NSF-forum

Forum for Norsk Slektshistorisk Forening
Dato/klokkeslett: 24 Jun 2018 11:18

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Forumregler


Dette forumet er beregnet på diskusjoner angående personer, slekter og forhold i tiden før 1660. Diskusjoner som dreier seg om nyere slekter vil bli slettet, med mindre de tilhører den eldre slektskretsen i et allerede opprettet forumemne. Emner skal opprettes på slektsnavn eller personens patronymikon. Blir trafikken stor vil det vurderes geografisk oppdeling.



Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 4 innlegg ] 
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 31 Mai 2013 00:31 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 183
I vinter var det en debattråd på Digitalarkivet som spant noen tråder rundt slekten Paus. Debatten ga ganske raskt en avklaring på et relativt opplagt spørsmål, nemlig det at det ikke eksisterer noen kjent forbindelse mellom det eldste ledd av den nålevende slekt Paus og den Nikolas Sigurdsson Paus som er nevnt 1329-1347: http://forum.arkivverket.no/topic/18289 ... st-eldste/

Nikolas er som regel nevnt ved sitt tilnavn (cognomen) "paus", men det fremgår av en seglomskrift at hans patronym var Sigurdsson. Et brev fra 1347 har ham som Nikolas Sigurdsson. Samtidig er det noe villrede rundt hvordan to brev fr 1347 omtaler hvem som er lagmann i Oslo dette år. I det ene (12. januar 1347) er han nevnt straks etter Tord Eiriksson (som var lagmann tidligere på 1340-tallet) og da gitt den etterstilte betegnelse lagmann i mens i det andre (1. september 1347) kan man ledes til å tro at Sigurd Havtoresson plutselig er blitt lagmann i Oslo, da betegnelsen lagmann i Oslo er satt mellom Sigurd Havtoresson og Nikolas Sigurdsson. Jeg vil derfor ikke utelukke at det sistnevnte brev kan ha hatt betegnelsen "lagmann i Oslo" som en foranstilt betegnelse til forskjell fra det første brevet.

Uansett hvordan dette måtte forholde seg, så er Nikolas Sigurdson Paus en interessant figur i Oslos bymiljø "pre-Svartedauen". Jeg kan imidlertid ikke se at noen har skrevet noe om ham siden P.A. Munch. Om så er tilfelle vil jeg be om at dette blir opplyst.

På bakgrunn av flere innførseler i Biskop Eysteins Jordebog [BEJ] (s. 240, 473 og 474), ser det ut til at Nikolas må ha hatt en forbindelse til Romerike. En "Sigurd paus" hadde (før 1394) gitt 1/2 øresbol (øb) i "Skorom" til Nes prestebol (BEJ, s. 474) og "Randiidh systir Sigurda paus" hadde gitt Nes prestebol 7 ørtugsbol i Svindal. Også en viss "Þorælfu(er) paus" hadde gitt 1 øresbol i "Gudrunarudi" for årtidehold. Også Nikolas paus selv satt med romeriksgods. Ifølge Rødeboka (BEJ, s. 240), hadde han gitt korsbrødrenes kommun 2 øb i Grini i Nes på Romerike.

Av disse få innførsler i jordeboken over Oslo bispedømmes jordegods omkring år 1400, synes det å foreligge grunnlag til å anta at flere personer med tilnavn "paus" skal knyttes til Nes på Romerike. Hvordan disse var innbyrdes beslektet kan ikke bevises, men det synes tilforlatelig å forsøke seg på en hypotese om at Sigurd paus kan ha vært far til lagmannen Nikolas Sigurdsson. I mangel av ytterligere kilder som kan tidfeste når denne Sigurd paus har levd, vil det imidlertid hefte en kronologisk usikkerhet ved en slik hypotese. At paus-navnet må ses i sammenheng med jordegods på Romerike bør likevel være en uproblematisk slutning.

Er det andre som har noe å tilføye her? Vi har jo dette med bygården Pausen nevnt i flere brev (1324,1357, 1359 og 1375). Er det noen som ser noen forbindelser her?

Mvh Are


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 01 Jun 2013 00:30 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 183
Er det noen av dere lesere som arbeider med Romerike og/eller Oslo på 1300-tallet?

Mvh Are


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 02 Jun 2013 13:25 

Registrert: 01 Nov 2012 18:33
Innlegg: 40
Toralfa Håkonsdatter nevnt på Ekornhol i Odalen 1444 (DN VI, 492 og DN V, 723) hadde vært gift med både en Sigurd og en Amund (DN VI, 559, 1463), hennes mann Sigurd er bare kjent gjennom barnas patronymikon(?). Men Kirkeby har:

Birger Kirkeby, Nord-Odal bygdebok, bind II, 2003, s.59, gårdsnummer 25, Trauten:

"Sigurd, som var sønn av Onnulf Sigurdsson Paus og kona hans Ingeborg Holtesdatter, levde før 1444 og var gift med Torolva Håkonsdotter. De hadde barna Peder, Guttorm, Torlaug og Sigrid. Tre menn vitnet 24/1-1444 at Torolva hadde fått så mye av sønnen Peder som han eide i nedre Trauten. De tre andre barna gav også moren sin så mye som "hver av dem bar i sin lut i førnevnte jord Trauten".

Hvorfor Onnulf Sigurdsson her er gitt navnet Paus kjenner jeg ikke til, heller ikke hva som er kilden for ekteskapet med Ingeborg Holtesdatter - men Holtenavnet kan jo knyttes til Nes (Holte Gunnarsson på Holter i Nes n. 1343-71, med sønnene Jon og Gunnar, hver av dem med en sønn Holte).

Den eneste Onnulf Sigurdsson som nevnes i DN er i IX, 155, 1360: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 7&s=n&str=

Onnulfs far Sigurd Peterssøn er død før 1360, men kan teoretisk være den "Sigurd paus" som (før 1394) hadde gitt 1/2 øresbol (øb) i "Skorom" til Nes prestebol (BEJ, s. 474). Sigurd hadde en søster Ragndid Petersdatter som kan være den samme som "Randiidh systir Sigurda paus" og som hadde gitt Nes prestebol 7 ørtugsbol i Svindal.

Også en viss "Þorælfu(er) paus" hadde gitt 1 øresbol i "Gudrunarudi" for årtidehold.
Kan dette være Toralfa (skrevet 1444 hhv. Þorælfua, Þorælfuæ, Þoræluæ, Þorælfuo, Þoræluo, Þoræluæ)? Men hun er jo i så fall ikke en Paus.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 03 Jun 2013 02:05 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Nikolas Sigurdsson paus er nevnt i live 1329-47 og opptrer alltid i Oslo. Tilnavnet "paus" er vel det mellomlavtyske ordet for pave. Det ikke urimelig at bygarden Pausen i Oslo, nevnt i hvertfall 1359, har fått navn etter Nikolas. Jf. Kyrningen i Oslo, nevnt allerede 1310 og senere byens rådstue, som vel har fått navn etter en person med tilnavet "kyrning". Nikolas er i den kongelige kommisjonsdommen av 1/12 1347(DN 1:303) om havtorssønnenes lensrett til Borgarsyssel lagmann i Oslo. Der er Nikolas nevnt rett etter Tord Eiriksson som var en av hans forgjengere i lagmannsembedet. Tord var lagmann i Oslo i allefall i begynnelsen av 1340 og satt i embedet til årsskiftet 1343/44, da han ble avløst av Harald Nikolasson, en interessant person som eksemplifiserer de mange roller kongedømmets tjenestemenn kunne ha. I 1335 er Harald Nikolasson bylagmann i i Nidaros, men i 1342 og 1343 er han sysselmann i Valdres hvor han etter alt å dømme hadde sin hjemstavn. Fra 1344 har han så avløst Tord Eiriksson som lagmann i Oslo, en stilling han bare kan ha hatt i et par år, for i august 1346 er han fehirde i Nidaros. Trond Krakesson er lagmann i Oslo i mars 1346, men har bare sittet i stillingen en kort tid, for han synes i 1347 å hatt sysselen i Søndre Gudbrandsdal. I 1338 var Trond fehirde i Nidaros, en stilling han fortsatt synes å ha i 1342. Men allerede i 1316 var Trond gulatingslagmann og 1332 var han lagmann i Bergen. Trond må ha blit avløst som lagmann i Oslo av Nikolas senest ved årsskiftet 1347. Fra 1348 til han forsvinner fra kildene i 1349, er Trond Krakesson lagmann i kongsgarden i Oslo. - Litt av en embedskarriere!

Nikolas paus kan ikke ha sittet lenge som lagmann i Oslo, for allerede 18/8 1347 er en Sigurd Havtorsson lagmann og oppnevnes som som dommer i en sak om laksefisket i Sandvikselva. Nikolas paus oppnevnes forresten som meddomsmann i saken. Dommen falt allerede 1/9 s.å. Sigurd Havtorsson er senest nevnt som lagmann 7/11 1348. Han må for all del ikke forveksles med sin navnefelle Sigurd Havtorsson av Sørumætten, en feil begått av selv velrenommerte historikere. Således også av Erik Gunnes i bd. 5 av Regesta Norvegica. Men identifikasjonene av personer og steder i de Regesta-bind Gunnes hadde ansvaret for, er ikke alltid til å stole på. Lagmannen Sigurd Havtorsson er etter våpenmerket uvilsomt sønn av en ikke nærmere kjent Havtor Aslakson og må dermed være bror av Guttorm Havtorsson som opptrer i Oslo 1325 og da besegler med farens stamp. Guttorms sønn Finnkjell Guttormsson ble i ekteskap med Åsgerd Aslaksdatter, datter av Aslak på Folberg, stamfar for Folbergætten som døde ut med væpneren Gunnar Finnkjellsson ca. 1500. Men det må ha vært slektsskap mellom folberg- og sørum-mennene.

Noen forbindelse mellom Nikolas Sigurdson paus og den nålevende slekt Paus er ikke kjent og heller ikke sannsynlig. Heller ikke et eventuelt slektsskap mellom Nikolas og andre med samme tilnavn lar seg ettervise. Sigurd paus kunne jo være faren eller sønnen, men tilnavnet taler egentlig mot et slikt slektsskap. Jeg er enig med Are i at Nikolas kunne ha tilknytning til Romerike. Hans våpensegl (NS 198 og 474 av henholdvis 1330 og 1344/47) har et merke som Norske Sigiller tolker som et dyrehode. For min del kunne det gjerne være et griffhode, et våpenmerke som forekommer i seglene til personer på Romerike og Hedmark under 1400-tallet. Jeg mener forresten å huske at Hallvard Trætteberg på grunnlag av seglet til Nikolas har konstruert et heraldisk aldeles uholdbart slektsvåpen for familien Paus - et oksehode i halvprofil!

Hva Birger Kirkeby som Anita Holck siterer, angår, var han heller inkompetent som middelaldergenealog, og det han har å si om middelalderætter i sine tallrike bygdebøker, er det liten grunn til å legge noen vekt på, noe sitatet fra Nord-Odal bygdebok tydelig viser. Navneformene er heller idiosynkratiske, kildebelegg mangler og man kan mistenke hr. Kirkeby for å ha grepet "Onnulf(sic) Sigurdson Paus" og ektefellen Ingeborg Holtesdatter ut av løse luften. Jeg har i hvertfall til nå ikke greidd å identifisere dem, men feilen kan jo være min. Den Ørnulv (slik skal navnet normaliseres) som er nevnt som sønnesønn av Peter på Foss i Blaker, er ikke kalt Sigurdsson i brevet, men må vel være sønn av Peters avdøde sønn Sigurd, noe utgiveren av RN bd. 6 også tar for gitt (RN 6:681).
Hva den Toralv paus som er nevnt i biskop Øysteins jordebok (RB s. 473, 474), angår, må han vel være identisk med den Toralv "paue", "pafue" som nevnes på Romerike i samme kilde (RB s.411, 474). Det viser da vel at "paus" og "pave" har samme betydning.
Anitas antydning om at Torelva (korrekt normalisering av den svake formen av kvinnenavnet Torelv - mannsnavnet er Toralv) kunne være den samme som Toralv paus, er uholdbar både kronologisk og semantisk; Torelva bør bør få slippe kjønnsskiftet.
Men jeg kan glede Anita med at garden Ekornhol i Odalen kom til hustru Marita på Lauvøy da hun og søsteren Botilda 9/1 1548 endelig skiftet arven etter faren Peder (til Myklebost et eller annet sted i Nordfjord) med broren hr. Sigurd Pederssøn, sogneprest til Skogn og stamfar til den ene av de to nordenfjeldske Holck-slekter (DN 11:674).

Avslutningsvis må jeg overfor Are beklage at jeg i liten grad har beskjeftiget meg med middelalderslekter i Oslo eller på Romerike. Jeg har imidlertid samlet en god del materiale om etterslekten til Tord Erlingsson bonde i Agaten i Oslo og etterslekten til ridderen hr. Andres Sigurdsson kyrning n. 1315-27 (jf. ovennevnte bygard Kyrningen i Oslo).

Salve, Geirr

Tilføyd i ettertid: Jeg overså at Are helt korrekt sier at Pausen i Oslo er nevnt allerede i 1324. Det gjøre det vel mindre sannsynlig at den har fått navn etter Nikolas Sigurdsson paus?


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 4 innlegg ] 

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Gå til forum:  
cron
Drevet av phpBB® Forum Software © phpBB Group
phpBB.no - Norsk phpBB-support