NSF-forum

Forum for Norsk Slektshistorisk Forening
Dato/klokkeslett: 25 Apr 2018 23:45

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Forumregler


Dette forumet er beregnet på diskusjoner angående personer, slekter og forhold i tiden før 1660. Diskusjoner som dreier seg om nyere slekter vil bli slettet, med mindre de tilhører den eldre slektskretsen i et allerede opprettet forumemne. Emner skal opprettes på slektsnavn eller personens patronymikon. Blir trafikken stor vil det vurderes geografisk oppdeling.



Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 16 innlegg ] 
Forfatter Melding
 Innleggets emne: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 22 Mar 2013 12:37 

Registrert: 27 Okt 2012 12:27
Innlegg: 48
Dette er mere ment som spørsmål om en spesiell slekt.
Det er en forutsetning at Torsten Geddas slektsbok fra 1953 er kjent hvis man skal tilføye mer i denne tråden.
I tillegg anbefales det å se i denne linken; http://aforum.genealogi.se/discus/messa ... 48425.html
Her har Are også kommet med et innlegg.
Tilslutt vil jeg nevne at emnet er behandlet i Skytilen, et lokalhistorisk tidskrift for Romerike historielag. Så vidt meg bekjent finnes det ikke noe register for Skytilen de seinere åra. Oppfordrer redaktør Eivind Strømman til å lage et skikkelig register. Ellers blir det som å lete etter nåla i høystakken. Ut fra det jeg har lest fra eldre årganger i Skytilen finnes det flere etterkommere i Norge etter presten Guda "Gedda" i Kville Sogn i Båhuslen fra 1534. Han var den første protestantiske prest og Båhuslen var fremdeles norsk til 1657 da det blei overført til SVERIGE.
Spørsmålet blir to-delt.1) Noe nytt om de eldste ledd av denne slekten, som neppe brukte navnet Gjedde for på 1600-tallet.
2) Hvilke norske etterkommere kom til Norge tidlig på 1600-tallet? Etter det jeg husker var det en datter Edele gm. en prest i Nes på Romerike, og det kom også ei Edele til Tomt i Skedsmo.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 24 Mar 2013 21:10 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 182
Per Otto,

Takk for at du har startet dene tråden. Slekten Gjedde/Gedda er nettopp en representant for en presteslekt vi kan følge fra 1500-tallet og fremover med utsikter til å vinne viktig ny viten. Jeg har arbeidet litt med de eldste leddene, men det begynner å bli noen få år siden. Boken til Torsten Gedda fra 1953 er et produkt av sin tid og må anvendes med forsiktighet. For båhuslenske forhold generelt og denne slekten spesielt så finnes det nyere litteratur som dels bygger på eldre litteratur, uten at forfatterene pretenderer vitenskaplighet i sin omgang med kildeopplysningene. Jeg tenker dels på Ragnar Kvillmarks (1930-2000) bok "Fyra gårdar, fyra släkter i Norra Bohuslän". Se offisell referanse: http://libris.kb.se/bib/2767353

Det at litteraturen i høy grad har viderebrakt tradisjonsstoff som ikke lar seg verifisere ved hjelp av samtidig kilder, har ført til at blant annet Wikipediaartikkelen (http://sv.wikipedia.org/wiki/Gude_Axelsen_Giedde) om stamfaren fortsatt har med seg opplysninger om et påstått adelig opphav med røtter til Trondheim og opplysninger om at "Gude Axelsons Gedda" skal ha vært en en tidligere student ("lärljunge") av Martin Luther som etter endt studietid skal ha blitt offiser før han ble prest. Det er da også svært betegnende at tradisjonstoffet blander begreper fra ulike tidsepoker og samtidig vidrefører klare misforståelser av når faktiske historiske fenomen og hendelser fant sted. Eksemplevis kan vi hente inn "forklaringen" om "Gude" sitt opphav i denne Wikiartikkelen:

"Gude Giedde var son till Axel Giedde och Margareta Pedersdotter. Fadern var löjtnant i Trondheim och förlorade sitt adelskap genom att ha gift sig med en köpmansdotter."

Med det blotte øye kan man se at det er noe som skurrer her. (1) For det første er "Gude" sitt livsløp i tradisjonen lagt slik at hans påståtte far "Axel" må ha inngått et ekteskap i tiårene rundt år 1500. At et slikt ekteskap med en "ufri" kvinne omkring år 1500 skal ha kunne medført tap av adelskap er regelrett uhistorisk. Denne type tap av adelsskap ble først gjennomført i 1591 i forbindelse med kongens stadfestelse av privilegier for den norske adelsstand. Jeg anbefaler at man leser følgende artikkel for å forstå hvordan adelskap kunne tapes: Bjønnes, Anders, (1960–), Lars Løberg, (1960–), Tore H[ermundsson] Vigerust, (1955–2010) og Tor [Ragnar] Weidling, (1957–). "Semeleng-ætten i Valdres og Losna-ætten i Sogn. Problemer og drøfting." NST 34 (1994): 164-202. For det andre (2) er anvendelsen av ulike offiserstitler et langt senere fenomen og noe som i særlig grad hører 1600-tallet og nyere tid til. Dette alene skulle være nok til å avvise tradisjonen som fullstendig uhistorisk. At det kan være sanne elementer her og der kan ikke utelukkes, men dette er uten betydning inntil noe kan støttes av samtidige kilder. Slik saken står, om ikke min hukommelse svikter helt på dette punktet, så kjenner vi faktisk ikke til samtidige kilder som kan bekrefte at presten "Gude" er belagt med patronymet "Axelsson". Derfor vil det være nyttesløst å spekulere i hvilken Axel som måtte være hans far, inntil dette er på plass.

Det må også bemerkes at forfatteren av den nåværende versjon av Wikiartikkelen har anvendt undertegnde som referanse til en opplysning jeg på ingen måte kan stå inne for. Note 3 linker da også til en google-skanning av et langt eldre trykt verk enn, og uten sammeheng med, den nettdebatt jeg har ytret meg i.

Fremstillingen av "Gude" på Georg von Rosens glassradering fra 1873, som den store lokale reformator i Båhuslen synes å være overdrevet. De romantiske undertoner i tidsånden fra tidlig 1800-tall henger fortsatt igjen, og mannen fremstilles som den som med våpen i den ene hånden og biblen i den andre nærmest egenhendig innførte refomasjonen i Båhuslen.

Stamfaren for den presteslekten fra Båhuslen må foreløpig regnes å være denne omtalte prest "Gude" som er kjent fra noen kilder på slutten av 1500-tallet. Det faktum at han hele tiden er omtalt som "Gude" i litteraturen innebærer at de ulike forfattere ikke har tatt inn over seg at dette er en utpreget skriftform. I vanlig normalisert form vil vi i dag benytte formen Gaut eller Gaute, som motsvarer ulike svenskspråklige motstykker som Göte eller Jöte. Etymologien er åpenbar, idet Göteborg og (Östra og Västra) Götaland er dannet av mannsnavnet.

Etterhvert som jeg får bedre tilgang til mine eldre forskningsnotater rundt denne kretsen, så kan jeg komme tilbake med flere klargjøringer. Inntil videre hviler det fortsatt en god mystikk rundt stamfaren og vi er først på fast grunn ved å følge hans sønn Jens "Gudesen" som overtok prestekallet på 1570-tallet.

Legg merke til at jeg konsekvent har satt navneformene "Gude" og "Gudesen" i anførselstegn. Dette da jeg ikke er helt fortrolig med at det er den arkaiske skriftformen som skal være den rette i omtalen av de eldste av slekten som senere gikk ved navn Gjedde eller Gedda.

Mvh Are


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 25 Mar 2013 12:57 

Registrert: 27 Okt 2012 12:27
Innlegg: 48
Jeg synes forbindelsen til Trondheim er tvilsom og henger ikke helt på greip slik det står i Wikipedia.
Derimot er det to kommentarer i www.genealogi.se som burde vært undersøkt nærmere. Boris Örnhäll omtaler en "commandant" Gude Giedde på Båhus festning i 1490-åra. Det samme skriver Astrid Carlson i denne tråd i samme linken. Denne Gude ville være to eller tre generasjoner foran presten Gude (Gaute) i Kville sokn. Navnet Gude ser ikke ut til å være vanlig i Båhuslen, så derfor bør denne "tilfeldigheten" undersøkes nærmere. Jeg har sjøl vært på Båhus festning og kan bekrefte at kommandanten Guide Giedde er skrevet inn der.

Den andre delen av mitt spørsmål ligger helt på grensen av Middelderforum. Sorenskriver Jens Hansen Giedde på Tomt i Skedsmo hadde sitt virke på Romerike fra 1659 til 1669. Han kom inn i Norge (eller forble i Norge) like etter freden i Brømsebro da Båhuslen blei overført til Sverige. Det er neppe tilfeldig, så jeg er ganske sikker på at han tilhørte Gieddeslekten fra Båhuslen. Det er nettopp sorenskriveren på Romerike som gjør at jeg interesserer meg for Gieddene.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 03 Apr 2013 01:40 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Dette er en heller fantastisk historie. Opphavet til beretningen om presten Gude Axelsson "Giedde" er å finne i Johan Oedmans verk Chorographia Bahusiens med undertittelen "Bahus-Läns Beskrifning" og som utkom i Stockholm 1746 (nyutgave 1983 ved Carl Zakariasson). Presten
Gude Axelsson og hans etterslekt er behandlet i kapitlet om Kville gjeld og herred på sidene 251-253. Oedman har interessante opplysninger om slekten som på 1600-tallet antok navnet Giedde, men det som fortelles om den formentlige stamfar synes å ha karakter av sagn, om det ikke er rent oppspinn.

Hva Oedman har å berette om hr. Gudes far "Axel Giedde", hans opphav, giftermål, karriere og adelskap samt årsaken til at det gikk tapt, er grepet ut av luften og henger ikke på greip, hverken formelt eller reelt. Oedman har i sitt verk på sidene 87-88 en fortegnelse over "kommandantene" på Båhus fra 1447 av, men den er for eldre tid nokså feilaktig. Hr. Gude Giedde som angis som høvedsmann 1493-99, er helt spuriøs; jeg kan ikke engang finne en person av dette navn hverken i norske, svenske eller danske kilder. Skal denne debatten ha noen mening, burde det tas utgangspunkt i samtidige, dokumentariske kilder. Til Asak er det å si at tavlen på Båhus festning med navn på høvedsmennene neppe er å anse som kilde for noe som helst. Den er da også feilaktig på en rekke punkter. Er den kanskje kopiert etter Oedman?

Hva navnet "Gude" angår, er det en norsk form av mannsnavnet Gauti, eventuelt den sterke og sjeldnere formen Gautr. Den udiftongerte skrivemåten dukker opp ca. 1400; formen Gude er kjent fra 1450. I senmiddelalder og tidlig nytid er den danske formen Giøde, mens det i Sverige skrives Gøthe eller Göte. Navnet betyr vel egentlig mann fra Gautland, men appellativet "gautr" kan bety mann, kriger, helt, eventuelt hest. En norrøn avlydsform er "goti", belagt i genitiv pluralis ca. 700-800 på runesteinen fra Eggja i Sogn: "land gotna", altså mennenes/krigernes land. Folkenavnet goter har samme opphav. Etymologien er en sak for seg, men det det er ikke slik som Are synes å tro, nemlig at stedsnavn som Gøteborg eller Götaland er dannet til personnavnet. Gautaland betyr nok "mennenes/krigernes land" og gautar/gotnar/gutones osv. må oppfattes som et urgammelt germansk folke- eller stammenavn.


Sist endret av Geirr I. Leistad den 09 Apr 2013 20:10, endret 2 ganger.

Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 04 Apr 2013 04:40 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 182
Geirr,

Ad. Gauti & Gautr. I stand corrected.

Are


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 04 Apr 2013 09:56 

Registrert: 27 Okt 2012 12:27
Innlegg: 48
"Kommandantlisten" på Båhus festning, hvor kommer den fra? Er det et spørsmål i kategorien fra en uvitente som ei "ti vise menn kan svare på"?
Gude Giedde står oppført som kommandant 1493-99 og guiden som viste oss rundt på festningen tok visst denne listen for gitt. Siden jeg kjente til presten Gude i Kville spurte jeg henne egenhendig. Og hun svarte diplomatisk på svensk: (oversatt: )Ja det kan vel hende at det er så.
Svaret var uklart, men jeg fikk inntrykk at hun trodde på "kommantdantlisten". Jeg trodde at dette var tatt ut fra samtidige kilder, men det er altså ikke slik. Men det store spørsmål gjenstår. Et sted må jo disse navna blitt hentet fra. Leistad antyder Öedmann på 1700-tallet, og hvis det er han, hvor har han igjen fått det fra??
Hilsen Per Otto Asak


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 06 Apr 2013 20:27 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 182
Per Otto,

For referanser til Oedman/Ödman, se denne listen fra Libris: http://libris.kb.se/hitlist?d=libris&q= ... t=true&p=1

For å forstå 1700-tallets opplysningstidslitteratur kan det vær formålstjenelig å gjøre seg noen raske refleksjoner basert på verkets omstendelige tittel:

"Chorographia Bahusiensis thet är: Bahus-läns beskrifning, så til thesz natur, art och beskaffenhet under fred och feigd i gamla urminnes tider under danska regeringen, som til thesz nu warande tilstånd sedan thet kom, genom freds-fördrag : under Sweriges crono, både hwad inbyggarenas wäsende, handel ock näring i alla stånd widkommer, som ock alla the märckwärdigheter, man kunnat på alla orter i hwart giäl utur dystra mörckret upleta ock nu i dagsliuset bringa, efter mångas : åstundan af Johan Þdman. ... Med kongl. maj:ts allernådigste privilegio. Stockholm, hos Lars Salvius på egen kostnad 1746."

Ödman var på ingen måte alene om å skrive slik litteratur. Dog hadde man på 1700-tallet få eller ingen begrep om kildekritikk. Dette er en utvikling innen moderne vitenskap som først kommer på slutten av 1800-tallet. Dermed må alle disse 1700-tall beskrivelser leses med forsiktighet. De må leses med det i bakhodet at forfattere ikke har forsøkt å skrive historie slik vi oppfatter dette i moderne tid. Dermed er det mye stoff som er kommet med som ikke står seg for kildekritisk prøving. Så er da også tilfelle for den nevnte kommandantlisten. Om man ikke har samtidige kilder å støtte seg til, så vil en slik liste inntatt i et verk fra 1746 om forhold på 1400- og 1500-tallet nødvendigvis ikke kunne pretendere vitenskaplighet.

At en gitt guide ved Båhus festning i våre dager velger å støtte seg til opplysninger som ikke er tilstrekkelige kildebaserte, er jo da også ganske symptomatisk for turistnæringens generelle behandling av historiske opplysninger. Guider har kun unntaksvis selvstendig forskning å støtte seg til, de benytter aktuell litteratur. Om denne litteraturen er svak, så blir formidelingen deretter. Dette burde være opplagt.

Når det gjelder Båhuslenske forhold: Har du sett nærmere på det vi publiserte i Båhuslen-utgaven av Genealogen våren 2005? Jeg mener nå avdøde Tore Vigerust publiserte flere dokumenter av interesse.

Skal vi forresten slutte å kalle presten for "Gude"?

mvh Are


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 09 Apr 2013 20:36 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Det er nokså meningsløst å spørre hvor Oedman hadde opplysningen om "kommandanten" hr. Gude Giedde fra. Riktignok har Oedman av og til gjengitt enkelte eller brukt opplysninger i gamle brev og diplomer, men noen Gude Giedde forekommer ikke i noen kjent kilde fra de skandinaviske land. Og det er bortimot utenkelig at en person som var høvedsmann på kanskje Nordens viktigste festning omkring 1500, ikke skulle være nevnt i samtidig kilder, spesielt når denne viktige posten stort sett ble besatt med medlemmer av riksrådsadelen. Jeg har selv sett tavlen med "kommandantenes" navn på Båhus og notert meg at den for senmiddelalderen hverken er fullstendig eller korrekt. Min venn Erik Opsahl, som vel er den av våre historikere som har best kjennskap til Båhuslen i senmiddelalderen, påpekte dette overfor guiden som ble synlig forvirret. Så tavlens opplysninger er vel å anse som "turisthistorie", en særegen variant av lokalhistorie som igjen er en disiplin hvor det i følge Halvdan Koht gjelder "å setja sin eigen heimstad i framste æreromet".

Oedman omtaler preste- og borgerslekten fra Giedde fra Båhuslen flere steder i sin bok. Medlemmene tok navet Giedde i bruk på 1600-tallet, men opplysningene om den formentlige stamfar Gude Axelsson Giedde har nærmest et sagnaktig preg. Men han er kanskje belagt i en eller annen samtidig kilde? Og slektens pretensjoner om adelig opphav er i allefall helt umulige og etter alt å dømme ikke annet enn oppspinn. Kanskje Oedmans anførsel om "kommandanten" hr.Gude Giedde henger sammen med troen på det tapte adelsskap (som uansett er en ren anakronisme). Når Oedman angir hans funksjonstid til 1493-1499, er det den samme som i tavlen på Båhus. Da er det ikke urimelig å tro at det nettopp er Oedmans kommandantliste som er forelegget. Men at den er feilaktig, framgår av at bl.a. Gaute Galle som var høvedsmann i begynnelsen av 1500-tallet, mangler.

Skal debatter som denne ha noen mening, bør det i allefall kunne vises til samtidige kilder, både av hensyn til forumet og dets brukere. Dt er forsåvidt helt greitt å ta opp tradisjoner til kritisk drøfting, men det er dessverre sjelden tilfelle at tradisjoner rommer en kjerne av sannhet. Tvertimot påligger den som framsetter en slik påstand, å bevise at tradisjonen er sann, slik en framstående kjenner av genealogien til Båhuslens adelsslekter i middelalder og tidlig nytid engang sa det. Men hører en debatt om en slekt som først er belagt på 1600-tallet, egentlig hjemme i dette forum?


Sist endret av Geirr I. Leistad den 15 Apr 2013 16:21, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 09 Apr 2013 21:24 

Registrert: 06 Nov 2012 22:32
Innlegg: 6
Forumregler

Dette forumet er beregnet på diskusjoner angående personer, slekter og forhold i tiden før 1660.

Mvh Kjell


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 10 Apr 2013 13:23 

Registrert: 27 Okt 2012 12:27
Innlegg: 48
Svar til Geirr Leistad
Du lurer på om presten Gaute (Gude) er historisk belagt...
Har du lest Norsk Slektshistories eget skriv om Prester i Vigen prosti?
Legger ved linken http://www.genealogi.no/content/registe ... gen-prosti
Her ser du at det står en del opplysninger om presteslekten Giedde, som består av flere generasjoner prester i sognene Kville og Naverstad.
Egentlig viser det seg i samtidige kilder at de to første ledda av denne slekten Giedde ikke brukte dette slektsnavnet. Det er først sønnene til "Jens Gautesønn" d.ca 1625 som brukte slektsnavnet Giedde. Dette kan man finne i kommentarene til denne presterekken av slekten Giedde i NSFs egne sider.. Det første sikre årstall i denne slekten skulle da bli 1534, men jeg tviler litt på dette årstallet. Er det kun Öedman som er kilden til dette, så bør kanskje årstall 1534 revurderes som sikkert?.
Hilsen POA
PS. Jeg glemte å skrive at den nye Kirkeordningen (reformasjonen) først kom til Danmark-Norge i 1537. Hvoran kan en Gaute/Gude ansettes som protestantisk prest i et lite sogn som Kville i 1534.? Jeg tror ikke det går an.


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 10 Apr 2013 21:02 

Registrert: 19 Nov 2012 20:27
Innlegg: 139
Per Otto: Joda, jeg har sett registeret over prestene i Båhuslen, men det har jo ingen selvstendig kildeverdi. I "Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597" (utg. ved Yngvar Nielsen 1885; her etter faksimileutgave ved Carl Zakariasson 1981) nevner biskopen på side 52, under 8. mai 1587: "Fra her Goute i Quille, til Tønnum.....". Etter dette var Gaute (slik må navnet normaliseres) sogneprest i Kville så sent som i 1587. Og etter en fortelling hos Oedman var han i live da kong Jakob 6. av Skottland dro gjennom Båhuslen på vei til København i desember 1589. Kongen oppholdt seg på Båhus fra 1/1 til 1/7 1590. Dette stemmer jo ikke med Oedman som sier at Gaute var sogneprest i Kville 1534-1573. En embedsperiode på ca. 54 år forekommer nokså usannsynlig. Men Oedman slår seg selv på kjeften her, for på s. 250 ff. sier han at den siste katolske prest i Kville var hr. Gudmund som ville dra til Norge (sic) ved reformasjonens innførelse, men druknet utenfor Fjällbacka. Men Oedman referer til et dokument datert Store Kville 1. juli 1592 som sier at hr. "Torger" var sogneprest i Kville før hr. Gaute Axelssøn. Det rimer jo bedre, for Gautes etterfølger og sønn Jens Gudessøn var etter Jens Nielssøn sogneprest i Kville i 1594, da han ble valgt til prost over Viken. Han hadde da Ingeborg til kone, en liten datter og 2 sønner. Også hr. Jens' mor Johanne var tilstede i prestegarden under bispevisitasen. Oedman sier at hr. Jens var gift med en vakker bondepike Ingeborg Asmundsdatter fra "Stora Jore" i Kville og hadde adskilige vakre barn med henne, fire sønner navngis og det er først disse som synes å kalt seg Giedde. Men Jens Nielssøn har mere, for på s. 537 sier han at da han visiterte Kville 17. august 1597, var en bror av prosten tilstede, Jakob Gudessøn til Anros i Tanum. Og prostens hustru Ingeborg var alvorlig syk. - Det kan nevnes at utgiveren av visitasbøkene til biskopen, historikeren Yngvar Nielsen, i noter og registret til disse bruker Giedde-navnet på hr. Gude og hans sønner og viser til A.E. Holmbergs "Bohusläns Historia och Beskrifning" som utkom første gang i 1842-45. Men det er ingen tvil om at Holmberg har opplysningene fra Oedman!

Etter hva Jens Nielssøn sier, forekommer det rimelig at hr. Jens Gudessøn er født engang i 1550/60-årene. Da er det ikke urimelig å tro at hr. Gaute Axelssøn selv er født tidligst omkring 1520 og ble den annen lutherske prest i Kville i hvertfall ikke før ca. 1550. Oedman forteller forøvrig at hr. Jens Gudessøn var prost i 51 år til han døde i 1624, men vi får jo av biskopen vite at han ble valgt til prost i 1594! Hr. Jens ble etterfulgt av sønnen Johan Jenssøn Giedde som ble prost i 1647 og døde i 1662. Han var gift med "en rik manns datter Maria Mikkelsdatter på Huseby ved Drammen i Norge, hvor hennes far var kongens ridefogd". En datter av hr. Johan, Ingeborg Johansdatter Giedde, ble gift med etterfølgeren som sogneprest i Kville, hr. Oluf Erikssøn.

Jeg har tittet litt på andre fora hvor denne Gieddeslekten drøftes. Innleggene domineres av anetavlegenealogenes ørkesløse spekulasjoner, særlig rettet mot det mål å finne adelige forfedre, og rikelig forsynt med henvisninger til antikvargenealogiske arbeider som næring til debattantenes honnette ambisjoner. Derimot er det en påfallende mangel på bruk av samtidige kilder.

Jeg synes nå jeg har gjort mitt på denne tråden og ser gjerne at du fortsetter å nøste opp i problemene knyttet til Giedde fra Båhuslen. Men glem det adelige opphav. Bemerk at bare i perioden fra 1582 og til eneveldets innførelse, ville ektefødte barn av adelsmann som giftet seg med ufri kvinne, regnes som uadelige. Men faren mistet ikke adelsskapet av den grunn.

Mvh. Geirr


Sist endret av Geirr I. Leistad den 11 Okt 2015 21:01, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 12 Apr 2013 09:35 

Registrert: 27 Okt 2012 12:27
Innlegg: 48
Takker Geirr Leistad for et fyldig svar om slekten Gieddes eldste ledd.
Jeg burde vel ha lest biskop Jens Nielsønns visitatbøker før jeg la inn denne tråden.
Til trøst så har jeg for lenge siden brukt JNs visitater i professor Yngvar Nilsens utgivelse til min undervisning i faget geografi på vgs.for å belyse en god reisebeskrivelse på slutten av 1500-tallet. Det viser jo hvilken nyttig kilde JNs visitatbeskrivelser er som kilde i flere fag.
Det kan sikkert være mer å nøste opp i forbindelse med etterslekten til Gaute (Giedde), og så til slutt en takk dere alle for deres bidrag i denne tråden.
Hilsen Per Otto Asak


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 15 Apr 2013 03:21 

Registrert: 24 Okt 2012 01:02
Innlegg: 112
Bosted: Munkerekka, Nøtterøy, Vestfold.
Angående slekten Gjedde, har jeg også prøvd å finne ut litt, finnes en Gjedde slekt i Vestfold. Vet ikke om den har noen forbindelse med de overnevnte personer. Men her ialfall noen debattråder:

*http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=30849&sok=gjedde&nr=1&antinnlegg=8&startnr=&antall=&spraak=n#anker
*http://da2.uib.no/cgi-win/WebDebatt.exe?slag=listinnlegg&debatt=brukar&temanr=30756&sok=gjedde&nr=3&antinnlegg=5&startnr=&antall=&spraak=n#anker

Skal visst ha vært skrevet en artikkel i Gjallarhorn om Gjedde-slekta, men har ikke fått tak i den...


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 15 Apr 2013 07:26 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 182
David,

Referansen til Gjedde må nok skrive seg fra en artikkel som nevner Colstrup (I en artikkel om slekten Spar av Torbjørn Steen-Karlsen i Gjallarhorn nr. 16). Opplysningene om Colstrup i denne artikkelen er imidlertid basert om omtale fra Stokke bygdebok (1928). Jeg anbefaler at vi benytter oss av primærkilder i denne debatten, mer så enn å tygge drøv på sekundærlitteratur fra 17 år tilbake, som igjen bygger på vage forestillinger satt på trykk i 1928.

Problematikken rundt Arctander-navnet innebærer at man også må gå opp en grensegang mellom etterkomere etter Holger Åkesson (evt. Ovesson), prest på Båhus omkirng 1610, og en trøndsk presteslekt med sammefallende navnebruk.

mvh Are


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 15 Apr 2013 17:23 

Registrert: 24 Okt 2012 01:02
Innlegg: 112
Bosted: Munkerekka, Nøtterøy, Vestfold.
Hei Are!

Takker for svar, har slitt med å finne den artikkelen.
Men vet ikke om det finnes noe av verdi når det gjelder "mine" Gjedder..?
Helt klart at primærkilder må benyttes her, men kunne jo være at artikkelen henviser til noen av disse.
Arctander, er også min slekt (Trønderslekta) visste ikke at det var flere slekter med samme navn, men det får være en annen debatt ;)


Topp
 Profil  
 
 Innleggets emne: Re: Gjedde, svensk Gedda
InnleggSkrevet: 21 Aug 2013 17:49 

Registrert: 24 Okt 2012 01:02
Innlegg: 112
Bosted: Munkerekka, Nøtterøy, Vestfold.
Hei igjen, artikkelen jeg lette etter var visst denne:
Torkel Fagerli: 'Trelasthandler Christen Simensen i Sandefjord - og litt om Coldevin, Giedde, Mørch, Lem m.m.' i Gjallarhorn nr. 38, s. 375-380.
Her nevnes mulige forbindelser til andre Giedde slekter, men ser at det er noen løse tråder. Lurte da på om jeg ellers kan stole på artikkelen, bla. forbindelsen mellom Giedde og Coldevin slekten?


Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 16 innlegg ] 

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Gå til forum:  
cron
Drevet av phpBB® Forum Software © phpBB Group
phpBB.no - Norsk phpBB-support