Her forteller (lagrettemenn) at de er vel kjent med at Gitlevåg er vurdert som to mannsverk, noe Torgrim også erkjenner. I tillegg kommer plassen Hålbekk, som tidligere var utleid fra gården, men som (nylig) er kommet under gården igjen. Det felles ikke dom fordi seks av lagrettemennene som tidligere har dømt ikke er stevnet. Videre en lagmann Bendix Olufssøns dom, utstedt 19.9 (1616) fra lagstuen i Farsund, hvor saken sendes tilbake til de samme tolv lagrettemenn som tidligere har dømt i saken. De skal møtes på første lagting i Farsund år 1617. Om noen av mennene er villige (inhabile?) til å avsi dom, skal de byttes ut med uvillige menn. Tilbake til 22.11 1616, så svarer Torgrim Gitlevåg med en motstevning. Han ber sju mannlige vitner fortelle om hvordan Per og Orm Einarssønner har brukt Gitlevåg. I tillegg har han stevnet Åsulv Gitlestein for å fremlegge byttebrevet hvor "... Orm, deres far og Johannes Steinsland, deres farbror, skiftet deres jordegods seg imellom etter at Per, deres bror døde." To av vitnene, Bjørn Nakkestad og Bent på lille Kvelland erklærer seg inhabile som besvogret med partene. Pål i Berøya og Anders i Revøya forteller at Per Einarsson "under tiden" bodde på Berge, men likevel brukte eller leide ut halvparten av Gitlevåg. Orm brukte derimot den andre halvparten i Gitlevåg, selv om han bodde på Hundingsland. Årsaken var at brødrene ikke kom overens, slik mange menn var kjent med. Tollak Augland vitner at Per flyttet fra Gitlevåg og til Kinnungsland og leide ut halve Gitlevåg til fremmede. Åsulv Gitlestein fremlegger så det omtalte byttebrevet, datert Gitlevåg 17.8 1602. Av brevet fremgår det at Orm og Johannes Einarsønner med sine sønners råd og samtykke skiftet deres jordegods seg imellom, slik at Orm fikk Gitlevåg og halvparten av Gitlestein under seg og sine arvinger, mens Johannes skulle ha Steinsland og den andre halvparten av Gitlestein under seg og sine arvinger. Forliket ble stadfestet av herr Rasmus Madssøn, Anstein Eiåsland, Øystein Rom og Sjurd Fladstad. Tilbake til 22.11 1616, så legger Torgrim Gitlevåg frem to dommer: Første dom har han ervervet på Gitlevåg 19.4 1615. Her refererer seks (lagrette)menn til kap. 7 i Arvebolken, hvor det sies at dersom det er flere medarvinger, da skal eldste bror ha åsetet og de andre få arv i annen jord. Torgrim må derfor avstå til sin bror Johannes like mye jord som de 20 engelsk (= 1 hud) han selv eier i Gitlevåg. Inntil dette er gjort skal brødrene dele Gitlevåg. Torgrim tildømmes imidlertid alle leiepartene under Gitlevåg. I neste dom, datert Foss (ting)lag 4.6 1615 eller 1616, har han stevnet sin bror Johannes Gitlevåg for at denne i mot en seksmannsdom har tatt til seg mer av Gitlevåg enn sin egen arvepart, og sådd halvparten av gården. Det felles dom om at Torgrim Gitlevåg skal ha "Respit" (enerett?) på (ut)sæden inntil lagmannen avgjør hvem som skal ha det beste bruket eller om gården skal være tobølt. Ved domsavsigelse 22.11 1616

RkJQdWJsaXNoZXIy MzY4NjUz