Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 (Del 3)

passere imellom og for at det skulle oppføres en kjøpstad med hus. Per oppgir at han er 80 år gammel. Merknad (PRC): Noen gård i Austad eller Spangereid som passer til stavelsen «Øy» er ikke kjent, men siden Henning Stokka måtte dra til Austad kirkegård for å få svar og siden de to andre som ble spurt bodde i denne bygda, er det rimelig å anta at det også var tilfelle med Per (NRA, Overhoffretten, Saker 1787. Jf. Agder-brev 1. Vest-Agder 1467–1614, s 94–95). 2652. Per; Andersson; ; ;. "Denne brevviser" Peder Andersenn er 8.10 1578 i Oslo, hvor han overfor Herredagen beretter om en trette mellom ham og Kristen Foss i "Omdals" (Audnedals?) prestegjeld. Per forteller at han sa noen ord til Kristen en gang han ble frastjålet noe mel i et kvernhus. Kristen hadde da i all hast stevnet ham for Jon Simonsson, som den gang var lagmann. Han ble så dømt æresløs uten muligheter til å bruke sitt skussmål til å stevne vitner som kunne fortelle om hva som ble sagt og hvordan melet forsvant. Herredagen befaler Mogens Bårdsson, lagmann ved Agdesiden, at han stevner partene til første lagting for å granske hva som egentlig skjedde (NHD, 1 r., bd. I, s 313). 2653. Per; Andorsson; Vigmostad (?); Vigmostad;. Peder Andordssønn er 23.1 1596, på vegne av sin far og sin mor, til stede på et jordbytte mellom Tore Persson på Foss og hans søstre, Gunnlaug og Ingerid Persdøtre, samt deres søsterbarn. Merknad (PRC) : Per Andorssons mor er etter brevkonteksten å dømme identisk med Gunnlaug Persdotter (NRA-diplom perg., fra DRA 1937, Foss i S-A). 2654. Per; Aslaksson; ; Nes(?);. peder aßlacksøn opptrer 25.9 1591 som nr 1 av 6 menn som har gått markegang mellom Loge og Sunde (i Nes). De mener at grensen går i elva og ikke ovenfor, slik Torkjell Sunde hevder (avskrift av SAK-diplom papir, ca 1650. Jens Smith Sunde, Flekkefjord. 26). 2655. Per; Brås(son?); ; Øyestad;. I følge en oppgave fra før 1620 over tienden til Øyestad prestebol, fratok Bent Vig prestebolet 1/2 hud i ytre Bie i Fjære sokn i herr Anders' tid. Senere (ca 1620?) er det gjort en notis i margen om at landskyldparten ved lov og dom er vunnet tilbake av herr Peder Braaszenn (Grågås, s 202). 2656. Per; danske ; Garta; Holt;. Slekt: I kildesamlingen Aust-Agder-brev finnes det avskrifter av en rekke diplomer som omhandler Fløystad-ætten og arveoppgjøret etter den forlengst avdøde Torvild Fløystad. Disse kildene, som ikke gjengis i detalj her, viser at Torvild var far til Nils, Håkon, Herbrand, Per, Birgitte og Ingeborg. Nils og Håkon Torvildssønner døde etter faren, slik at etterkommernes arverett var udiskutabelt da det endelige arveoppgjøret ble avholdt, flere år etter deres egen død. Kilder: Det faste jordegodset etter Torvild Fløystad oppgis i 1617 å være 1 1/2 hud i Fløystad, 3 huder i Garta i Holt og 1 1/2 hud i Eskeland i Gjerstad med åsetesrett til 2 1/2 hud. Nils Torvildsson, som var gift med Anne Reidarsdotter, representeres under arveoppgjøret av barna Ivar, Hellek, Jon og Anne samt svigersønnene Nils Fløystad, Eiliv Arnevig, Guttorm Kristensson og Nils Gunnarsson. Nilsbarna ble tilloddet 1 hud i Nødeland. Ingeborg Torvildsdotter, som var gift med Per danske på Garta, arvet den siste halve huden i Fløystad. Håkon Torvildsson var på sin side far til Svein, Elling og Kari, som sammen med farsøsteren Birgitte Torvildsdotter ble tilloddet 1 1/2 hud i Eskeland, samt åsetesrett til 2 1/2 hud i samme gård. Øvre Garta tilfalt Herbrand og Per Torvildssønner. Det faktum at de hver fikk 1/2 hud mer på sine brorparter forklares med at øvre Garta hadde mindre verdifull jord og herligheter enn Fløystad ((NHKI-avskrifter av diplomer folioark. Ivar Fløistad, Ø. Moland, brev nr 19, 23, 24, 25, 26 og 27. Avskriftene gjengitt i AA-brev, bd III, s 90 (datert 22.2 1613 Barbu), 263 (19.5 1617 Nedenes), 266 (11.6 1617 Fløystad), 269 (12.6 1617 Fløystad), 274 (4.10 1617 Fløystad) og 277 (4.10 1617 Fløystad)).

RkJQdWJsaXNoZXIy MzY4NjUz