Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 (Del 2)

Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 1. ; ; Foss-mennene; Sør-Audnedal;. Da to 80-åringer 1.6 1563 vitnet om rettighetene til Skoftelandshølen i Sør-Audnedal, kunne de ikke erindre at det noen gang hadde vært en trette mellom Fossmennene og Skoftelandsmennene (NRA-diplom papir). 2. ; ; Gitlevågs drenger; Spangereid;. På et alminnelig lagting på Huseby på Lista, taper Lars Fredriksson og de Giszleuaghs drennge 25.6 1561 en tvist mot Steinar Belland i Austad om retten til 12 månedmatsleie i Kåveland og 3 månedmatsleie i Ferøy (trolig Forberg i Spind, tidligere ødegård under Kåveland). Lars og folkene på Gitlevåg (Austad) oppfordres til å bevise odelsretten de hevder å ha (DN 12, nr 676). 3. ; ; Gullestads folk; Liknes;. Tingskriver og seks lagrettemenn i Feda tingsted er 2.12 1608 på Braudeland i Liknes for å dømme i en odelssak om Braudeland, etter at Torstein Rafoss og Guttorm Jerdal på vegne av sin kone har tatt ut tiltale mot Tore Drange. Saksøkerne hevder at gården er deres rette odel, som Sigmund og Ola Rafoss, Torsteins far og godfar (bestefar) hadde kvittert for. De ber om å at kvitteringene blir lest (for retten). Tore og Ola "skarffuesønner", som hevder å være ombudsmann for Tores stebarn, svarer at de ikke vil legge frem deres brev før de oppfyller en dom fra Bjellands lagting mellom dj gullestadt folck og Tore angående Braudeland. Torstein og Guttorm påstår da at de ikke er ute etter noen dom på (jorde)godset, men at de bare ønsker å høre hva som står i kvitteringer og brev som deres forfedre har utgitt. For hans manglende vilje til å etterkomme saksøkernes ønske, dømmer tingretten Tore til å bøte 8 ørtug 14 skilling til kongen og kost og tæring til saksøkerne. Merknad (PRC): Sigmund og Ola Rafoss kalles h.h.vis for Torsteins far og godfar, men det er grunn til å regne med at slektsangivelsene er i feil rekkefølge. Torstein har nemlig brukt patronymet Olsson. Det må derfor være Sigmund som er godfaren, en slektsbetegnelse som kan bety både farfar og morfar. En påskrift om at dommen er lest på Drange 20.12 1608 og på Braudeland 1.4 1642 (NHKI-avskrift av diplom folioark. Karl Rørvik, Feda, 1). 4. ; ; Hille-folkets forfedre; Halse;. Under en sak på Foss tingstue i Lista len 11.12 1661, fremlegges det bl.a. et pergamentsbrev med tre vedhengende segl, datert øvre Vigeland (i S-A) 10. dag "Juell" 1588 (enten 2.1 eller 10.7 om "Juell skal tolkes som jul eller juli). Tingretten oppgir i 1661 at brevet beviser at Hilløe folches forfædere den gang ble tilskiftet 1/2 hud odel i Vigeland. Med henvisning til Odelsbolkens 5. kap. henviser retten odelstretten til åstedet, hvor det omtvistede jordegodset ligger. Påskrift om at saksdokumentet har vært fremlagt for retten på øvre Vigeland 16.4 1662 (NHKI-avskrift av orig. på stemplet papir. Oskar Olsen, Hildøy, 1). 5. ; ; Opdals-mennene; Liknes;. Av et delvis avrevet dokument utstedt fra Feda tingsted (5.) 10 (1598), fremgår det at Torstein Rafoss og Opdals Mennderne har stevnet Osmund (Feda) som (ombuds)mann for ærlig og velbyrdige frue, fru Helvig Hardenbergs jordegods i Lista len. Også Lars og Villum Hanssønner møter i samme ærend for å svare tingskriver og tolv lagrettemenn. Saken dreier seg om et fiskeløp ved "Kolkjeret" i Åmots fiskeri i Liknes som Lars og Villum mistenkes for å ha stengt av, til stor skade og avbrudd for saksøkerne. Torstein fremlegger en rekke brev og vitner om at Reppeløpet aldri tidligere hadde vært avstengt, nettopp fordi det ødela fiskeløpet til Opdalen (NRA-diplom papir. Fra M. Bang, Kvinesdal, juli 1875). 6. ; ; Saudlands drenge; Austad, V-A;. I et udatert brev fra 1597 gis det detaljerte opplysninger om gårdsgrensene mellom Nakkestad, Saudland, Birkeland og Hovda i Austad. Seks lagrettemenn kunngjør da at de etter innstevning av fogden Finn Nilsson gikk opp grensene 28.5 1596 (eller så var dette stevningsdatoen). Foranledningen til markegangen synes å være en

RkJQdWJsaXNoZXIy MzY4NjUz