|
Ha--
Du har vist oversikten, du-- Ingen i mine kilder har dette med nye kona oppført--
Jeg er imponert.
Ser at også Daae skrev dette i sin historiske skrift om Brandal, at Lisbet Rasmusdatter var død i kring 1590, og døde da i Bergen, for Paul tok vel ikke over Brandal før i 1601. Vist nok gift med Paul i 1586. Hun ble da ca. 25 år, og døde sikkert i barsel, grunnet den unge alderen.
Forfatteren av Ulstein boka, skrev som nevnt over, at Lisbet drev bruket 1625 til 1627, men han har nok misforstått med enken, som det sikkert har stått i skriften (Enken og Presten Rasmus).
Broren til nye kona til Paul Helgesen, Johan Anderson Teiste var født 1562 og død 1622, blir ca.60 år, slik at søsteren da må vært født ca 1560
til 1563, og død da 1627, altså ca 65 år.
Moren til nye kona til Paul var født ca.1528, død ?,og faren Anders Christensen 1535 og død 1585 erlik 50år.
Anders var borgermester i Bergen, og kom fra Fyn i Danmark.
Den nye svigerfaren til Paul hadde også sag i Nordfjord, og drev også med jektefart og Nordlands handel.
Miste ei jekt i Kjellstraumen i 1570, da hun gikk på grunn. Han var en av de rikeste i Bergen på den tiden.
Den nye kona kunne da være ca 32-33 år om hun giftet seg på nytt med Paul i ca 1591<1593.
Kunne fått flere barn med Paul, men det står ingen oppført ved arveoppgjøret på Osnes, etter søsteren Karen, gift med Mads Fyndbo.
Selvfølgelig kunne eventuelle barn da fått kontant oppgjør, og ikke gard parter.
Følgende er tatt fra Bergens Domskapitels dombok
2 flere barn blir her fremført i forskjellige retts saker, med den siste kona NN Andersdatter og Paul Helgeson.
Hans Povelson Brandal, født ca.1600 ?, død ?
Sak i 1624 om arv etter Paul, og arvefullmakt med krav på 214 rdl fra Torsbjerg len i Danmark. Ein prest i Danmark har utlagt til den unge Hans Povellson. Jens Holm anla saken, at Rasmus måtte betale gjelden, men faren Povell hadde før fått saken avvist.
Saken ble erklært ugyldig, men ny sak kom opp i 1631 av en Thomas Jensen, antatt sønn av Jens Holm. Protokollene borte, så man vet ikke hvordan saken endte.
Tatt fra Kyrkjeregneskap etter 1659
Claus Povellsson Vegsund, født ? død 1664?(Se under).
Kirkeverge i Hareid i 1650, og vart i 1664 skyldig 60 rdl til Hareidkirken, og han var også handelsmann i Vegsund.
Dette er barn av Paul, som ikke alle har vært klar over, og sikkert også flere barnebarn, som kan sjekkes videre.
Har lest mer i Ulsteinboka nr 4, side 609 om Håkonsholm, (2 øverste navn)
om pant og arv av en koppar kjel på 2 ½ pund.
Her står det at Albert Albertson Graff sogneprest til Manger i 1611 til 1625, var gift med Karen Paulsdatter Brandal.
Karen var altså datter av Lisbeth og Paul, og var først gift med Albert Graff i Manger, før hun senere ble gift med Mads Fynbo, før 1631 da han døde. Hun hadde da en sønn født ca. 1624 med Albert ( æres sak med Rasmus i 1624 om barn født kort tid før), som hevdet sin rett på denne koppar kjelen i 1655, og han hette altså--
Hans Graffsted og bodde i Bergen.
Han ville da være ca 31 år gammel i 1655.
Denne sønnen kan ikke være samme sønn av Paul Helgeson , om sak på en ung mann i 1624 i København, og denne sønnen, må altså være født ca 1600.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vedrørende Carsten Randall, så var han vel fødd ca 1545, og død ca 1630, kona Maren Staur fødd ca 1548 død ca 1635 ??.
2 sønner Jon og Jørgen var myndige i 1608, altså tvillinger, og en datter litt senere.
Altså ble Carsten og Maren gift ca. 1588, og broren Thomas Randall ble dømt til døden i 1589, og avrettet på Bergenhus, og en datter Magdalena, som flyttet til Nordland.
Magdalena, moren skrev skjøte på Skeide, over 5 mællag i Synes i 1592, til både Thomas og Carsten, så hun viste nok ikke da hva som var skjedd med Thomas, men sikkert senere.
Dette var de 5 mællag som den siste mannen til Magdalena, HR. Hans Laurentson, kjøpte i Synes i 1569, av 3 arvegrupper, og som Carsten da solgte videre til Paul Helgeson i 1597 (Se bakpå DM 21-1138). Carsten bodde muligens på Skeide i 1593 og kom til Førde i 1595, og støttet nok sin mor i en tung tid.
Har ikke riktig forstått hvordan Paul og første kona kunne kjøpe på Brandal, var dette Synes gods ?
Paul Helgeson kjøpte vel en del av Brandal den 23. mai 1601 av Johans Olsen Bigset, for 80 rdl (Diplom), en sønn av Ola Kortson Brandal , sønn av Kort Brandal, nevnt i 1520 skatten.
5 Brødre arvet etter Ola Kortson , Ola Olsen ,Rasmus Olsen, Vilhelm Olsen, Kort Olson og Johans Olsson.
Rasmus Pedersen, svigerfaren til Paul, som eigde 16 1/2 Mælag sammen med Paul i Brandal , i 1612,var helt sikkert arving i Brandal, og svigersonen på konas vegne hadde derfor muligheten til å kjøpe seg opp i garden.
Faren til Rasmus Pedersen, var nok sønn av Kort Brandal, bror til Ola Kortson, og hette nok Peder Kortson(Peder Brandal er nevnt på Brandal). Brandal var på totalt 18 mælag. ( Rasmus eide da i 1612, 9 mælag i Brandal, 6 i Osnes og 1,5 mælag i Synes fra kona Karilyn(4 mælag i arv etter Povel Jonson , så 0,75 mælag makebyttet i Synes, mot Aksnes i 1556, med Knut Baardson i Bergen )
Så har vi spørsmålet hvorfor Rasmus Povelson Brandal, kjøpte seg opp i garden Nedrelid, og brukte denne som avlsgard.
Jo, han hadde nok slekt her også, ser at den første på garden her hette Peder nevnt i 1520, og at enken hette Marit (Meritte), og kan nok være den siste av døtrene til Povel Jonsson, og sikkert død før 1556, da hun ikke er nevnt i brev om arvebyttet til døtrene Ingrid og Synnøve i 1556, i Bergen.
En Maritte i Maløen, døde iflg Absalon i 1570, og hun var nok fra samme plass som Trond Benkestok i Mæløen nevnt i DM diplomer.
Sønnen Jon Pedersen, var nok den som stakk Tomas Jonsson på holmen i 1571, og det var muligens arv det dreide seg om stefaren, etter onkel Hans sin død 1570.
En enke er nevnt på bruket Øvrelid til 1604, men ingen Jon er nevnt i bygdeboka, så mulig han fikk bot, etter sin ugjerning, og måtte betale mye av Nedrelid til Ørskog kirke.
Jon Pedersen, bodde vist på Søvik, som nevnt i balansepunktet, og hadde vist sønnen Povel.
Ser også at Ørskog presten hadde bygselen i Nedrelid og Øvrelid, etter at Peder og Meritte hadde eid hele garden, på 12 mælag, og nå presten Laurits Knudsen med 9 mælag og Samund en senere bruker med 1,5, av 3 mælag som var resten av garden.
Denne Samund hadde 2 nokså ville krangler med en nabo Povel (Paul nevnt også på Brandal),kanskje sønnen til Jon Pederson,nevnt i balansepunktet.
Den andre datteren etter Povel Jonson, Synnøve, se i balansepunktet.
Må se på flere garder som ble kjøpt av Rasmus, grunnet slekt, slik som Garnes , og Indre og ytre Haddal, så kanskje finnes flere tråder her.
Om Maritte, ikke er datteren til Povel Jonson, så kan disse være moren og faren til Rasmus Pederson, svigerfaren til Povel Brandal, og da kan Kort Brandal og Peder Nedrelid være brødre, da begge skattet i 1520 med 1,5 sølv, altså begge samme sum, av 9 mælag hver i Brandal.
Rasmus Pedersen, kunne ikke gifte seg med slekten, da dette var straffbart, på under 6 ledd.
Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 19:29, endret 2 ganger.
|
Logg inn
Registrer deg
Hjelp
