NSF-forum

Jeg blir vel slakta som kan komme med rettelser til bygdebok. Men når Skedsmo historielag ikke har kommet med rettelser siden boka er skrevet for ca 60 år siden, så er det på tide å reagere. Dette blir vel stående her i dette forum.
1. Skedsmo bd.2 side . Haavelmo slutter seg til Johan Garders konklusjon at Torstein Stumpe bodde på Mellom Asak (Gd. nr. 7 i Skedsmo). Dette bygger på et brev datert 11 oktober 1407.
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... prl?b=1769
Brevet er skrevet på gården Berg i Skedsmo (i luftlinje 2 km fra Asak). At Torstein Stumpe bodde på Mellom Asak blir vel bare gjetning fra Garders side. Eller er det noe i det?
2. Men det har bodd en adelsmann på Mellom Asak i 1591. Han er oppført i Segltegninger under Adelens hyldningsbrev side 219 segl nr. 38. (Norsk Slektshistorisk forening) Ikke oppgitt bosted. Bygdeboka plasserer han på Østre Asak (gd. nr. 5). Det er en opplagt feil. Han bodde på Mellom Asak. Men Haavelmo har referert riktig i Kongens forleningsbrev av 4 oktober 1591, men plasserte Erik Gjertsen på feil gård.
Begrunnelsen kan dere lese i min artikkel i Romerike Historielag 1998; Gudleifs Asak kirke og gården Asak. Den har ennå ikke blitt registret som referanse av Skedsmo historielag.
Hilsen Per Otto Asak, pensjonert lektor, cand real med tillegg historie grunnfag

Per Otto,

Rettelser til bygdebøker er da ingen uting. Dog er brevet du har lenket til fra 1415 og ikke fra 1407.

Ellers kunne det jo være interessant om du kunne i korte trekk gjengi din begrunnelse for hvorfor Erik Gjertssøn i 1591 skal plasseres på Mellom Asak. Dette da de fleste lesere her trolig ikke har tilgang til din artikkel fra 1998.

Du minner meg samtidig på at det skulle vært skrevet mer om Torstein Stumpes etterkommere.

Mvh Are

1. Det står ikke i forleningsbrevet (dat, 4.10 1591 iflg. Haavelmo) hvilken Asak gård som blei gitt Erik Gjertsen. Haavelmo trekker uten diskusjon at gården må være Østre Asak gd.nr.5 i Skedsmo fordi kirkeruinen befinner seg på gården (hvert fall fra ca 1650 da vi har kilder nok til å vite litt om Østre Asak eiendommen.)
Skattematrikkelen 1647 viser at det er 5 fullgårder på Asak i Skedsmo.
Den største er Asak mellom 2 skpd. tunge. Skedsmo kirke eier med bygsel. Likevel slipper brukeren Jacob Christensen med 6 rdl. noen som ser ut til å være makspris for alle store gårder i Skedsmo. På Østre Asak står PEDER som bruker. Gården er på 1,5 skpd pluss 2 lispd.. Eier Hovins "prebendis canan" med bygsel. Alt det som står i bygdeboka om Østre Asak blir da feil. Men Haavelmo har fått riktig bruker i Østre Asak fra 1663. I TBs manntall står Peder oppført 60 år sammen med to sønner. "2 skipd 2 lisp. Eier Johan Brockenhuusis canoni 1,5 skpd 2 lisp, men her følger Christiania laugstol med et skogstykke som kalles Kirkerud på 1/2 skpd. Dette skogstykke er ikke forklart.
Både matrikkelen fra 1647 og manntallet 1666 viser at Mellom Asak er størst. Vi veit også at Skedsmo kirke la under seg Asak kirkes gods, da denne blei lagt ned. Haavelmo nevner også "forne kirkegård, Asak" (Skedsmo bygdebok bd.2 side 66- 9 linje). Han gjentar uttrykket på neste side med kilde Riksregistrantene ( bd.6 side 231) 1630 i Christoffer Urnes makeskiftebrev med fogden Michel Christensen boende PÅ ASAK i Skedsmo og underliggende Branderud ødegård pluss noen gårdparter til.
Her burde det blinket et rødt lys hos Haavelmo.
Branderud gd. nr.3 i Skedsmo brukes i 1629 av Michel på mellom Asak. Den samme Jacob Christensen Mellom Asak står som bruker 1647 og så seint som 1657. Så seint som 1701 står breukeren av mellom Asak, Jens Jensen som eier av Branderud.
Jeg får ikke plass til flere argumenter for at Erik Gjertsen bodde på mellom Asak.

Jeg skal nevne noen av kildene til min artikkel som jeg ikke har nevnt her;
Ødegårdsprosjektet; Historisk institutt ved Andreas Holmsen Jeg nevner det som er publisert i Heimen; Jørn Sandnes Ødegårdsprosjektet og bosetningsutviklingen i seinmiddelalderen bd. 18 nr.3; Svend Gissel: Ødegårdsprosjektets norske testamente bd. 20 nr.2, A. Holmsen: Merknader til artikkelen "Ødegårdsprosjektets norke testamente" bd.20 nr.2
Siden jeg måtte jobbe raskt må jeg unskylde for evt avskriftsfeil. Per Otto Asak

Vi har ellers en del artikler med rettelser til diverse bygdebøker på Slektshistoriewiki:

http://www.genealogi.no/wiki/index.php/ ... b%C3%B8ker

DTH

Dette er nok ikke et svar til Dag T. Men en kommentar. Det blei unnskyldt med at artiklene i Årboka til Romerike historielag er lite tilgjengelig. Men Forskningsnytt, nr 3 1970, Universitetsforlaget er vel tilgjengelig. Her har professor Andreas Holmsen en artikkel; "Nordiske Ødegårder undersøkes". Her bruker han Asakgårdene i Skedsmo og deres underliggende ...rudgårder som eksempel. Her er Branderud knytta til Mellom-Asak. Holmsen skriver ingen ting om den "forne" Kirkes gård. Holmsen skriver (side 30) "Dertil hadde Asak kirke, som vi av seinere eiendomsforhold kan se en del -en " lut" av vestre garden på Sønste Asak, der vi også har kirkeruinen". Hvis vi går tilbake til Eysteins jordebok så stemmer ikke Holmsens påstand. Kirken på Asak må ha eksistert på Eysteins tid og eiendomsforholdene den gang må stemme bedre enn eiendomsforhold på 1600-tallet!