NSF-forum

Forum for Norsk Slektshistorisk Forening
Dato/klokkeslett: 18 Sep 2018 19:16

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Forumregler


Dette forumet er beregnet på diskusjoner angående personer, slekter og forhold i tiden før 1660. Diskusjoner som dreier seg om nyere slekter vil bli slettet, med mindre de tilhører den eldre slektskretsen i et allerede opprettet forumemne. Emner skal opprettes på slektsnavn eller personens patronymikon. Blir trafikken stor vil det vurderes geografisk oppdeling.



Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 64 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste
Forfatter Melding
InnleggSkrevet: 07 Nov 2012 22:41 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Hei der ute,
Synnesætta hadde sitt utgangspunkt på øya Vigra utenfor Ålesund. Det Første slektsleddet vi kjenner til er Jon Bårdsson som nevnes i en kjøpskontrakt fra 1429. Ætta er nevnt i boka "I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie ca 800 - 1660", Jarle Sulebust, Bjørn Jonson Dale et al, Ålesund 1994" http://www.nb.no/nbsok/nb/381d8bbe1afca2bac1b9bd947c08f0ec;jsessionid=0038AC47DD0DA16DCFE358E8E6614DC7.nbdigital2?index=0#0. Dette var på den tiden Giskegods og det antaes pga at Jon Bårdsson fikk kjøpe land på et strategisk punkt i forhold til øya Giske, på en eller annen hittil upåvist måte hadde slektskap/forbindelse til den mektige Giskeætta.

Den grenen av Synnesætta som jeg ønsker å vite mer om er Bård-greina og spesiellt paret Solvey Elyffsdotter (Setesveinen Elyff Bårdssons datter) og Sæmund Erlendsson Vatne (sønn av Erlend på Godøy) Nevnt i boka "Ørstingar : ættebok for Ørsta. 1 : 1600-1900 av Bjørn Jonson Dale" http://www.nb.no/nbsok/nb/bb55f038b25dd0a4e8c6411a75959116?index=1#4 og sønnen Elyff Sæmundsson. Er det noen som har noen opplysninger om hvem Sæmunds far Erlend på Godøy var? Evt annet nytt om denne grenen av Synnesætta?

Mvh
Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 07 Nov 2012 23:12 

Registrert: 24 Okt 2012 06:44
Innlegg: 167
Her kan vel Bjørn Jonson Dale gi deg et nokså kontant svar vil jeg tro... Bare vi nå får han på "banen"... :)

(Her kan ikke jeg stille opp med annet en info om Setesveinene )


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 08 Nov 2012 00:14 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
JohanMSetsaas skrev:
Her kan vel Bjørn Jonson Dale gi deg et nokså kontant svar vil jeg tro... Bare vi nå får han på "banen"... :)

(Her kan ikke jeg stille opp med annet en info om Setesveinene )


Da får vi bare håpe at Dale eller noen andre med kjennskap til ætten dukker innom.

I boka "I balansepunktet" står det et avsnitt om Elyff Bårdsson, hvor det står bla at han var ombudsmann og setesvein for erkebiskop Olav Engelbrektsson, vet du noe mer om Elyff og hans virke som Setesvein?


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 08 Nov 2012 16:50 

Registrert: 24 Okt 2012 06:44
Innlegg: 167
Jon: Det er skrevet ufattelig lite om erkebiskopens/biskopenes setesveiner og sveiner siden L. Daae publiserte sin lille skrivelse om dette tema i 1888 ( se under). For å gi en hurtig innføring i temaet (…og som du garantert vil streife innom mange ganger i forb. med middelaldergenealogi…), har jeg skrevet noen ”ekstra” linjer her….

Elliv`s virke som setesvein kjenner vi ikke mye til. Han er nevnt som erkebiskopens setesvein i 1533 i OER (Olav Engelbriktssons rekneskapsbøker 1532-1538 (1936)(Se art på sletswiki`n:
http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Olav_Engelbriktssons_Rekneskapsb%C3%B8ker_1532-1538

Generelt hører vi lite om navngitte setesveiner i diplomene, men takket være en liste over disse i OER, har vi en tilnærmet komplett oversikt over setesveinene i det minste i den siste regjeringstiden til erkebiskop Olav Engelbregtssønn. Denne listen fra 1533 (..med noen endringer, i hvert fall frem til 1535..) teller ca. 60 setesveiner. Når jeg oppgir ca. 60, så beror det på at enkelte er overstrøket, mens det andre steder ser ut til å ha vært en ”vakanse”. Setesveinene satt hovedsakelig langs kysten, fra Vardø til Bergen, og var spesiellt tungt representert i Nord-Norge. I innlands Norge, var de langt færre, men fordelingen varierte noe. En av setesveinene i innlands Norge var ellers Henning Munk i Gudbrandsdalen. I 1533 hadde erkebiskopen også en setesvein på Island.

Setesveinene (og en del av erkebiskopens bordfaste sveiner i Nidaros/Trondheim) utgjorde nærmest en egen stand (samfunnsklasse): De var fritatt for leidang og alle normale skatter, og svarte utelukkende for manndrap og andre "halsløse gjerninger" ovenfor kongen. Dog kun dersom dette skjedde utenfor tjenesten til erkebiskopen, motsatt svarte alle erkebiskopens tjenestemenn kun for erkebiskopen selv.

Setesveinenes avlønning var sammensatt: For det første satt de fritt på den gård de bebodde, (altså en slags ”mini-forlening”). De av setesveinene som eide gården sin selv, ( f.eks Elliv på Synnes og Henning Munk), ble kompansiert på annen måte. I tillegg hadde de en egen andel av de inntekter som erkebiskopen hadde i det bestemte området som setesveinen rådde ove, f.eks andel av bøter og landskyld. I tillegg bedrev svært mange av setesveinene aktiv næringsdrift med fiske og handel. Flere av de var hva vi i dag kan kalle ”styrtrike”.

Setesveinene pliktet også å holde et mindre antall hærfolk, og hadde etter nærmere angitte retningslinjer 1, 2 eller 3 egne småsveiner/drenger. Setesveinene pliktet å stille til tjeneste hos erkebiskopen hvor og når han måtte be om det, innenlands som utenlands, dog hadde de på erkebiskopens regning kost,losji og klær. At erkebiskopens bordfaste sveiner pliktet å forsvare erkebiskopen (fysisk) i alt og et, er forståelig, men også setesveinene hadde en lignende stående befaling fra erkebiskopen. Ja, de kunne etter erkebiskopens befaling også settes opp mot kongens menn og til og med mot kongen selv. (Denne opplysningen fremkommer for øvrig i brev fra Vincents Lunge til Kongen..)

Selve ordningen med setesveiner og bordfaste sveiner ble regulert gjennom den sk. Settargerden i 1277, der erkebiskopen ble gitt en rett til å holde 100 mann ( muligens stort hundrede= 120), og de øvrige biskopene en rett til 40 mann hver.

Setesveinene i i kystområdet i Midt-Norge i 1533 var følgende:

Fosen: Anders Amundssønn (av ”Holk” ætta på Løvøya)
Jacop Sundmør
Haftor Kjelssønn (tilsatt etter at listen fra 1533 ble satt opp)

Kvernes: Nils i Ekkilsøya (overstrøket)
Nils Benktssønn

Sunnmøre: Elliv paa Sundnes
(+ mulig vakanse)

Romsdalen:Asbjørn Erikssønn
(+ mulig vakanse)

Erkbiskopens menn, og da særlig setesveinene, var i perioder særlig utsatt for forfølgelse av kongens menn. I den siste tiden til erkebiskop Olav Engelbregtssønn gikk det hardt for seg, og akkurat det området der Elliv på Synnes rådde, var gjenstand for en særlig hensynsløs fremferd fra de danske høvedsmanenne: Møre, Romsdal, og til dels Fosen, ble hjemsøkt på det verste, særlig tidlig 1537. Resultatet var at bla. at to av setesveinene, Jacop Sundmør og Nils Benktssønn, begge rømte sine områder og slo seg med erkebiskopens hovedstyrke som i slutten av April 1537 seilte til Holland. Er her usikker på skjebnen til Elliv Sundnes og de øvrige setesveinene i dette området, og hvorvidt de er kildebelagt etter 1537. Mulig BJD kan supplere her. Nord-Norge fikk også særlig hard medfart i 1537, hvilket kan leses hos O.Nicolaissen (se under).

Det finnes ellers eksempler på at erkebiskopen har tildelt sine setesveiner/bordfaste sveiner adelsskap og fribrev. Egen art. om setesveiner kommer etter hvert på NSF sin slektswiki.Noe kan imidlertid allerede leses om erkebiskopens tjenestemenn:
http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Erkebiskopelig_tjenestemann

Særlig anbefalt litteratur er følgende:

L. Daae: Den Throndhjemske erkebiskops sædesvende og frimænd (1888)
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052204114

O.Nicolaissen: Triste blade av Nord-Norges saga-Tromsø museums årshefte 46 (1923), nr.2.
http://lenvik-museum.no/meny5/PDF-filer/Triste_blade_av_Nord_Noregs_historie.pdf


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 08 Nov 2012 22:15 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Tusen takk for denne omfattende informasjonen Johan!


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 17 Nov 2012 02:59 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Takk til Johan M for god utgreiing om setesveinane. Etter sættargjerda i 1277 hadde erkebispen rett til å halde "hundre" sveinar, dvs 120, og i kraft av skattefridommen dei fikk var alle adelige etter den tids mål. Somme av sveinane kunne ha skattefridom som riddarar, men dei aller fleste som væpnarar.

Kring 1530 var halvdelen av erkesveinane "setesveinar", og det er disse eg kaller ikkje-bordfaste sveinar, dvs at dei ikkje var til stades ved erkebispen sitt "hoff". I utgangspunktet trudde eg at setesveinane kunne ha faste embetsområde, men eg er no i sterk tvil om dette kan ha vore tilfelle. Å dømme etter den geografiske fordelinga av setesveinar i 1533 ser det ut til at dei først og fremst var fiskerientreprenørar: fiskedrivarar, fiskeoppkjøparar og fiskehandlarar. Torskefisket i Troms og Finnmark må ha vore eventyrlig på denne tida, men på Sunnmøre og i Lofoten temmelig elendig.

Setesveinane dreiv neppe denne verksemda på erkebispen sine vegner; derimot hadde dei gjennom verksemda si svært gode vilkår for å tene erkebispen på i alle fall eitt område: innkreving av landvarde, ei avgift fiskarane måtte ut med for den som rådde over "landet" dei dreiv utror fra. Landvarden er lite granska, men det er grunn til å tru at han kan ha utgjort store verdiar for den som hadde retten til han.

Når det gjeld setesveinen Eilif Bårdson på Synes har det ikkje dukka opp nye opplysningar i dei siste nær 20 åra. Faren hans, Bård Jonson på Synes, var ein av dei aller fremste mennene på Sunnmøre i 1516, svært trulig adelig og ikkje utrulig setesvein. Det samme kan ha vore tilfelle med farfaren, Jon Bårdson, som kjøpte seg inn i tredjedelen av Synes i 1429. Denne Jon ser ut til å ha hatt nære samband med Aspaætta på Nordmøre. Vi veit ikkje kor han budde, men det kan ha vore på Synes.

Solveig Eilifsdatter var gift med Sæmund Erlendson som budde i Borgund ein stad, enten på Store Årset eller Molvær. Sæmund hadde ei øks som seglmerke, likeeins sonen Eilif Sæmundson på Vatne i Ørsta (og fleire av etterkommarane hans). Øksemerket symboliserte nok tilknytting til Sankt Olaf, i gjerda erkestolen i Nidaros. Opphavet til Sæmund Erlendson er ikkje kjent, men mykje tyder på at han var ein soneson av Peder Erlendson på Godøya. I så fall var han gift med tremenningen sin. Eg kan ikkje gå nærare inn på argumentasjonen no. Det blir i alle fall litt spekulativt i og med at vi manglar dokument som positivt provar slektskapet.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 17 Nov 2012 17:41 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Bjørn Jonson Dale skrev:
Takk til Johan M for god utgreiing om setesveinane. Etter sættargjerda i 1277 hadde erkebispen rett til å halde "hundre" sveinar, dvs 120, og i kraft av skattefridommen dei fikk var alle adelige etter den tids mål. Somme av sveinane kunne ha skattefridom som riddarar, men dei aller fleste som væpnarar.

Kring 1530 var halvdelen av erkesveinane "setesveinar", og det er disse eg kaller ikkje-bordfaste sveinar, dvs at dei ikkje var til stades ved erkebispen sitt "hoff". I utgangspunktet trudde eg at setesveinane kunne ha faste embetsområde, men eg er no i sterk tvil om dette kan ha vore tilfelle. Å dømme etter den geografiske fordelinga av setesveinar i 1533 ser det ut til at dei først og fremst var fiskerientreprenørar: fiskedrivarar, fiskeoppkjøparar og fiskehandlarar. Torskefisket i Troms og Finnmark må ha vore eventyrlig på denne tida, men på Sunnmøre og i Lofoten temmelig elendig.

Setesveinane dreiv neppe denne verksemda på erkebispen sine vegner; derimot hadde dei gjennom verksemda si svært gode vilkår for å tene erkebispen på i alle fall eitt område: innkreving av landvarde, ei avgift fiskarane måtte ut med for den som rådde over "landet" dei dreiv utror fra. Landvarden er lite granska, men det er grunn til å tru at han kan ha utgjort store verdiar for den som hadde retten til han.

Når det gjeld setesveinen Eilif Bårdson på Synes har det ikkje dukka opp nye opplysningar i dei siste nær 20 åra. Faren hans, Bård Jonson på Synes, var ein av dei aller fremste mennene på Sunnmøre i 1516, svært trulig adelig og ikkje utrulig setesvein. Det samme kan ha vore tilfelle med farfaren, Jon Bårdson, som kjøpte seg inn i tredjedelen av Synes i 1429. Denne Jon ser ut til å ha hatt nære samband med Aspaætta på Nordmøre. Vi veit ikkje kor han budde, men det kan ha vore på Synes.

Solveig Eilifsdatter var gift med Sæmund Erlendson som budde i Borgund ein stad, enten på Store Årset eller Molvær. Sæmund hadde ei øks som seglmerke, likeeins sonen Eilif Sæmundson på Vatne i Ørsta (og fleire av etterkommarane hans). Øksemerket symboliserte nok tilknytting til Sankt Olaf, i gjerda erkestolen i Nidaros. Opphavet til Sæmund Erlendson er ikkje kjent, men mykje tyder på at han var ein soneson av Peder Erlendson på Godøya. I så fall var han gift med tremenningen sin. Eg kan ikkje gå nærare inn på argumentasjonen no. Det blir i alle fall litt spekulativt i og med at vi manglar dokument som positivt provar slektskapet.


Hei Bjørn, jeg må først og fremst takke deg for din grundige forskning innenfor Nord-Vestlandsgenealogien og spesielt verket "I balansepunktet" som virkelig satte i gang min interesse for historie fra Sunnmørsområde. Etter å startet en tråd om Sæmund Erlendson på digitalarkivets brukerforum http://forum.arkivverket.no/topic/178137-scmund-erlendson-i-oerstingar-i/page__hl__s%E6mund fikk jeg tak i to diplom som angår denne slekta fra riksarkivet som ikke ligger ute på Diplomatum Norvegicum. Det ene er utstedt på Nørve, Borgund i 1594 og omhandler Ellif Sæmundsson og søsknene hans, men det andre er fra 1601 omhandler at Ellif Sæmundsson skal ha fått medhold i retten til en part av gården Vatne. Har du lest disse og hva kan du evt fortelle meg detaljert om innholdet?
Du nevner også at Jon Bårdsson har tilknyttning til Aspaætten, hvordan har dette seg?
Og var Synes Giskegods da Jon Bårdsson kjøpte seg inn i 1429?

mvh

Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 17 Nov 2012 22:09 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Takk for gode ord! Då eg skreiv om denne ætta for nær 20 år sidan var eg i grunnen ein amatør i høve til no. Eg hadde nok kildekunnskapen på plass, men ikkje det innsynet i samfunnet på 1400- og 1500-tallet ein treng for å nå ei full forståing av kildene. Eg er noke bedre rusta no, men ein blir sjølvsagt aldri fullært.

Synes ligg på Vigra, bare ein kort båttur nord om Giske. Då Jon Bårdson kjøpte seg inn i garden i 1429 var Synes delt i tre "gardar", Øvregarden, Midtgarden og Nedregarden, mest trulig like store. Fra 1429 eigde Jon Bårdson trulig heile Nedregarden, vel 6 månadsmatbol. Erkestolen eigde ein av dei andre delane, 6 månadsmatbol, og Giske svært trulig den tredje. Før 1530 hadde Giske skaffa seg eigedomsrett til erkestoldelen. Ein kan rekne med at heile Synes først var Giskegods, og at Nedregarden kan ha vore gitt til ein "giskesvein" for at han skulle stille opp i tilfelle Giske var truga av åtak osv. Med eit bruk på 6 månadsmatbol kunne ein greitt forsørge ein huslyd på kring 12 menneske. På garden Godøy like sørvest om Giske kan det også ha vore ein slik "vernegard" for Giske.

Jon Bårdson sine etterkommarar hadde også liknande jordeige i det som ellers var giskegods, t.d Søvik og Austrem i Borgund. Jon Bårdson kan ha vore giskeætling, men i så fall må det ha vore "langt ute i slekta". Mannen han kjøpte av i 1429, Sæmund Kolbeinson, var rimeligvis ein slektning.

Breva fra 1594 og 1601 kjenner eg. Sæmund Erlendson hadde odelsgods både i garden Godøy og i dei tre øvste gardane i Åmdalen i Ørsta. Privatgodset i Godøy sto enno ved lag i 1661, og var m.a i eiga til Knut Solmundson fra Brekke i Ørsta som var bonde på Gøygarden (garden Godøy).

Ola Kvalsund skreiv i si tid ei rekke artiklar om denne ætta i Tidsskrift for Sunnmøre Historielag. Det er tale om mange gode enkeltopplysningar samt ikkje så få spekulasjonar. Heile tidsskriftet skal no vere lagt ut på internett, men eg har ikkje adressa. Det må vere nok for i dag.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 17 Nov 2012 22:11 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Her er lenka til Tidsskrift for Sunnmøre Historielag: http://www.sedak.no/drupal-6.19/node/60


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 18 Nov 2012 01:00 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Bjørn Jonson Dale skrev:
Takk for gode ord! Då eg skreiv om denne ætta for nær 20 år sidan var eg i grunnen ein amatør i høve til no. Eg hadde nok kildekunnskapen på plass, men ikkje det innsynet i samfunnet på 1400- og 1500-tallet ein treng for å nå ei full forståing av kildene. Eg er noke bedre rusta no, men ein blir sjølvsagt aldri fullært.

Synes ligg på Vigra, bare ein kort båttur nord om Giske. Då Jon Bårdson kjøpte seg inn i garden i 1429 var Synes delt i tre "gardar", Øvregarden, Midtgarden og Nedregarden, mest trulig like store. Fra 1429 eigde Jon Bårdson trulig heile Nedregarden, vel 6 månadsmatbol. Erkestolen eigde ein av dei andre delane, 6 månadsmatbol, og Giske svært trulig den tredje. Før 1530 hadde Giske skaffa seg eigedomsrett til erkestoldelen. Ein kan rekne med at heile Synes først var Giskegods, og at Nedregarden kan ha vore gitt til ein "giskesvein" for at han skulle stille opp i tilfelle Giske var truga av åtak osv. Med eit bruk på 6 månadsmatbol kunne ein greitt forsørge ein huslyd på kring 12 menneske. På garden Godøy like sørvest om Giske kan det også ha vore ein slik "vernegard" for Giske.

Jon Bårdson sine etterkommarar hadde også liknande jordeige i det som ellers var giskegods, t.d Søvik og Austrem i Borgund. Jon Bårdson kan ha vore giskeætling, men i så fall må det ha vore "langt ute i slekta". Mannen han kjøpte av i 1429, Sæmund Kolbeinson, var rimeligvis ein slektning.

Breva fra 1594 og 1601 kjenner eg. Sæmund Erlendson hadde odelsgods både i garden Godøy og i dei tre øvste gardane i Åmdalen i Ørsta. Privatgodset i Godøy sto enno ved lag i 1661, og var m.a i eiga til Knut Solmundson fra Brekke i Ørsta som var bonde på Gøygarden (garden Godøy).

Ola Kvalsund skreiv i si tid ei rekke artiklar om denne ætta i Tidsskrift for Sunnmøre Historielag. Det er tale om mange gode enkeltopplysningar samt ikkje så få spekulasjonar. Heile tidsskriftet skal no vere lagt ut på internett, men eg har ikkje adressa. Det må vere nok for i dag.


Takk igjen for mange gode og nyttige opplysninger Bjørn angående denne ætta fra sogeøyane i Nord-Vest.
Jeg får beklage at det blir så mange spørsmål på engang men, hva het Sæmund Erlendssons gods på Godøy? Het det rett og slett Godøy?
Og hvordan har du kommet frem til at han bodde på Store Årset (på Ellingsøya?) eller Molvær (på Sula?)
Hvem var denne Peder Erlendson på Godøya?
Du nevner at Jon Bårdsson kan ha vært en Giskeættling, hvor vanlig var det at Giskegods ble solgt til andre enn de i Giskeslekten?
Hvordan kan man si at det var samband mellom Jon Bårdsson og Aspaætten?

Takk for linken til Sunnmøre historielags digitale årbøker.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 22 Nov 2012 01:17 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Hei igjen!

Eg kom i skade for å legge fram nokre feilaktige opplysningar om Synes. Landskylda av heile garden må ha vore 30 månadsmatbol, kanskje noke meir. Synesætta eigde nær tredjedelen av dette, 9.5 månadsmatbol. Heile Nedregarden må ha vore på 10 månadsmatbol, men eit halvt mmb var i eiga til Roald (Vigra) kirke. Dersom Jon Bårdson eigde alt dette (som etterkommarane gjorde på 1500-tallet) må han sjølv ha eigd 4 månadsmatbol då han kjøpte 5.5 mmb av Sæmund Kolbeinson i 1429. Brukte han Nedregarden aleine kan han ha hatt ein huslyd på kring 20 menneske, av dette 5-7 vaksne karar.

Heile garden Godøy, Gøygarden, ser ut til å ha vore på 60 månadsmatbol. Av dette eigde Giske stordelen og Borgund prestebord nokre mindre. Utanom dette var det fram til 1352-53 minst 14 mmb privatgods i garden, men då sank det til 6 mmb ettersom ein Kolbein Toreson avhenda 8 mmb til herr Erling Vidkunson. Dei 6 øvrige mmb er nemnt i eit brev fra 1421 (DN II-662, jf II-661), då Jon Sæmundson blei tildømt 2 av disse månadsmatbola. Eigaren før Jon ser ut til å ha heitt Arnbjørn Sigurdson. Av eit brev fra 1493 eller -94 (DN XX-661) går det fram at Peder Erlendson kjøpte 2 "mællag" i Godøy av ein Laurens Øysteinson; det dreidde seg kanskje om dei 2 mmb fra 1421. Vi veit at Peder Erlendson budde i Godøy, og det kan vel tenkast at han eigde dei 4 mmb som var igjen i 1421.

Når det gjeld forvirringa om Sæmund Erlendson sin bustad skriv ho seg fra eit brev fra 1569 (DN XX-1138). Ein av dei to lagrettesmennene av namnet "Simenn" brukte øksemerket.

I 1661 var heile landskylda av Godøy 26.5 våger fisk. Av dette var 2 våger bondegods (tre bønder på garden), resten giskegods. Disse 2 vågene kan ha svart til nær 5 månadsmatbol. Den største bondeeigaren i 1661 (1.5 våg fisk) heitte Lars S (trulig Solmundson), dei andre Jon og Peder (enno uråd å identifisere).


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 22 Nov 2012 01:37 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Spennende opplysninger du kom med der Bjørn, har du foresten sett disse diplomene?: Dipl. Norv:IX, nr232 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8384&s=n&str= og Dipl. Norv:XII, nr 267 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=10724&s=n&str= De omhandler en Jon Bårdsson som er involvert i noe kjøp på Nordmøre (Det ene diplomet er fra Aspa) omtrent på samme tid som Jon Bårdsson Synes, er det samme person mon tro?


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 22 Nov 2012 15:26 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Ja, det er slett ikkje umulig at det dreier seg om samme Jon Bårdson. Sjå ellers dette diplomet:
http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 8&s=n&str=


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 22 Nov 2012 18:02 

Registrert: 28 Okt 2012 05:52
Innlegg: 53
Ei lita avsporing sidan Husby i Todalen i Stangvik er nemnd her. På den såkalla "Aspatavla" er det oppført ein Arne på Husby som bror til Ivar Trondsson og erkebiskop Olav Trondsson. Denne Arne har alltid vorte plassert på Husby i Todalen, siden det er nokre diplom som viser at Aspaætta har ått noko av den garden. Etter kvart har eg vorte skeptisk til den teorien og hallar meir til at Arne var knytt til ein større Husby-Husebygard i Trøndelag. Vi kjenner nemleg til at ein Arne frå Orkdalstraktene på 1500-talet kan synest å ha noko slags samband med Nordmørsgreina av Aspaslekta.

Elles har eg sjølvsagt grunna mykje på korleis eit eventuelt samband mellom Synes-ætta og Aspa-ætta kunne henga saman, utan at eg har klart å setja opp noka truverdig hypotese.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 22 Nov 2012 21:26 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Hei Finn!

Jon Bårdson og Ivar Trondson hadde vel odel i dei samme gardane. Det blir vel uråd å prove at Jon Bårdson nemnt i 1422 var lik Jon Bårdson som kjøpte i Synes i 1429, men det er likevel lov å håpe.

Når det gjeld stamfaren til den yngre Aspaætta, den ellers ukjente Erik, meiner eg at det er både mulig og trulig at han var lik Erik på Austnes i Haram på Sunnmøre, som i 1520 var den nest rikaste mannen på norskekysten (ein Odd Tordson var rikare). Vidare meiner eg at Erik på Austnes kan vere den Erik som er nemnt på Synestavla som ein av Bård Jonson på Synes sine søner (nemnte i denne rekkefølga: Eilif (setesveinen), Erik, Jon, Olaf, Knut og Inge). Ulikt brørne er ikkje Erik oppgitt med etterkommarar, noke som ikkje treng å tyde meir enn at dei ikkje eigde noke i Synesgodset då tavla blei sett opp i 1586 av soknepresten i Ørskog, Lauritz Knutson (ein brorson av Erik og soneson av Bård Jonson).

Ombodet som setesvein kan vel ha gått i arv for dei som satt på "setegarden" Synes, og skal vi dømme etter rangen Bård Jonson på Synes hadde i samtida (som lagrettesmann) kan han godt ha vore setesvein.

At ætta også ellers hadde samband med erkestolen kan gå fram av at erkebispen sin skipshøvedsmann Povel Jonson i 1527 (DN XVI-510) ser ut til å vere lik Povel Jonson (son av stamfaren Jon Bårdson) på Synestavla, far til hustruene Ingrid, Synneve og Marit.

Endå eit synesproblem: Andrekona til soknepresten Claus Corneliussen i Borgund (døydde i 1625) var hustru Karen Eriksdatter, som levde seinast i 1656, men var daud før 1658, svært trulig utan livsarvingar. Hustru Karen eigde garden Nedregota (6 mællag) i Borgund, utskilt fra Austrem (14 mællag), som i hennar tid var i eiga til lagmannen Povel Helgeson (p.v.a kona hustru Lisbet Rasmusdatter) og sonen, ulsteinpresten Rasmus Povelsen Brandal. Etter at hustru Karen døydde blei herr Rasmus også eigar av Nedregota. Hustru Karen og herr Rasmus må ha vore i slekt, men korleis?

Førstekona til herr Claus i Borgund heitte Maren Eriksdatter, og ho var autentisk datter av soknepresten i Herøy og prost over Sunnmøre Erik Knutson (nemnt 1573). Mange har trudd at Maren var søster til hustru Karen, men dette kan ikkje ha vore tilfelle, for det første fordi det var ulovlig, for det andre fordi ingen av Maren Eriksdatter sine barn fikk jordegods i arv. Men i alle fall: Er det kjent noke meir om denne Erik Knutson i Herøy (det var eit kannikgjeld, men herr Erik svarte ikkje avgifter til domkapitlet)?


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 21 Jan 2013 19:36 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Har satt i gang med gjennomgang av alle diplomer i Diplomatarium Norvegicum, og gått igjennom ca 75 % eller 14000 dokumenter av totalt cirka 18.000. Har notert og skrevet opp alle som vedrører Møre og Romsdal, Trøndelag og noen andre.

Jeg har brukt slektsdatabasen ” Geni” fra januar 2011, og har bygget opp mitt og andres slektstre der, sammen med blant andre Jon Christian Rindal, som har en del innlegg på denne diskusjonen på DIS Norge, Synes slekta.
Har funnet mine aner til toppen av Synes godset , og har blant annet koblet ,Karlsdatter Ragnhild til Torstein Flø, etter artiklen til Bjørn Jonsson Dale, som stemte på en prikk.
1 Bård Jonsson var ikke driver på Synes, han er referert i en diplom 8-232 7 juni 1403 . Stedet var Skeide, og ikke Synes( Han dro vel ikke fra sin gard til Skeide, for å selge sin kones del av mors-garden på indre Tunheim, Nord om Stadt) Det var mennenes gard som vanligvis ble nevnt som sted, se andre diplomer i samme saker ( En del saker finnes selvfølgelig på andre sted). Sønnen til broren til moren hette Olaf Erlingssøn, og da hette faren Erling, som var bror til moren til Gunhild Torsteinsdatter.
Bård Jonsson selger også i D.M 4-504 året 1375-76 garden Vormstad i Ryfylke til Eyvind Ogmundsøn
Det er nok ikke den samme nevnt i kilden og bumerket til Eivind Ogmundssøn Aga,født 1375, nevnt i D.M 21-243 11 August 1407, i kilden til arvetrette etter Gunhild Torsteinsdotter. Ridder Gyrd og Andres Gyrdson, hadde en bror Pål Gyrdson som var gift med Jorun Galle, og Aslak Tordsson Gjemnes født 1375 av Aspe slekta var nok dem som kranglet om arven.(Fant utfyllende om dette på GENI)
Se hva Bjørn Jonson Dale skrev om at Jon Bardson var første mann ( Thuie Synes gods), altså var faren fra en annen gard.
2 Gudrun Torsteinsdatter ,døde kanskje da før 11 august 1407, se over 21-243 .
3. Jon Bardson D.M 18-72, giftet seg i Braker i Hofs Sogn, i 1412 ( 1457-54 år) med Ingeborg ( Ingegerd) Throndsdatter, og faren var Thrond Eriksson Månstad, og hun fikk halve Kattestad i Brostad Sogn (Vardal) i hjemgift. Se da Baard representerte Ingeborg i saken D.M 4-757, året 1 mars 1406.
Faren til Ingeborg gav også halve gården i bryllupet, og kunne altså ikke være død før bryllupet.
Dette med Thrond Erikssøn,Månstad sjekket jeg på nettet i GENI, og han var ganske riktig oppført som død der ca.1404 og ble 94 år ) Dm 10-117 14 september 1412 i Stafvik hvor Gudrid Halsteinsdatter og hennes husbonde Thrond Eirikssøn, solgte del av Myrabostad i Vaagøy i Romsdalen til Halkel Jonssøn. Er kanskje samme mann men da død senere enn 1404.
4. Ingegerd(Ingeborg) Throndsdatter , født da ca. som søstra 1386, eller litt før, søstra død 1457.
Traff vel Jon etter ett besøk på Hadeland hvor moren Gunhild kom fra. Dette har jeg sett flere ganger på slektstreet, med inngifte etter besøk av søsken e.t.c., på nabogarder.
Ingeborg må også eid en del i garden Kirkebø i Solvorn i Sogn, se D.M 4-757 1 mars 1406 nevnt over. Baard Jonsson er her nevnt som arve ansvarlig for henne og arvingene, og det var nok også etter farens død (Kanskje morens gård).
Diplom, 2-817,2-820,15-84,2-884,2-1021 har jeg funnet nå senere.
Det var her arvetvist om feil halvdel i gården Skikkelstad i Brotstad Sogn Vardal, se D. M 2-817 hvor brødrene Thrond, Gudleik og Eirik Sigurdsøner fikk resten av den halve garden, ( Sist på linje 9 i brevteksten.Broren til Thrond Erikssøn eller moren, har da sikkert hett Sigurd, og moren til Ingerd (Ingeborg) kom sikkert fra denne garden eller det var faren.
Søsteren til Ingeborg Thronsdatter, Gudrid Trondsdatter født 1386, død 1457, fikk halve av denne garden og ble gift med Torstein Skjeldulfson se D.M 21-163 6. august 1381, og nevnt 1381-1422,( Se side 10 av M Kruse Bjørge om Nerigarden) og fikk dattera Saleig Torsteinsdatter Månstad, som ble gift med Hr.Nils Kane nevnt D.M 2-884.
5. Etter å ha sjekket hva Bjørge Kruse Magnar har skrevet om Synes slekta,særlig på side 10 om Nerigarden Synes, så var det nevnt en Torstein med 9 Mæling, før Bård Jonson, altså faren til Gudrun Torsteinsdatter.
Tror Gunhild Torsteinsdatter er datter til Torstein Bottolfson Månstad,død 1348,(Våpenskjold Elglår med 3 piler i) lenger oppe i denne slekten, han var ikke oppført på GENI,med kone eller noen barn, men han var på Geni plasert i en sidegrein til Thrond Eriksson Månstad, over disse Gyrd Gyrdson og Andres Gyrdson ( Dem som har Geni kan se dette selv) D.M 2-884 viser at Hr.Nils Kane og Saleig Thorsteinsdatter eide halve Skikkelstad som det var arvetrette om med Ingeborg Throndsdatter, så her var det mer slektsskap med Kane ætten også. Her var også, Alv ( fra 3 roser) 1420-1496 (Litt nede på treet) så det nære slektsskapet til Giskegodset er nok riktig, og også Rømer var inngiftet i denne slekten. Det florerer på Geni om en Torstein Rømer ( Og han har link til ett våpenskjold oppsett på nettet hvor navnet Torstein Rømer står) men som alle skriver ikke finnes, og jeg har heller ikke funnet noen med dette navnet i diplomene, men kanskje konen til Torstein Bottolfsson , ble gift med en fra Rømer slekten ( Dette må vi sjekke videre)
6. En Baard Baardson solgte også D.M 6-428, 28 september 1427 i Ulvestad Volden til Svein Erlingsøn garden Dale og fått betaling for dette. Olaf Erlingsøn kjøpte i Tunheim 1403, og Svein Erlingsøn kjøpte i 1427, og som sikkert var slektninger til mor til Gunhild i Indre Tunheim. Kanskje bror til Jon Bårdsson, da dette stemmer godt med årstallet.
Kan det være her Bjørn Jonsson Dale kommer fra ? Baard var sikkert elste sønnen til Baard Jonsson, og dette stemmer vel også med hva Bjørn Jonsson Dale skrev om kjøpet i 1429 (Lenger oppe i diskusjonen), på Synes 16 mælag og oppdelingen av arven etter Bard Jonsson---- Gunhild eide en del så Bård og Jon ( Og Jon kjøpte av Gunhild),
7 Nye diplomer funnet om Jon Baardson, viser at det kanskje er , var en far til Baard Jonson som vi ikke har vist om, vanskelig med livssyklusen til den siste Jon Baardson som giftet seg i 1403, og levde ennå i 1429, og kjøpte i 1422 D.M 9-232, og selger 16 oktober i 1354 D.M 4-371, sted Slatheim i Nitedalen på Romerike og kjøpte i 11. mai 1385 D:M.10-82 sted Tune Skibreide, og selger i 1375-76 i Høyland . Ser vi bort ifra dette 1354, så levde han 1375-20 år blir født 1355 til 1429, det blir 74 år, som ikke er noen alder mot Thrond nevnt over, som ble 94 år. Alle fødselsdatoer på Synes ynglingene må vel etter dette skrives om, da barna til Jon må være født ikke 1440 men ca 1412 og utover. Baard Jonson må da være født før 1355-25 år , blir da 1330, og virket fortsatt i 1406, 76 år, som ikke er så aller verst dette heller da, og kan stemme, også med +21 år i tillegg om 1354 er riktig. Bjørn Jonsson Dale har vel skrevet at han Jon Baardson, ble en gammel mann. De kan selvfølgelig være flere Jon Baardson i aksjon på disse datoene. Har heller ikke hatt tid til å sjekke hvor dette foregikk. Men dette kan også bevise at det var flere Jon lenger oppe på Synes treet, noe som var vanlig i gamle tider med navn som gikk igjen i generasjoner.
Har kopier av boken til Bjørn i balansepunktet, men stamtavla som er kopiert inn her er for utydelig, til og se Thorstein, som Aagot Daae, skrev om, kan jeg få en kopi av dette dokumentet, om ikke tar jeg en tur til Trondheim, da jeg bor 4 mil unna.
Den nye høvdingen til Synes godset, Povel Helgeson på Brandal, viste vel hva han gjorde når han giftet seg inn her, da han også kom fra Hedemark, og var vel vel orientert om slektene-----


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 17:54, endret 3 ganger.

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 22 Jan 2013 21:59 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
larsskeide skrev:

Den som leter han finner som det så fint heter --
Har satt i gang med gjennomgang av alle diplomer i Diplomatarium Norvegicum, og gått igjennom ca 75 % eller 14000 dokumenter av totalt cirka 18.000. Har notert og skrevet opp alle som vedrører Møre og Romsdal, Trøndelag og noen andre.
Fant da en del ting som andre ikke har funnet ut, men jeg som amatør,kan da finne dette ved manuelle søk på alle dokumenter.
Grunnen er vel at de fleste bare søker på nettet etter navn, men da kommer ikke alle dokumenter med, er den erfaringen jeg har.
Jeg har brukt slektsdatabasen ” Geni” fra januar 2011, og har bygget opp mitt og andres slektstre der, sammen med blant andre Jon Christian Rindal, som har en del innlegg på denne diskusjonen på DIS Norge, Synes slekta.
Har funnet mine aner til toppen av Synes godset , og har blant annet koblet ,Karlsdatter Ragnhild til Torstein Flø, etter artiklen til Bjørn Jonsson Dale, som stemte på en prikk.
1 Bård Jonsson var ikke driver på Synes, han er referert i en diplom 8-232 7 juni 1403 . Stedet var Skeide, og ikke Synes( Han dro vel ikke fra sin gard til Skeide, for å selge sin kones del av mors-garden på indre Tunheim, Nord om Stadt) Det var mennenes gard som vanligvis ble nevnt som sted, se andre diplomer i samme saker ( En del saker finnes selvfølgelig på andre sted). Sønnen til broren til moren hette Olaf Erlingssøn, og da hette faren Erling, som var bror til moren til Gunhild Torsteinsdatter.
Bård Jonsson selger også i D.M 4-504 året 1375-76 garden Vormstad i Ryfylke til Eyvind Ogmundsøn
Det er nok ikke den samme nevnt i kilden og bumerket til Eivind Ogmundssøn Aga,født 1375, nevnt i D.M 21-243 11 August 1407, i kilden til arvetrette etter Gunhild Torsteinsdotter. Ridder Gyrd og Andres Gyrdson, hadde en bror Pål Gyrdson som var gift med Jorun Galle, og Aslak Tordsson Gjemnes født 1375 av Aspe slekta var nok dem som kranglet om arven.(Fant utfyllende om dette på GENI)
Se hva Bjørn Jonson Dale skrev om at Jon Bardson var første mann ( Thuie Synes gods), altså var faren fra en annen gard.
2 Gudrun Torsteinsdatter ,døde, da før 11 august 1407, se over 21-243 .
3. Jon Bardson D.M 18-72, giftet seg i Braker i Hofs Sogn, i 1412 ( 1457-45 år) med Ingeborg ( Ingegerd) Throndsdatter, og faren var Thrond Eriksson Månstad, og hun fikk halve Kattestad i Brostad Sogn (Vardal) i hjemgift. Årene som var nevnt ”for omtrent 45 siden” er nok feil mer riktig 54år ( en omsnuing av tallene), se da Baard representerte Ingeborg i saken da faren hennes døde D.M 4-757, året 1 mars 1406, måtte sikkert være gift før denne dato, sikkert i 1403-1404, da Baard Jonsson solgte i Indre Tunheim, han måtte sikkert skaffe penger til bryllupet til Jon og Ingeborg. Faren til Ingeborg gav også halve gården i bryllupet, og kunne altså ikke være død før bryllupet. ( Kanskje Gunhild også var syk, så derfor hastet det med salg + brylup) ( Dette med Thrond Erikssøn,Månstad sjekket jeg på nettet i GENI, og han var ganske riktig oppført som død der ca.1404 og ble 94 år )
4. Ingegerd(Ingeborg) Throndsdatter , født da ca. som søstra 1386, eller litt før, søstra død 1457.
Traff vel Jon etter ett besøk på Hadeland hvor moren Gunhild kom fra. Dette har jeg sett flere ganger på slektstreet, med inngifte etter besøk av søsken e.t.c., på nabogarder.
Ingeborg må også eid en del i garden Kirkebø i Solvorn i Sogn, se D.M 4-757 1 mars 1406 nevnt over. Baard Jonsson er her nevnt som arve ansvarlig for henne og arvingene, og det var nok også etter farens død (Kanskje morens gård).
Diplom, 2-817,2-820,15-84,2-884,2-1021 har jeg funnet nå senere.
Det var her arvetvist om feil halvdel i gården Skikkelstad i Brotstad Sogn Vardal, se D. M 2-817 hvor brødrene Thrond, Gudleik og Eirik Sigurdsøner fikk resten av den halve garden, ( Sist på linje 9 i brevteksten.Broren til Thrond Erikssøn eller moren, har da sikkert hett Sigurd, og moren til Ingerd (Ingeborg) kom sikkert fra denne garden eller det var faren.
Søsteren til Ingeborg Thronsdatter, Gudrid Trondsdatter født 1386, død 1457, fikk halve av denne garden og ble gift med Torstein Skjeldulfson se D.M 21-163 6. august 1381, og nevnt 1381-1422,( Se side 10 av M Kruse Bjørge om Nerigarden) og fikk dattera Saleig Torsteinsdatter Månstad, som ble gift med Hr.Nils Kane nevnt D.M 2-884.
5. Etter å ha sjekket hva Bjørge Kruse Magnar har skrevet om Synes slekta,særlig på side 10 om Nerigarden Synes( kan sende over kopi av dette, så var det nevnt en Torstein med 9 Mæling, før Bård Jonson, altså faren til Gudrun Torsteinsdatter. Har scannet denne arvetavlen over Synes som Aagot Daae skrev om i 1928 under” Historiske forening” om Brandal ætta, og kan sende denne til hvem som vil ha den. Tror Gunhild Torsteinsdatter er datter til Torstein Bottolfson Månstad,død 1348,(Våpenskjold Elglår med 3 piler i) lenger oppe i denne slekten, han var ikke oppført på GENI,med kone eller noen barn, men han var på Geni plasert i en sidegrein til Thrond Eriksson Månstad, over disse Gyrd Gyrdson og Andres Gyrdson ( Dem som har Geni kan se dette selv) D.M 2-884 viser at Hr.Nils Kane og Saleig Thorsteinsdatter eide halve Skikkelstad som det var arvetrette om med Ingeborg Throndsdatter, så her var det mer slektsskap med Kane ætten også. Her var også, Alv ( fra 3 roser) 1420-1496 (Litt nede på treet) så det nære slektsskapet til Giskegodset er nok riktig, og også Rømer var inngiftet i denne slekten. Det florerer på Geni om en Torstein Rømer ( Og han har link til ett våpenskjold oppsett på nettet hvor navnet Torstein Rømer står) men som alle skriver ikke finnes, og jeg har heller ikke funnet noen med dette navnet i diplomene, men kanskje konen til Torstein Bottolfsson , ble gift med en fra Rømer slekten ( Dette må vi sjekke videre)
6. En Baard Baardson solgte også D.M 6-428, 28 september 1427 i Ulvestad Volden til Svein Erlingsøn garden Dale og fått betaling for dette. Olaf Erlingsøn kjøpte i Tunheim 1403, og Svein Erlingsøn kjøpte i 1427, og som sikkert var slektninger til mor til Gunhild i Indre Tunheim. Kanskje bror til Jon Bårdsson, da dette stemmer godt med årstallet.
Kan det være her Bjørn Jonsson Dale kommer fra ? Baard var sikkert elste sønnen til Baard Jonsson, og dette stemmer vel også med hva Bjørn Jonsson Dale skrev om kjøpet i 1429 (Lenger oppe i diskusjonen), på Synes 16 mælag og oppdelingen av arven etter Bard Jonsson---- Gunhild eide en del så Bård og Jon ( Og Jon kjøpte av Gunhild),
7 Nye diplomer funnet om Jon Baardson, viser at det kanskje er , var en far til Baard Jonson som vi ikke har vist om, vanskelig med livssyklusen til den siste Jon Baardson som giftet seg i 1403, og levde ennå i 1429, og kjøpte i 1422 D.M 9-232, og selger 16 oktober i 1354 D.M 4-371, sted Slatheim i Nitedalen på Romerike og kjøpte i 11. mai 1385 D:M.10-82 sted Tune Skibreide, og selger i 1375-76 i Høyland . Ser vi bort ifra dette 1354, så levde han 1375-20 år blir født 1355 til 1429, det blir 74 år, som ikke er noen alder mot Thrond nevnt over, som ble 94 år. Alle fødselsdatoer på Synes ynglingene må vel etter dette skrives om, da barna til Jon må være født ikke 1440 men ca 1406 og utover. Baard Jonson må da være født før 1355-25 år , blir da 1330, og virket fortsatt i 1406, 76 år, som ikke er så aller verst dette heller da., og kan stemme, også med +21 år i tillegg om 1354 er riktig. Bjørn Jonsson Dale har vel skrevet at han Jon Baardson, ble en gammel mann. De kan selvfølgelig være flere Jon Baardson i aksjon på disse datoene. Har heller ikke hatt tid til å sjekke hvor dette foregikk. Men dette kan også bevise at det var flere Jon lenger oppe på Synes treet, noe som var vanlig i gamle tider med navn som gikk igjen i generasjoner.
Har kopier av boken til Bjørn i balansepunktet, men stamtavla som er kopiert inn her er for utydelig, til og se Thorstein, som Aagot Daae, skrev om, kan jeg få en kopi av dette dokumentet, om ikke tar jeg en tur til Trondheim, da jeg bor 4 mil unna.
Den nye høvdingen til Synes godset, Povel Helgeson på Brandal, viste vel hva han gjorde når han giftet seg inn her, da han også kom fra Hedemark, og var vel vel orientert om slektene-----
Jobber videre med mine undersøkinger, og håper dette kan være til en videre diskusjon, og er det noen innvendinger, så korrigerer jeg ovenstående.
Jon Christian Rindal vet jeg jobber med en annen slekt, som var bakgrunnen når jeg startet,gjennomgang av Diplomene.
Kommer til bake til ny diskusjon på dette senere.
Finner jeg mere, så skal Dere få beskjed.
Lars Kåre Johnson Skeide


At ætta også ellers hadde samband med erkestolen kan gå fram av at erkebispen sin skipshøvedsmann Povel Jonson i 1527 (DN XVI-510) ser ut til å vere lik Povel Jonson (son av stamfaren Jon Bårdson) på Synestavla, far til hustruene Ingrid, Synneve og Marit.

Endå eit synesproblem: Andrekona til soknepresten Claus Corneliussen i Borgund (døydde i 1625) var hustru Karen Eriksdatter, som levde seinast i 1656, men var daud før 1658, svært trulig utan livsarvingar. Hustru Karen eigde garden Nedregota (6 mællag) i Borgund, utskilt fra Austrem (14 mællag), som i hennar tid var i eiga til lagmannen Povel Helgeson (p.v.a kona hustru Lisbet Rasmusdatter) og sonen, ulsteinpresten Rasmus Povelsen Brandal. Etter at hustru Karen døydde blei herr Rasmus også eigar av Nedregota. Hustru Karen og herr Rasmus må ha vore i slekt, men korleis?

Førstekona til herr Claus i Borgund heitte Maren Eriksdatter, og ho var autentisk datter av soknepresten i Herøy og prost over Sunnmøre Erik Knutson (nemnt 1573). Mange har trudd at Maren var søster til hustru Karen, men dette kan ikkje ha vore tilfelle, for det første fordi det var ulovlig, for det andre fordi ingen av Maren Eriksdatter sine barn fikk jordegods i arv. Men i alle fall: Er det kjent noke meir om denne Erik Knutson i Herøy (det var eit kannikgjeld, men herr Erik svarte ikkje avgifter til domkapitlet)?


Hva slags bevis ligger til grunn for at du omtaler Bård Jonsson nevnt 1403 på Skeide http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=7571&s=n&str= som far til Jon Bårdsson nevnt 1429 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=725&s=519&str= utover sistnevntes patronymikon og den nære geografiske avstanden mellom Skeide, Tunheim og Synes?


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 25 Jan 2013 15:34 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Les hele artikkelen, og sammenlign datoer-- Det finnes vel ikke noen andre på diplomene, enn dette, med det navnet, og på disse datoer.
Har selvfølgelig ikke dåps attesten på Dem som står nevnt her, men finner nok mere beviser. Logikken med Bård, Jon Bårdsen og giftermålet med Ingeborg, litt for tilfeldig til at dette ikke stemmer.
Funnet nå D.M 15-119 om faren til denn Ragnhild Karlsdatter, og ny diplom 16-88 om Baard, samt 2-888 om Erkebispen Olav bror til Ivar Throndson, så9-33, 5-923,212-534,4-970,12-267, om Ivar trtondson,og sønnen Peder Ivarson D.M. 21-1129, 21-1129,21-958,21-276. Se under 12-267, her er nevnt sønnen til Jon Baardson og sønnen Jon Baaardson, og navnet på hans kone Sigrid. Sjekk årstallene her. Kommer tilbake med mere siden.


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 17:56, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 27 Jan 2013 01:06 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Eg har arbeidd ein del med Synesætta i det siste, og eg har korke funne prov eller indisium på at Jon Bårdson var son av Bård Jonson og Gudrun Torsteinsdatter. Derimot er eg open for at han kan ha vore son av ein Bård Halsteinson, nemnt i 1385 (DN III-463), men dette let seg heller ikkje prove. Det er likevel nærliggande å tenke slik når ein veit kven Jon Bårdson kjøpte 5.5 månadsmatbol i Synes av i 1429, Sæmund Kolbeinson (DN I-724).

Det ligg også freistande nær å tenke seg at Jon Bårdson var mannen til Sigrid Jonskone som selte Sævik i Kvernes til Ivar Trondson i Aspa ein gang på 1400-tallet (DN XII-267). Likeeins at han var lik den Jon Bårdson som kjøpte 4 spann i Husby i Todal på Nordmøre av Frideke Erikson i 1422 (DN IX-232). Problemet er sjølvsagt at vi manglar prov.

Det er ellers heilt usannsynlig at det ikkje skulle vere noke samband mellom stormannsættene på Møre på det uhyggelig folkefattige 1400-tallet. Eg mistenker at Jon Bårdson sin soneson, Erik Bårdson, kan vere lik den nestrikaste mannen på norskekysten i 1520, Erik på Austnes, og vidare, at denne Erik er stamfaren til den yngre Aspaætta. Slik må det vere lov både å tenke og skrive, men å gi det ut som kjensgjerningar er feil.

Men du må bare stå på, Lars, for vi treng inderlig slike ivrige og kreative folk som deg! Men det tar si tid å bli utlært, i grunnen blir ein aldri dét...

Hilsen Bjørn

PS

Eg er glad for at du har funne, lest og forstått stykket mitt om Ragnhild Karlsdatter.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 27 Jan 2013 02:17 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
larsskeide skrev:
Les hele artikkelen, og sammenlign datoer-- Det finnes vel ikke noen andre på diplomene, enn dette, med det navnet, og på disse datoer.
Har selvfølgelig ikke dåps attesten på Dem som står nevnt her, men finner nok mere beviser. Logikken med Bård, Jon Bårdsen og giftermålet med Ingeborg, litt for tilfeldig til at dette ikke stemmer.
Funnet nå D.M 15-119 om faren til denn Ragnhild Karlsdatter, og ny diplom 16-88 om Baard, samt 2-888 om Erkebispen Olav bror til Ivar Throndson, så9-33, 5-923,212-534,4-970,12-267, om Ivar trtondson,og sønnen Peder Ivarson D.M. 21-1129, 21-1129,21-958,21-276. Se under 12-267, her er nevnt sønnen til Jon Baardson og sønnen Jon Baaardson, og navnet på hans kone Sigrid. Sjekk årstallene her. Kommer tilbake med mere siden.

Den er grei, jeg likte sluttningene dine og håpte at du hadde noen andre mer eller mindre endelige bevis på at du hadde funnet faren til Jon Baardsson (kan m.a.o. forsatt ikke utelukke at han er faren).

Bjørn Jonson Dale skrev:
Eg har arbeidd ein del med Synesætta i det siste, og eg har korke funne prov eller indisium på at Jon Bårdson var son av Bård Jonson og Gudrun Torsteinsdatter. Derimot er eg open for at han kan ha vore son av ein Bård Halsteinson, nemnt i 1385 (DN III-463), men dette let seg heller ikkje prove. Det er likevel nærliggande å tenke slik når ein veit kven Jon Bårdson kjøpte 5.5 månadsmatbol i Synes av i 1429, Sæmund Kolbeinson (DN I-724).

Det ligg også freistande nær å tenke seg at Jon Bårdson var mannen til Sigrid Jonskone som selte Sævik i Kvernes til Ivar Trondson i Aspa ein gang på 1400-tallet (DN XII-267). Likeeins at han var lik den Jon Bårdson som kjøpte 4 spann i Husby i Todal på Nordmøre av Frideke Erikson i 1422 (DN IX-232). Problemet er sjølvsagt at vi manglar prov.

Det er ellers heilt usannsynlig at det ikkje skulle vere noke samband mellom stormannsættene på Møre på det uhyggelig folkefattige 1400-tallet. Eg mistenker at Jon Bårdson sin soneson, Erik Bårdson, kan vere lik den nestrikaste mannen på norskekysten i 1520, Erik på Austnes, og vidare, at denne Erik er stamfaren til den yngre Aspaætta. Slik må det vere lov både å tenke og skrive, men å gi det ut som kjensgjerningar er feil.

Men du må bare stå på, Lars, for vi treng inderlig slike ivrige og kreative folk som deg! Men det tar si tid å bli utlært, i grunnen blir ein aldri dét...

Hilsen Bjørn

PS

Eg er glad for at du har funne, lest og forstått stykket mitt om Ragnhild Karlsdatter.


Jeg kom akkurat over dette diplomet datert 1416 D.N. XXI-273 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... str=barder% hvor en Barder Torkielson på vegne av sin hustru Ingeborg Fredriks-dotters selger eiendom til Fredrik og Sigurd Eiriks-sønner. Stedet for handelen er Stangvik. Kan det være den samme Frideke Eirikssön som i 1422 erkjenner å ha solgt Jord til Jon Baardsson på Stangvik i D.N. IX-232? http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=8384&s=n&str= Kan denne Barder Torkielson være en mulig far til Jon Baardsson? En Bard Thorkelson nevnes også her i D.N. V-630 http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... tr=baarder% Nevnte ikke du tidligere at setesveine muligens også var involvert i fiskehandel etc. ved siden av å kreve inn landvarden Bjørn? Slik jeg tyder det siste diplomet så lukter det fisk...

Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 28 Jan 2013 18:50 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Hei og takk for flott svar--

Er som Jon Christian, meget imponert av det du Bjørn har skrevet i "Ballansepunkt", og annet om disse slektene på sunnmøre.

Feil om side tallet i boken til Magnar Kruse Bjørge, skal være side 17, og ikke 10----

Men så er saken, at om Bård Jonsen Skeide, er riktig far, til Jon Baardson, så er neste problem, hvem er far til Baard.


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 18:00, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 31 Jan 2013 17:12 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Hei igjen.

Bjørn Jonson Dale

Du skrev at du tror at Baard Halsteinsson ( Hadde ikke fått tid til å skrive ut denne før) er faren til Jon Bårdsen, men hvorfor er det ingen Halstein nevnt videre i denne slekten, du har selv satt opp denne i " Ballansepunkt" ,mens Bard, Jon, Trond, Ogmund med flere kommer senere i Synestavlene. Du skriver også at Sigrid Jonskone, var nevnt i 1400, nå var dette diplomet datert 1495-1500, og det er 3 mannsaldre i mellom disse årstallene, så det er nok Bård Jonsen , sønn til Jon Bårdson Synes som er nevnt og hans son Jon Bårdson, og kona hans Sigrid.

Et Diplom er en skrevet påstand, mens 3 diplomer, med 4 navn, på rette tidspunkt, med henvisning til gårder, er mere enn en påstand. Jon Bårdsen gifter seg med Ingeborg Throndsdatter, og at så Bård Jonsen går i retten for denne kona til sønnen , på rette tidspunkt er ikke bare en påstand, men ett statistiskt sansynlig bevis at dette er rett. Mangler bare bevis om Gudrun Torsteinsdatter, som var gift med denne Bård Jonson Skeide, så er dette linket, mot hverandre som bevis.

Sender siden en hel masse med henvisninger på diplomer i Møre og Romsdal, jeg har funnet, så kan dere sjekke med det dere har selv.


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 18:03, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 02 Feb 2013 00:28 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Først takk til Jon C for påvising av interessante opplysningar!

Til Lars Kåre: Eg har aldri hevda at Jon Bårdson var son av Bård Halsteinson, men fraværet av namnet Halstein i etterslekta til Jon provar ikkje at dei ikkje var i slekt. Namna Ogmund og Trond finst ikkje på Synestavla.

Ellers er det viktig å vere kritisk. Slektslitteratur av det slaget som du stundom viser til formidlar for det meste reine spekulasjonar, ikkje minst den slektstavla du viser til i siste innlegget ditt.

Når det gjeld Sigrid Jonskone har du misforstått. Eg skreiv ikkje at ho levde kring 1400, men "på 1400-tallet", og det er noke heilt anna. Gamel i Dale (i Norddal), som levde i 1520, hadde ellers ei datter Sigrid. Gamel var etter alt å dømme son av Gunhild i Godøya, som må ha vore datter av Jon Bårdson. Sigrid Gamelsdatter var ellers gift med Sjur på Helsem på Stranda, ein son av Ingrid på Skeide, ei datter eller datterdatter av Martin Andersson Rafn, som ein gang i tida 1405-30, då Eskild var erkebisp, måtte bøte 7,5 månadsmatbol i Ulstein til erkestolen. Martin budde kanskje på Skeide, nabogarden til Ulstein.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 02 Feb 2013 02:48 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Bjørn Jonson Dale skrev:
Først takk til Jon C for påvising av interessante opplysningar!


Bare hyggelig det Bjørn.

Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 04 Feb 2013 20:59 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Du skreiv du var open for, derfor misforsto jeg dette, beklager det, er ikke så forsiktig jeg som du i en diskusjon.
Ivar Trondson, er vel kanskje i slekt med Synes, og Ogmund Synes, og Eirik Synes er vel også Synes navn, samt Ingeborg Synes.
Far til den jeg mener er kona til Jon Bårdson, heitte Trond Erikson, far hans Eirik Gislesen, far hans Gisle Andresen, og far hans Anders Joarsen. Kona til Gisle Andreson, hette Andersdatter, og far henner Anders Ogmundsen, og far hans Ogmund Saxesen
Men nok om dette--
Ellers prøver jeg å være kritisk til slike slektsoppsett, men prøver å ”lette på hver stein”.

Følgende Diplomer har jeg funnet for Møre og Romsdal, som ikke er oppgitt i tidligere henvisninger, fordelt bare på år- hundrede:

1300<1399: 5-171,1-338,1-326,3-423,4-465,4-386,4-234,4-126,1-141,18-25,10-35,18-16,21-101,21-88,21-202,21-191,18-14,3-469,3-463,3-423,3-399,3-362,3-161,2-485,2-377,2-92,1-117,2-371,2-333,2-323,2-306,2-279

1400<1499: 2-661,2-662,21-216,21-661,4-996,18-117,18-86,18-55,6-356,18-100,21-510,21-509,16-88,3-966,3-800,3-797,3-683,3-680,3-552,2-903,2-777,2-661

1500<1600 : 11-440,2-1054,21-1135,21-1098, 4-1101,4-1097,21-1153,21-1145,21-1140,21-1139,21-1011,21-987,21-986,21-922,21-915,21-890,21-889,21-871,21-880,21-870,21-869,21-840,21-836,21-789,21-746,21-1138,9-792,21-995,21-1137,21-699,11-440,21-1135,21-1124,21-1126,21-1125,21-1127,21-917,21-781,21-780,21-752,2-1134,2-1131,2-1125,2-1111,2-1048,21-949


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 18:06, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 06 Feb 2013 00:37 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Hei, Lars Kåre! Eg skal gi deg eit litteraturtips som du sikkert vil få stor glede av, nemlig kapitlet "Ætt og odel" i Soga um Sande og Rovde, Bind I, Sunnmørspostens trykkeri 1935. Forfattaren av kapitlet er den framståande genealogen, sunnmøringen Nils Stene. Kapitlet inneheld også eit stykke om "Ramn-godset".

Når det gjeld ætta Rafn fra Ulstein (som eg vil kalle ho) bør det kanskje opprettast som eige emne her. Det einaste kjente sambandet mellom Rafnætta og Synesætta er dette: Martin Andersson Rafn (som bøtte 7.5 mmb i Ulstein til erkestolen ein gang i tida 1405-30) hadde kona Sigrid, og i lag hadde dei ei datter (eller datterdatter) Ingrid, som budde på Skeide, men det er ukjent kven Ingrid var gift med. Ingrid var mor til Sjur på Helsem, som var gift med Sigrid, datter av Gamel i Dale. Gamel var sjølv son av Gunhild i Godøya, som må ha vore datter av Jon Bårdson, stamfaren til Synesætta. Sjur på Helsem og Sigrid Gamelsdatter var foreldre til Sæmund Sjurson, Rike-Sæmund, som budde på Myklebust i Borgund. Kildene til dette er å finne i "Ætt og odel" av Stene og i stykket mitt om Synesætta i "I balansepunktet".


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 06 Feb 2013 10:16 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Kan ikke du lage en egen tråd om Rafnætta frå Ulstein da Dale? Regner med at du sikkert sitter på en del rundt Rafnætta som kan være
av interesse for flere enn bare meg og Skeide.

Sæmund Erlendsson Vatne (han som var g.m. med Solvey Elyffsdotter Synnes) sin far Erlend var også fra Godøy, kan det tenkes at det var noe slektskap mellom han og Gunhild i Godøya?

Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 06 Feb 2013 23:47 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Hei igjen. Eg skreiv ei innleiing med Rafnætta fra Ulstein som emne her i går, men då eg skulle legge ut teksten blei han vekke.

Etter "Semunds etleg" på Synestavla var "Gunhild i Gudøen" mor til "Gamel i Dale", far til "Sirid", som var mor til "Semund i Møklebostad", dvs Rike-Sæmund (Sjurson). Gunhild i Godøya var mest trulig gift med ein Peder, og helst den Peder Erlendson, som i 1494 kjøpte 2 mællag i Godøy, og som opptrer mellom dei fremste lagrettesmennene i 1516, og i 1520 skatta 5 lodd sølv av jordegods.

Alt tyder på at Peder Erlendson var farfar til Sæmund Erlendson, likeeins til Sigrid Gamelsdatter, mor til Sæmund Sjurson. Spørsmålet er så om Sæund Erlendson kunne vere soneson av Gunhild i Godøya, for han var gift med Solveig Eilifsdatter, datter av setesveinen Eilif Bårdson på Synes, og sonedatter av Jon Bårdson. I så fall ville dei vere tremenningar, for Gunhild i Godøya må ha vore datter av Jon Bårdson.

Eg veit ikkje svaret, men enn så lenge må vi rekne med at Gunhild i Godøya ikkje var farmor til Sæmund Erlendson. Det vil seie at Peder Erlendson helst må ha vore gift med ei anna kvinne før eller etter ekteskapet med Gunhild.

Ola Kvalsund meinte ellers at farfaren til Sæmund Erlendson heitte Peder Arnbjørnson, og at denne Peder var identisk med herr Alf Knutson sin svein Peder Stålpanne, han som leidde "bøndene" på Sunnmøre då dei drap syslemannen Arald Kane på tinget i 1496. Peder skal også ha vore lik ein Peder Arnbjørnson Gran. Les meir om dette i Tidsskrift for Sunnmøre historielag, som no ligg på nettet.

Når det gjeld forfedrane til Peder Erlendson må namnet Sæmund vere ein leietråd. Nok om dette no. Eg skal sjå om eg får tid til å skrive meir om Rafnætta fra Ulstein om ikkje lenge.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 07 Feb 2013 11:19 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Bjørn Jonson Dale skrev:
Hei igjen. Eg skreiv ei innleiing med Rafnætta fra Ulstein som emne her i går, men då eg skulle legge ut teksten blei han vekke.

Etter "Semunds etleg" på Synestavla var "Gunhild i Gudøen" mor til "Gamel i Dale", far til "Sirid", som var mor til "Semund i Møklebostad", dvs Rike-Sæmund (Sjurson). Gunhild i Godøya var mest trulig gift med ein Peder, og helst den Peder Erlendson, som i 1494 kjøpte 2 mællag i Godøy, og som opptrer mellom dei fremste lagrettesmennene i 1516, og i 1520 skatta 5 lodd sølv av jordegods.

Alt tyder på at Peder Erlendson var farfar til Sæmund Erlendson, likeeins til Sigrid Gamelsdatter, mor til Sæmund Sjurson. Spørsmålet er så om Sæund Erlendson kunne vere soneson av Gunhild i Godøya, for han var gift med Solveig Eilifsdatter, datter av setesveinen Eilif Bårdson på Synes, og sonedatter av Jon Bårdson. I så fall ville dei vere tremenningar, for Gunhild i Godøya må ha vore datter av Jon Bårdson.

Eg veit ikkje svaret, men enn så lenge må vi rekne med at Gunhild i Godøya ikkje var farmor til Sæmund Erlendson. Det vil seie at Peder Erlendson helst må ha vore gift med ei anna kvinne før eller etter ekteskapet med Gunhild.

Ola Kvalsund meinte ellers at farfaren til Sæmund Erlendson heitte Peder Arnbjørnson, og at denne Peder var identisk med herr Alf Knutson sin svein Peder Stålpanne, han som leidde "bøndene" på Sunnmøre då dei drap syslemannen Arald Kane på tinget i 1496. Peder skal også ha vore lik ein Peder Arnbjørnson Gran. Les meir om dette i Tidsskrift for Sunnmøre historielag, som no ligg på nettet.

Når det gjeld forfedrane til Peder Erlendson må namnet Sæmund vere ein leietråd. Nok om dette no. Eg skal sjå om eg får tid til å skrive meir om Rafnætta fra Ulstein om ikkje lenge.


Jeg antar at det er artikkelen "Opphavet til Sævik-ætta" til Ola Kvalsund som du refererer til over? Jeg fant der (på side 2632-2633 i digital utg.) følgende opplysninger: "XIII Per Arnbjørnsson hadde ---- foruten sønnene Per, Arnbjørn og Henrik - kanskje 2 sønner, Anders og Kolbjørn". Kvalsund følger et par settninger neden for opp med følgende opplysning: I det danske Adelslexicon, trykt i åra 1782 til 1813, er omtalt en Kolbein (Kolbjørn?) Gran, norsk adelsmann, nevnt 1524. Og hans våpenmerke i Adelslexicon viser er skjold med en øks, altså samme merke som var brukt i Sunnmørsætta Gran. Dette skulle jo tyde på, at også denne Kolbein Gran ved år 1524 hører til Sunnmørsætta Gran. Men det nevnte dokumentet av år 1524 er gått tapt, og derfor kan vi ikke nå finne yttligere opplysninger om denne mannen. Kanskje var Kolbein (Kolbjørn) ikke sønn, men brorsønn eller søstersønn av XIII Per Arnbjørnsson?"

Jeg slo opp på denne Kolbein Gran i adelslexiconet som L.O. Wangensteen var så hyggelig å legge ut for en stund siden, og der fant jeg (på side 476 i digital utg.) av bind 1 et våpenmerke med en øks som ligner veldig på Sæmund Erlendssons sønn, Elliv Sæmundsson sitt segl fra 1624 (på side 476 i dig. utg.) av boka "Ørstingar I" av Bjørn Jonsson Dalehttp://www.nb.no/nbsok/nb/bb55f038b25dd0a4e8c6411a75959116;jsessionid=3CBDF2DDF34FF86D56737655A0086FFE.nbdigital2?index=1#495.
I 1. bind av Adelslexiconet står følgende beskrivelse (på side 283 av dig utg.) "Gran - En gammel norsk familie, Serende i rødt feldt en guld øxe, Fraa til hø?re hiørne. Paa hielmen to harnissede arme, holdene et opprevet grannetræ. Kolbein Gran nævnes i et norsk brev af 1524. Tab XXXIV. No 125."


Dette er høyst spekulativt, men når man sammenligner Eiliv Sæmundssons segl fra 1624 med det til Kolbein Gran (nevnt ovenfor) fra det danske adelslexiconet og Grann våpenskjoldet på anetavlen til Maren Jørgensdatter Staur (Øverst i venstre hjørne på tavla), kan kanskje dette peke i retning slektsbånd til slekten Gran?


P.s. Det er foresten strålende at du kan legge ut litt om Rafnætta etter hvert.

Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 08 Feb 2013 01:53 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Eg har lest Kvalsund igjen. Fascinerande. Fri fantasi blanda med alle slags kilder, og konjekturar i lange baner. Men slik, langt på veg, kunne ein skrive "genealogi" i 1960-åra. Kvalsund har her og der "retta" kildene, slik at t.d Sjur på Helsem blir son av Gamel i Dale, ikkje svigerson, som han vitterlig var. Og nordfaren Simon Clausson (nemnt her: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 0&s=n&str=), som pantsette 5 mællag i Åm i Ørsta til Trond Benkestokk då han hadde Sunnmøre i len (1541-58) blir hos Kvalsund "Sæmund Erlendsson", kjøpmann i Bergen, og så vidare, og vidare...

(Ein finnmarksfar Sæmund Erlendson er faktisk nemnt i 1520.)

Men Kvalsund hadde tvillaust eit godt poeng når det gjaldt øksemerkeætta, Gran, som han kaller ho, og dette må vere eit opplagt emne å forske i for etterkommarane av øksemerkemennene på Vatne i Ørsta, som t.d deg, Jon C.

Nordfaren (ein som handla på Nordlanda: dagens Nordland og Troms) Simon Clausson og frenden hans, Olaf Urbanson på Barstad i Ørsta, var av den ætta som hadde odel og eige i Åm, og som trulig også hadde odel i Godøy. Då eg skreiv ættesoga for Ørsta hadde eg for lita tid til granske denne ætta meir. Det finst ellers eit dokument fra 1591 som tvillaust gjeld denne ætta, sjå Ivar Myklebust: Ørsta (1933 og 1988), Kjeldeskrift nr 22.

Det er vel mulig, slik Kvalsund meinte, at ein nøkkelfigur i denne ætta er den Sæmund Bårdson som i 1385 kjøpte nær 4 månadsmatbol i Åm av Bård Halsteinson (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 1&s=n&str=). Etter segna (Ørsta, side 243 f), nedteikna av sjølvaste Ivar Aasen, budde det ein gang ei frue på Åm, ei riddarkone. Og det kan godt ha vore tilfelle, for heile "Åm", alle gardane i Åmdalen, var enno midt på 1600-tallet odelsgods: Ytre Åm, Indre Åm, Brautaset, Hovdenakk, Bjørdalsbakk, Bjørdal, Vatne, Krøvel og Haugen. I 1661 brukte 35 bønder disse gardane.

Her er opplegg for fleire nye emne, i alle fall to: Øksemerkeætta/Gran og Åmsætta/Godøyætta. Rafnætta fra Ulstein vil eg gjøre greie for om ei tid. Dei andre emna vil eg fundere over, men eg trur at andre bør legge dei ut.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Feb 2013 09:08 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Takk for bok forslaget Bjørn, den har jeg ikke lest.
Har sett litt på historikken på min gård på Skeide, hvem som kjøpt når e.t.c., og vil komme tilbake med en del spor om dette senere.


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 18:07, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 12 Feb 2013 22:14 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Bjørn Jonson Dale skrev:
Eg har lest Kvalsund igjen. Fascinerande. Fri fantasi blanda med alle slags kilder, og konjekturar i lange baner. Men slik, langt på veg, kunne ein skrive "genealogi" i 1960-åra. Kvalsund har her og der "retta" kildene, slik at t.d Sjur på Helsem blir son av Gamel i Dale, ikkje svigerson, som han vitterlig var. Og nordfaren Simon Clausson (nemnt her: http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 0&s=n&str=), som pantsette 5 mællag i Åm i Ørsta til Trond Benkestokk då han hadde Sunnmøre i len (1541-58) blir hos Kvalsund "Sæmund Erlendsson", kjøpmann i Bergen, og så vidare, og vidare...

(Ein finnmarksfar Sæmund Erlendson er faktisk nemnt i 1520.)


Jeg har lest en del artikler av Kvalsund og må si at det er ikke alltid hypotesene hans er like vanntette for å si det sånn. Selv om han ikke alltid hadde så mange kilder for hånden å vise til (kan vi si den digitale tidsalder), så er fortsatt mange av temaene han skrev om viktig da han mest trolig diktet videre på muntlige fortellinger, forestillinger og referanser som kanskje ville ha gått tapt om han ikke hadde skrevet artiklene sine.

Bjørn Jonson Dale skrev:
Men Kvalsund hadde tvillaust eit godt poeng når det gjaldt øksemerkeætta, Gran, som han kaller ho, og dette må vere eit opplagt emne å forske i for etterkommarane av øksemerkemennene på Vatne i Ørsta, som t.d deg, Jon C.
Jeg er på saken, skal se mer på Øksemerkeætta/Gran og se om jeg finner ut noe mer. Jeg kommer da til å legge ut mer om ætta under egen tråd når jeg har noe interessant å komme med da denne tråden er forbeholdt Synnesætta.

Bjørn Jonson Dale skrev:
Nordfaren (ein som handla på Nordlanda: dagens Nordland og Troms) Simon Clausson og frenden hans, Olaf Urbanson på Barstad i Ørsta, var av den ætta som hadde odel og eige i Åm, og som trulig også hadde odel i Godøy. Då eg skreiv ættesoga for Ørsta hadde eg for lita tid til granske denne ætta meir. Det finst ellers eit dokument fra 1591 som tvillaust gjeld denne ætta, sjå Ivar Myklebust: Ørsta (1933 og 1988), Kjeldeskrift nr 22.
Takk for referansen til boka til Myklebust, skal se om jeg finner den når jeg får tid.

Bjørn Jonson Dale skrev:
Det er vel mulig, slik Kvalsund meinte, at ein nøkkelfigur i denne ætta er den Sæmund Bårdson som i 1385 kjøpte nær 4 månadsmatbol i Åm av Bård Halsteinson (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelald ... 1&s=n&str=). Etter segna (Ørsta, side 243 f), nedteikna av sjølvaste Ivar Aasen, budde det ein gang ei frue på Åm, ei riddarkone. Og det kan godt ha vore tilfelle, for heile "Åm", alle gardane i Åmdalen, var enno midt på 1600-tallet odelsgods: Ytre Åm, Indre Åm, Brautaset, Hovdenakk, Bjørdalsbakk, Bjørdal, Vatne, Krøvel og Haugen. I 1661 brukte 35 bønder disse gardane.
Dette er en meget interessant opplysninger, hvor har du opplysningene om disse gårdene fortsatt var odelsgods fra?

Bjørn Jonson Dale skrev:
Her er opplegg for fleire nye emne, i alle fall to: "Øksemerke"ætta/Gran og Åmsætta/Godøyætta. Rafnætta fra Ulstein vil eg gjøre greie for om ei tid. Dei andre emna vil eg fundere over, men eg trur at andre bør legge dei ut.
Jeg ser veldig frem til å få litt mer klarhet rundt Rafnætta Bjørn, "Øksemerke"ætta/Gran skal jeg som sagt prøve å se litt mer på når jeg får tid til det, kanskje jeg til og med ser litt på Åmsætta/Godøyætta.

Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 12 Feb 2013 22:26 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
larsskeide skrev:
Selv om Ola Kvalsund, har en del feil i sine påstander, så gjentar jeg likevel hva han skrev om denne ætta:
Adelsætter paa Sunnmøre
For Ålesunds Avis av Politimester Ola Kvalsund 22 juli 1930
RAVN
Lengst mot nord på Synnmøre, ute i havet, ligger Oksnøya. Her bodde i 1603 to gardbrukere. Den ene av dem hette Nils Ravn. Nu var det Ravn ætter i Danmark også; men denne mannen var sikkert av norsk ætt. Ett par mil unna i Romsdalen, ligger garden Heggdal. Her bodde bare 23 år før, altså i 1580, en gardbruker Ola Ravn. Og mellom 1590 og 1610 var det to prester i Haram, Jon og Nils. En av dem hette Ravn til etternavn. Haramspresten Abelseth som var prest i Haram 150 år senere, og selv var av en sunnmørsætt, forteller det og da kan vi sikkert godta det. At Kjærstad-presten Ravn må høre til den samme ætta som hørte til på Oksnøya og i Heggdal. I hele 1500 året finner vi nevnt i dilomene bare en mann med Ravn-navnet i hele Norge og det er presten Olav Eriksen Ravn i Alstahaug på Helgeland. Da han studerte i Rostock i 1504 blir det opplyst. at han er "de Nidrosia"altså fra Nidaros bispedøme, som Sunnmøre på den tiden tilhørte. Senere blev han altså prest på Helgeland og kannikk i Nidaros. Stamfaren er sikkert den Martin Andersson Ravn som levde omkring år 1420. Han ga part i Skjeide( Feil se over) i Ulstein til erkebisp Aslak Bolt. Navnene Martin og Anders var så sjeldne i den tiden, at det er sannsynlig at Martin Ravn er sønnesønn av en Martein Andressun, som i året 1367 var tilstede i Bjørkedalen ved et forlik om garden Bjørkedal. Han hadde skjoldmerke, ett Andreas kors ( Dette er nok Anders kors som var hans navn, Andreas kors var en henvisning til martyren Andreas, som ble korsfestet er lenge siden i Roma) Sikter vel her til farsnavnet, på en stang. I 1587 var den kjente fhv. lagmannen Pål Helgeson i Brandal talt med en mann, som var kjent under navnet Rike-Sæmund på Myklebust (Vistnok på Ellingsøya) Da regnet Sæmund opp sin ætt, og påviste at han nedstammet fra Martin Anderson Ravn. Martin Ravn var gift med Sigrid. Deres datter var Ingrid på Skjeide. Hennes sønn var Sigurd på Helsheim, som igjen var far til Sæmund Myklebust. Martin Ravn var altså oldefar til Sæmund. Og gjennom Sæmunds sønner Per og Sigurd, er vel ætta fortsatt nedover til vår tid. Videre hadde Martin Ravn frillesønnen Karl på Skjeide, og hans sønn hette Sigurd på Skjeide, som hadde datter Birgitte som døde barnløs. Idet samme diplomet av 1578 får vi vite ar Martin hadde ått Vik med Lillebø i Gursken, og Halle, Ulstein og Vågsøy. Men Martin må ha eid flere garder. Han ga jo en part i Skjeide ( Feil var Ulstein) til erkebispen, og to barn bodde på Skjeide, så har vel de arvet resten av Skjeide. Nettop 3 av de samme gardene, Vik, Lillebø og Halle åtte i 1550 årene en kjent norsk adelsmann Trond Benkjastokk. Helst tror jeg, at Benkjastokk har fått de 3 gardene(og mere Sunnmørsgods som han eide) med kona si, en adelssdame som hette "hustru Anne". At hun skulde være av ætta Hård, som en upålitelig stamtavle sier, er nok bare oppdiktet. Til det gamle slektene på Vik i Gursken, skal jeg senere komme tilbake
Kan her vise til slektsbokbok av Anders Søvdenes, om Ravn ætta, og 2 andre slekter som er inngiftet. Videre Ravn på nettet, om Trondenes e.t.c.
Når han hette Martin Anderson Ravn som levde i 1367 på Bjørkedal ( D.N 4-465), så må faren hete Anders Ravn, så enkelt er det, Martin var videre lagrettemann. Her er også i samme diplom, nevnt ett navn Jon Sigurdson fra Ørsta regionen, som har vært nevnt som mulig far til Bård Jonson. Var desse karene sammen som lagrettemenn ?
Skjoldmerket var ett Anders Kors (Ikke Andreas kors som var ett kryss, dette er nok feil tydet av Ola Kvalsund), som var fra Slagelse, der en av Ravn ættene kommer fra. Elven der heter også Raven-elven. Det står att presten hellige Anders dro til Nidaros før han døde i1205. Kirken i Slagelse ble bygget i 1150, og han var prest der, og samtidig ble den gamle kirke i Ulstein bygget i 1150-60 årene. Han dro vel kysten da han besøkte Nidaros, og dro vel da forbi Ulstein stranda. Ulstein kirke fikk lyn-nedslag, og ble senere i 1868 flyttet til Ulsteinvik. Denne kirka var avbildet ,som bildet av Giske kirken. Har heller ikke funnet ett eneste diplom om noe om disse prestene i Ulstein kirke, bare 1 fra prest i Giske kirke. Tror disse kirkene var private kirker, og dette sto også nevnt på en tavle ved Ulstein kirke.
Har ikke funnet ett eneste navn tilknyttet Anderson, Andersdatter, Anders eller Martin, Martinsson eller Martinsdatter i diplomene som jeg har gått igjennom. Unntatt er noen i Bergen og i Oslo traktene, men ikke med det rette navnene.
Ellers florerer det med Anders på Ulstein gardene etter 1600, men Martin var vist upopulært etter hans ”fadese”
Har ikke sjekket i andre bøker ennå om dette navnet Anders, men også på Flø stranda var Anders nevnt.
Takk for bok forslaget Bjørn, den har jeg ikke lest.
Har sett litt på historikken på min gård på Skeide, hvem som kjøpt når e.t.c., og vil komme tilbake med en del spor om dette senere.
Dette er meget interessant og jeg setter veldig pris på din deltagelse her på forumet Lars, men jeg synes kanskje at akkurat dette passer best under temaet Ravnætta/Rafnætta og anbefaler deg til til å starte en egen tråd om Ravn/Rafnætta. Du kan jo også evt. føye til dette til den kommende tråden om Rafnætta til Dale slik at hovedfokuset i denne tråden kan være primært om Bård-greina av Synnesætta og den andre om Rafnætta/Ravnætta (så godt det lar seg gjøre).

Jon C Ringdal


Sist endret av JonChristianRingdal den 15 Feb 2013 00:20, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 14 Feb 2013 23:33 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Bare ein "fotnote" her: Denne tråden gjeld Bårdgreina av Synesætta og innlegga bør helst halde seg til dette emnet. Samtidig er det fint med nye innspill, som t.d om Rafnætta eller -ættene (som eg trur det må dreie seg om). Lars Kåre kan starte ein tråd om dette emnet, for eg trur ikkje at eg får tid med det første. I så fall kan han/du legge inn Kvalsund sitt stykke der.

Når det gjeld Rike-Sæmund viser ættetavla fra 1587 samt ymse andre dokument at Berit (eller Birgitte) Sjursdatter, tremenningen hans, ikkje hadde andre arvingar enn Sæmund. Dette inneber, kort sagt, at Martin Andersson Rafn ikkje hadde andre etterkommarar enn Sæmund Sjurson. Dette vil, i sin tur, seie at andre folk av ættnamnet Rafn på denne tida enten a) må stamme fra andre enn Martin Rafn (eventuelt eldre ledd), eller b) fra Sæmund sjølv. Vi veit at Sæmund hadde sønene Sjur og Peder, som kan vere fødde kring 1550-60. Ingen av disse ser ut til å opptre med ættnamnet Rafn.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 18 Feb 2013 17:34 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Da er det opprettet ett nytt emne om RAVN ætta


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 12 Mar 2013 14:54 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Bjørn-

Denne slekts soga jeg skrev om -

GROVA.no

Kjenner du til dette ?

Han skulle være i syden til midten av juni, og hadde ikke med seg sine navnekort, men du hadde tilgang til dette materialet
og kunne utgi dette til meg og andre.


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 18:10, endret 1 gang

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 13 Mar 2013 11:46 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Hils Inge Remøy!

Nettstaden Grova eller soga.no ligg nede for tida, men vi skal prøve å få han på fote igjen snart. Eg trur ikkje at vi har mottatt materiale fra Inge Remøy som gjeld Synesætta.

Bjørn


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 13 Mar 2013 20:08 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Bjørn--

Tusen takk for fint boktips, samt din artikel på nettet om denne Hustru Ingrid Povelsdatter og ætta hennar.

Denne artikkelen, var helt utrolig godt argumentert, og er faktisk bedre enn i balansepunktet, men også den i balansepunktet om Magdalena Tørrisdatter, var interessant for meg.

Jeg har mange ganger lest disse stykkene--

I dette med Synnestavla, som du skrev om i Hustru Ingrid Povelsdatter, under Jon Baardson sine barn, kan jeg foreslå følgende:

Oluf Kold, dette kan være en forkorting av navnet Oluf Koldbeinson, kanskje en bror av Sæmund, som er død barnløs, og derfor strøket av lista.

Under Rådmann Rasmus Pedersen, i samme artikkel, så er nok dette samme mann som er nevnt på side 229 Ulstein boka III

SKEIDE
B nr. 7 BØEN NEDRE ( En del av gard nr 1 )

1603
Rasmus Pedersen

Rasmus er nevnt på bruket i 1603. Han var bruker av 2,5 pd krongods, eller 1/3 del av garden.
I 1611 rusta han ut Narve Ivarson Ulstein til soldat saman med Lars Ulstein.
Han var bruker til omlag 1624.

Dette stemmer utrolig bra med det du skrev om denne mannen i ovenstående artikkel, også at han var reisende rådmann i Bergen, og da måtte ha en overnattings stad fra sine jekt turer i Nord Norge.

Han døde i 1616, men kona Karine Povelsdatter døde da sikkert i 1624, da ny bruker tok over.

Men før dette, så var nok denne andre damen på samme del av bruket, nemlig denne Magdalena Tørrisdatter.
Huset på denne gardparten , står den dag i dag, og en barndomsvenn av meg er fødd og oppvaksen i huset.
Min tante skrev i sin Slektshistorie, om dette huset som nok var 400 hundre år gammelt i 1970. Altså bygd ca. 1570.
Jeg har selv vært i huset på besøk mange ganger, og det er bygd av tømmer, med trenagler, i sammenføyningene.
Søstra til min kamerat på garden bor fortsatt i huset, så jeg skal ta ett besøk her og filme og ta bilder, nå på vårparten.

Magdalena var nok godt vant med fine hus, da hun bodde først i Bergen, før hun flyttet til Skeide, og dette huset er også derfor tatt vare på.
Jeg har i mange år spekulert på hvorfor hun flyttet til Skeide, på sine gamle dager, da hun ikke var fra Skeide, men døde her i ca.1603, og det må ha vært slekten i nærheten.
Altså er det flere spor her som viser til hvor Bård Jonsen kom fra, som sikkert er denne delen av garden.
Vi har også denne Borgarøya på Hatløya, med kort roavstand fra garden, som var ett kjent kjøpesenter i 1600, og det var sikkert her denne knivstikkingen også skjedde, sikkert som du skrev, en arvetvist, som nesten alltid lager ondt blod i folk.
Det var så mye i disse stykkene dine, om slekters gang, at jeg må ta meg litt tid til å sette dette opp, med årstall, samt andre slektninger.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 14 Mar 2013 14:56 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Bjørn--

En liten sak til

Du skrev at Lisbet Synes døde før Povel Helgeson Brandal, men iflg Ulsteinboka 5, side 31 døde Povel ca. 1625 se side 32, og kona
ca 1627 se side 32.

Det er da lite sansynlig at det er flere barne enn oppgitt i denne boken.

Rasmus Paulson Brandal sønnen , var prest i Ulstein 1622-1660, og båtplassen til Ulstein kirke, lå bare 100 meter nedenfor dette huset
som jeg mener hans bestefar bodde i.

Det var nok også en lang reise som prest, i Ulstein om han bodde på Brandal, ca 2-3 mil med hest og vogn, og like langt kanskje lenger med båt.

Han er først nevnt på Brandal i 1627, kanskje han bodde på Skeide i huset nevnt her, sammen med bestemoren, (etter at Bestefaren var død ca.i 1616) , i tiden 1622-1627.

Giftet seg nok også ca. 1626, da første sønnen Paul gikk Bergen Katedralskole i 1646- 20 år på eleven, blir 1626.

Se også dødsfallet til faren i ca 1625, og moren 1627.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 14 Mar 2013 21:29 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Hustru Lisbet Rasmusdatter, kona til lagmann Povel Helgeson, døydde trulig kring 1590. Sidan ekta Povel ei datter av Anders Christensen, borgarmeister i Bergen, og Karen Jonsdatter Teiste.

Kor lenge denne andrekona levde veit eg ikkje.

Ein av sønene til hustru Magdalena Tørrisdatter, Carsten Jonson Randall (til Fyrde), budde på Skeide i 1593. Både då, før og lenge seinare var Skeide i "offentlig" eige.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 14 Mar 2013 21:45 

Registrert: 31 Okt 2012 01:22
Innlegg: 42
Svigermora til Carsten Jonson Randall, Gudrun Jonsdatter Teiste, var ellers søster til borgarmeisterkona Karen Teiste. Kona til Carsten, Maren Jørgensdatter (av ætta Staur), var såleis søskenbarn til Povel Helgeson si andrekone.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 20 Mar 2013 19:53 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Ha--

Du har vist oversikten, du-- Ingen i mine kilder har dette med nye kona oppført--

Jeg er imponert.

Ser at også Daae skrev dette i sin historiske skrift om Brandal, at Lisbet Rasmusdatter var død i kring 1590, og døde da i Bergen, for Paul tok vel ikke over Brandal før i 1601. Vist nok gift med Paul i 1586. Hun ble da ca. 25 år, og døde sikkert i barsel, grunnet den unge alderen.

Forfatteren av Ulstein boka, skrev som nevnt over, at Lisbet drev bruket 1625 til 1627, men han har nok misforstått med enken, som det sikkert har stått i skriften (Enken og Presten Rasmus).

Broren til nye kona til Paul Helgesen, Johan Anderson Teiste var født 1562 og død 1622, blir ca.60 år, slik at søsteren da må vært født ca 1560
til 1563, og død da 1627, altså ca 65 år.
Moren til nye kona til Paul var født ca.1528, død ?,og faren Anders Christensen 1535 og død 1585 erlik 50år.
Anders var borgermester i Bergen, og kom fra Fyn i Danmark.

Den nye svigerfaren til Paul hadde også sag i Nordfjord, og drev også med jektefart og Nordlands handel.
Miste ei jekt i Kjellstraumen i 1570, da hun gikk på grunn. Han var en av de rikeste i Bergen på den tiden.

Den nye kona kunne da være ca 32-33 år om hun giftet seg på nytt med Paul i ca 1591<1593.
Kunne fått flere barn med Paul, men det står ingen oppført ved arveoppgjøret på Osnes, etter søsteren Karen, gift med Mads Fyndbo.

Selvfølgelig kunne eventuelle barn da fått kontant oppgjør, og ikke gard parter.

Følgende er tatt fra Bergens Domskapitels dombok

2 flere barn blir her fremført i forskjellige retts saker, med den siste kona NN Andersdatter og Paul Helgeson.

Hans Povelson Brandal, født ca.1600 ?, død ?
Sak i 1624 om arv etter Paul, og arvefullmakt med krav på 214 rdl fra Torsbjerg len i Danmark. Ein prest i Danmark har utlagt til den unge Hans Povellson. Jens Holm anla saken, at Rasmus måtte betale gjelden, men faren Povell hadde før fått saken avvist.
Saken ble erklært ugyldig, men ny sak kom opp i 1631 av en Thomas Jensen, antatt sønn av Jens Holm. Protokollene borte, så man vet ikke hvordan saken endte.

Tatt fra Kyrkjeregneskap etter 1659
Claus Povellsson Vegsund, født ? død 1664?(Se under).
Kirkeverge i Hareid i 1650, og vart i 1664 skyldig 60 rdl til Hareidkirken, og han var også handelsmann i Vegsund.

Dette er barn av Paul, som ikke alle har vært klar over, og sikkert også flere barnebarn, som kan sjekkes videre.

Har lest mer i Ulsteinboka nr 4, side 609 om Håkonsholm, (2 øverste navn)
om pant og arv av en koppar kjel på 2 ½ pund.
Her står det at Albert Albertson Graff sogneprest til Manger i 1611 til 1625, var gift med Karen Paulsdatter Brandal.

Karen var altså datter av Lisbeth og Paul, og var først gift med Albert Graff i Manger, før hun senere ble gift med Mads Fynbo, før 1631 da han døde. Hun hadde da en sønn født ca. 1624 med Albert ( æres sak med Rasmus i 1624 om barn født kort tid før), som hevdet sin rett på denne koppar kjelen i 1655, og han hette altså--
Hans Graffsted og bodde i Bergen.
Han ville da være ca 31 år gammel i 1655.

Denne sønnen kan ikke være samme sønn av Paul Helgeson , om sak på en ung mann i 1624 i København, og denne sønnen, må altså være født ca 1600.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Vedrørende Carsten Randall, så var han vel fødd ca 1545, og død ca 1630, kona Maren Staur fødd ca 1548 død ca 1635 ??.

2 sønner Jon og Jørgen var myndige i 1608, altså tvillinger, og en datter litt senere.

Altså ble Carsten og Maren gift ca. 1588, og broren Thomas Randall ble dømt til døden i 1589, og avrettet på Bergenhus, og en datter Magdalena, som flyttet til Nordland.
Magdalena, moren skrev skjøte på Skeide, over 5 mællag i Synes i 1592, til både Thomas og Carsten, så hun viste nok ikke da hva som var skjedd med Thomas, men sikkert senere.
Dette var de 5 mællag som den siste mannen til Magdalena, HR. Hans Laurentson, kjøpte i Synes i 1569, av 3 arvegrupper, og som Carsten da solgte videre til Paul Helgeson i 1597 (Se bakpå DM 21-1138). Carsten bodde muligens på Skeide i 1593 og kom til Førde i 1595, og støttet nok sin mor i en tung tid.

Har ikke riktig forstått hvordan Paul og første kona kunne kjøpe på Brandal, var dette Synes gods ?

Paul Helgeson kjøpte vel en del av Brandal den 23. mai 1601 av Johans Olsen Bigset, for 80 rdl (Diplom), en sønn av Ola Kortson Brandal , sønn av Kort Brandal, nevnt i 1520 skatten.
5 Brødre arvet etter Ola Kortson , Ola Olsen ,Rasmus Olsen, Vilhelm Olsen, Kort Olson og Johans Olsson.

Rasmus Pedersen, svigerfaren til Paul, som eigde 16 1/2 Mælag sammen med Paul i Brandal , i 1612,var helt sikkert arving i Brandal, og svigersonen på konas vegne hadde derfor muligheten til å kjøpe seg opp i garden.
Faren til Rasmus Pedersen, var nok sønn av Kort Brandal, bror til Ola Kortson, og hette nok Peder Kortson(Peder Brandal er nevnt på Brandal). Brandal var på totalt 18 mælag. ( Rasmus eide da i 1612, 9 mælag i Brandal, 6 i Osnes og 1,5 mælag i Synes fra kona Karilyn(4 mælag i arv etter Povel Jonson , så 0,75 mælag makebyttet i Synes, mot Aksnes i 1556, med Knut Baardson i Bergen )

Så har vi spørsmålet hvorfor Rasmus Povelson Brandal, kjøpte seg opp i garden Nedrelid, og brukte denne som avlsgard.

Jo, han hadde nok slekt her også, ser at den første på garden her hette Peder nevnt i 1520, og at enken hette Marit (Meritte), og kan nok være den siste av døtrene til Povel Jonsson, og sikkert død før 1556, da hun ikke er nevnt i brev om arvebyttet til døtrene Ingrid og Synnøve i 1556, i Bergen.
En Maritte i Maløen, døde iflg Absalon i 1570, og hun var nok fra samme plass som Trond Benkestok i Mæløen nevnt i DM diplomer.
Sønnen Jon Pedersen, var nok den som stakk Tomas Jonsson på holmen i 1571, og det var muligens arv det dreide seg om stefaren, etter onkel Hans sin død 1570.
En enke er nevnt på bruket Øvrelid til 1604, men ingen Jon er nevnt i bygdeboka, så mulig han fikk bot, etter sin ugjerning, og måtte betale mye av Nedrelid til Ørskog kirke.
Jon Pedersen, bodde vist på Søvik, som nevnt i balansepunktet, og hadde vist sønnen Povel.

Ser også at Ørskog presten hadde bygselen i Nedrelid og Øvrelid, etter at Peder og Meritte hadde eid hele garden, på 12 mælag, og nå presten Laurits Knudsen med 9 mælag og Samund en senere bruker med 1,5, av 3 mælag som var resten av garden.
Denne Samund hadde 2 nokså ville krangler med en nabo Povel (Paul nevnt også på Brandal),kanskje sønnen til Jon Pederson,nevnt i balansepunktet.

Den andre datteren etter Povel Jonson, Synnøve, se i balansepunktet.

Må se på flere garder som ble kjøpt av Rasmus, grunnet slekt, slik som Garnes , og Indre og ytre Haddal, så kanskje finnes flere tråder her.

Om Maritte, ikke er datteren til Povel Jonson, så kan disse være moren og faren til Rasmus Pederson, svigerfaren til Povel Brandal, og da kan Kort Brandal og Peder Nedrelid være brødre, da begge skattet i 1520 med 1,5 sølv, altså begge samme sum, av 9 mælag hver i Brandal.
Rasmus Pedersen, kunne ikke gifte seg med slekten, da dette var straffbart, på under 6 ledd.


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 19:29, endret 2 ganger.

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 29 Jul 2013 14:15 

Registrert: 24 Okt 2012 01:02
Innlegg: 112
Bosted: Munkerekka, Nøtterøy, Vestfold.
Spennende tema, er selv etterkommer etter denne slekta og har lurt på hvor øksemerket har kommet fra.
Nå er jo temaet om Synnes-ætten, men hva bør slekten til Sæmund kalles? Godøy, Vatne eller Bjørkedals-ætten e.l.??


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 11 Aug 2013 18:03 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Takk for sist David

Vi hadde kontakt på Geni for ca 1 år siden vedrørende Brudevollslekten, og denne vassskreda som gikk på Brudevollgarden 23 desember 1669, og jeg la inn 3 av 67 sider av en bok om denne slekten på navnet på kona til denne karen først på Brudevollgarden i Ørsta.

Såg også at du den 30 mars i 2005, på Brukerforumet i digitalarkivet spurte om denne slektningen din Sæmund Eilivsson. Har ikke sjekket hva svaret ble, men du kan vel sette opp
en side med dette, slik jeg gjorde med Ravn slekta---
……………………………………………………………………….
Så tilbake til mine undersøkinger om Peder og Maritte, fogd Jon Pederson og Paul Jonsson på Synnes tavla:

Har undersøkt mer omkring garden Nedrelid, og ser at Peder og Maritte er oppførte med
”i Lidh”, altså var dette hovedgarden, som omfattet Øvrelid og Nedrelid, og kan hende også
Øvre Liaset og Nedre Liaset (Dette var kanskje sætrer under brukene, eller utmark).
Sjekket da også Øvrelid, som også Rasmus Paulson Brandal, kjøpte som avlsgard.
Øverst på side 371 i Bygdeboka nr 6, står følgende:

-1618-
Ola Jonson
Ola Jonson Øvrelid var bror til Helge Jonson Sørheim, Ørsta (Sjekket boka til Bjørn Jonson Dale, Ørstinger nr 1 side 636 og 637 på nettet, men det står ikke hvor faren Jon kom fra), men det er her vist til skjøtet fra 1591, som i Ulsteinboka)
Marit Jonsdatter Bjørke Volda, Birgitta Jonsdatter Lid, Barbara og Ingrid Jonsdatter Teigane, Hareid. Dessuten var Knut Jonson Bjørndal bror deira, men han var død før 1591.
Ola Steinarson Synes, og Peder Ulla var slektninger av Ola Jonson, men slektsskapen er ikke nærmere kjend står det( I Ørstingar står dette bedre spesifisert)
Dette skjøtet var på 3 fjerlag i Øvrelid, som Ola fekk kjøpe av disse slektningene i 1591.
Skjøtet er underskreve av Paul (Jonson) Hovlid, Nils Ovra, Ingebret Gjerde, Ola Kortson ( Brandal) , Kort Amundson, og Syver Osnes. Det er opplyst at jorda var”vores rette odelsgods”, og forklart hvordan betalingen var skjedd.
Sameleis vedgjekk Ola Steinerson Synes i Borgund, at han hadde selt eit halvt melag i Øvrelid, ”som mig og min Medbroder kommer til, Peder på Ulla, for en halv Vogs kjedel og en kvige, to aar gammel, og en bukk i Skjøtningsøre”
Står enda mer utførlig på en del andre plasser i boken nr.6, under det andre navnene.
Paul (Jonson) Hovlid er feil i Ulstein s 3-418, dette er Paul Torstinson, samme mannen som i 1587, kjøpte Vik og Vinjevoll i Ørsta av medbrørne og andre arvinger på Midtflø, sikkert død 1605.
Nils Håbakk er av samme ætta , og er sønnen til Bendik Torsteinsson Midtflø, bror til Paul Torsteinsson, og er nevnt også på Håbakk Ulstein s 5-389 frem til 1630.
Helge Overå nevnt her på Ulstein s 6-469 og 5-489.
Ingebret Gjerde vet vi ennå ikke hvem er i slekt med, men må sjekkes, kan være gift med datter til Torstein, Berite, nevnt i oppgjøret i Ørsta i 1587.
Kort Amundson, kan være den øverste nevnt i Brandal, men da som en gammel mann, nevnt også i 1522, altså minst 90 år i 1591.
(Har ikke funnet noen annen Kort Amundson i bygdebøkene for Ulstein fra denne tiden, og ikke fra Herøy)
Ole Kortson Brandal er sønnen( Var lagrettemann i 1597), død ca 1610.
Syver Osnes, finnes på bruk nr.3 Osnes (Oshaugen) Ulstein s 3-274, kan være sønn til Ingeborg Torbeinsdatter, som nok er Torsteinsdatter Osnes "Solaberget" Ulstein s 3-270, annen søster av Torstein Nilsson Midtflø, død ca 1613, da neste bruker her heter Ole Gunderson fra Dimna sikkert sønn til rike Gunnar fra Indre Dimna, med 32 v jordegods, og sikkert var sønn av Ole Nilsson bror til denne Torstein Midtflø. Presten Rasmus Paulson kjøpte også jord i Indre Dimna og Ytre Dimna.
Merk dere året 1591, samme året som fogd Jon Pedersen fra Søvik sluttet som fogd på Sunnmøre, og som Bjørge skrev om i Janicke ætta, som også står i "Balansepunktet". Døde trolig fra fogd stillingen slik som Hans Lauritsen gjorde før. Kona hadde jo rettsaker om denne restansen på jekta i 1592.
I skriften til Bjørge står det også om ett salg av en pinke (en jekt med tilbehør), som 3 mann utførte for fogden i Bergen, det ene navnet var Kort Pil, og kan være samme mann som står nevnt i Herøyboka som bodde på Runde, ga ett dåpsfat til Herøykirken, og som hadde flere turer til Bergen, og nevnt flere ganger av Absalon Beyer.

Bjørn Pederson Overå en annen gard på Hareid, har som Bjørge skrev bumerke som var likt Jon Pederson sitt se side 90.(Bjørge har vel hatt en følelse mot Liavågen)

Har sjekket Strømme, angående disse bumerkene , og dette ligner litt, da Jon Pederson hadde ett "non add" tegn med en skrå i høyre øvre hjørne.
Bjørn Pederson Overå, må være Truid Pederson Overå som her er nevnt,. Tar man vekk nederste del av "Non add" tegnet og vrir dette til venstre, blir dette litt likt.

Men dette med kona Hustru Gunhild Olufsdatter (side 91<97 av Bjørge om Janickeslekta)og 2 søner Åge og Oluf og en datter av Jon Pedersen på Søvik i Borgund, ser ut til å være ett nytt giftermål, da disse sønnene ser ut til å være yngre, begge døde 1645 og 1646.
Paul Jonson på Synes tavla etter Jon, må være død før 1591, da han ikke er nevnt på dette skiftet i Øvrelid, men det var nok meget nære band til Synes slekta, noe dette viser med medsignering av dette skjøtet (Midtflø,Overå,Håbakk, Brandal, Øvrelid, Osnes).

En Paul Jonson, og Kone Borghild Ivarsdatter, er nevnt av Strømme i Tjervåg i Herøy , med bumerke datert 1571, men har ikke kommet lenger med dette.
Jon var nok gift før med en annen kone før han giftet seg med Gunhild, se hvem som arvet i Søvik.--, og kanskje i Tjervåg ??
Må sjekke mer om dette--


Sist endret av larsskeide den 29 Des 2013 17:10, endret 4 ganger.

Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 12 Aug 2013 02:43 

Registrert: 24 Okt 2012 01:02
Innlegg: 112
Bosted: Munkerekka, Nøtterøy, Vestfold.
Hei Lars, interessant lesning om Brudevoll-slekta. Kan ikke si jeg gjenkjenner helt "Slektssoga fra Remøya"?
Mulig du kunne sendt meg melding med henvisning til hvilken kobling det gjelder? Det meste jeg har om slekter fra Ørsta er fra Ørstingar av Bjørn Jonson Dale. Tiden før det har jeg lite informasjon om. Men det er jo mulig jeg har rettet opp noen åpenbare feil.. Ellers ser jeg jo nå at andre har koblet Sæmunds slekt lenger tilbake, noe som ikke er støttet av kilder jeg kjenner (Selv om jeg leser at Bjørn antyder at han kunne være sønnesønn av Peder Erlendsson på Godøy og fra han er det sikkert mulig å finne noe i "I balansepunktet-Sunnmøre eldste historie.."). Ellers regner med at det er denne nettsiden du tenker på: http://slektsweb.no/rydjord/individual.php?pid=I1799&ged=30032005.GED

Det hadde sikkert vært et poeng å starte en ny debatt om Sæmund-grenen, men siden han allerede er nevnt her, synes jeg spørsmålet hører med.
Spørsmålet om hans opphav er jo allerede svart på og det er vel egentlig bare navnet på ætten som jeg lurer på. For min gren er nok Vatne et greit valg, da hans etterkommere som jeg stammer fra bodde på Vatne frem til en etterkommer slo seg ned på Indre Hovden i Ørsta. (http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Howden_(slekt)) Men jeg ser at slekta av noen også kalles Bjørkedals-ætten..

Etter å ha lest denne debatten: http://forum.arkivverket.no/topic/100097-14287-bjoerkedalsctta-i-volda-mr/
Fikk jeg noen svar, men ser da ut som at han ikke har noe med Bjørkedals-ætten å gjøre?


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 12 Aug 2013 12:51 

Registrert: 28 Okt 2012 00:30
Innlegg: 46
Hei alle sammen, fint å se at det er liv i denne tråden igjen. Jeg har tenkt en del på opphavet til denne Sæmund Erlendsson og kommet frem til at vår Sæmund kanskje kan være lagrettemannen "Simenn muluer" nevnt i dette diplomet ang Synes fra 1569[url]http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=17963&s=n&str=%muluer%[/url].
Trolig har Bjørn Jonson Dale muligens brukt dette diplomet som grunnlag når han skriver på side 477 i boka "Ørstingar": "Sæmund Erlendson *1569 truleg Årset eller Molvær, Borgund."
Kanskje Bjørn kan svare på om det er et øksemerke på ett av seglene i diplomet fra 1569 og om det muligens er det som er avbildet på side 477 i "Ørstingar"?

Jon C Ringdal


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 18 Aug 2013 16:33 

Registrert: 24 Okt 2012 01:02
Innlegg: 112
Bosted: Munkerekka, Nøtterøy, Vestfold.
Interessant.. Simenn og Sæmund er mulig samme navn og Muluer er vel da samme som Molvær?
Vet ikke hva som finnes av primærkilder om Sæmund, men hvis dette diplomet handler om han er iallfal det på plass ;)


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 19 Aug 2013 09:24 

Registrert: 28 Okt 2012 23:38
Innlegg: 183
Godtfolk,

Jeg vil fraråde å anta at Simen og Sæmund er samme navn.

Dette eneste som kanskje vil komme i betraktning er tilfeller av feilskrift. I så fall må man ha langt flere kildebelegg (enn ett tilfelle av hvert navn/hver navneform) for å kunne fastslå ett tilfelle av feilskrift i forhold flere tilfeller av rettskrift.

Vennlig hilsen Are


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 21 Aug 2013 13:49 

Registrert: 24 Okt 2012 01:02
Innlegg: 112
Bosted: Munkerekka, Nøtterøy, Vestfold.
Ja, det må vel i tilfelle da være feilskrevet for Sæmund. Men hadde vært interessant å kartlagt hvilke primærkilder som er brukt for de opplysningene vi har om han.


Topp
 Profil  
 
InnleggSkrevet: 10 Okt 2013 13:54 

Registrert: 13 Jan 2013 18:13
Innlegg: 25
Har ikke hatt tid til å se mye på denne Sæmund med øksemerket, men har funnet at M Kruse Bjørge har skrevet om dette på side 12 til 18 i sin bok om Nerigarden på Godøy.

Dette er såpass mye at jeg ikke kan skrive alt dette på nytt, men folk kan gå inn selv å lese dette.


Men vedrørende Simon og Sæmund, så har Bjørn J Dale har også skrevet det samme i balansepunktet, samt i bøkene til Kruse Bjørge.

---------------------------------------------------------------------------------------------

Det har vært 3 futer med nesten samme navn Jens Jyde ( fra Jylland), Giskegodset og Sunnmøre, og en fra lista ved Stavanger nevnt i diplom ca 1530

Men Jens skriver var ikke fut på Sunnmøre.

Jens Skriver ble gift med Magdalena Jonsdatter, søster til Thomas og Carsten Jonsen, som Bjørn skrev om i Balansepunktet side 355.

Vet ikke hvor han har dette ifra, men dette stemmer nok bra da man kan se på låneopptak på 150 daler, fra Jens Skriver på Gjelstein til Thomas Jonson før 22. august 1578, se Magnar K Bjørge side 91 om Janikeslekta. Jens Skriver gjorde ett stort underslag som Giske fogd, sikkert for å hjelpe verbroren sin.
Carsten betalte Jens Skriver tilbake pengene i 1586, etter at Tomas var død.
Jens Skriver gikk da av etter rettsaken i 1578, og Jon Pedersen tok over som fogd på Giske, og ble fogd over Sunnmøre i 1584, og flyttet da til Søvik fra Giskegarden. Jon nevnt som besitter på Giske i Svaves brev i 1582.
Fikk livsbrev sammen med Gunhild Olafsdatter i 1586 på Søvik, flyttet sikkert dit da
Morritsboka i Bjørkedalen ble startet skrevet av Jens Skriver i Bergen i 1570, og det står også hvem som er etterfølgende barn.
Har lest Morritsboka nå, og er litt i tvil om det er Jens Skriver, for det står Jens lesemester, samt hele slektsnavnet Christenson Dall.
Intet om hva kona hette.

Gunhild Olufsdatter, kom nok fra Sørheim garden i Ørsta, og fikk 2 sønner Oluf og Åge nevnt flere ganger med etternavnet Jensen (av Bjørge side 91 til 97 i Janikeslekta). .

Jens Jyde ble fut på Sunnmøre i 1569 etter Hans Laurentson, og var før fut på Giske, nevnt i 3 diplomer fra 1544.
Jens Jyde døde i 1580. Jens Skriver fogd på Giske til 1584 (Altså 2 personer)
Barna som Jon Pedersen jeg tror han fikk med første kona , er Helge Jonson i Sørheim, og resten ble spredd i Volda og på Hareid som jeg har skrevet om før i skjøtet fra 1591, da Jon Pedersen døde.
Se arven på Søvik hvem som arvet--

Jobber nå med Absalons dagbok.


Sist endret av larsskeide den 12 Nov 2013 20:25, endret 4 ganger.

Topp
 Profil  
 
Vis innlegg fra forrige:  Sorter etter  
Opprett et nytt emne Svar på emnet  [ 64 innlegg ]  Gå til side 1, 2  Neste

Tidssone UTC + 1 time [ DST ]


Du kan ikke opprette nye emner i dette forumet
Du kan ikke skrive innlegg i dette forumet
Du kan ikke redigere dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke slette dine egne innlegg i dette forumet
Du kan ikke laste opp vedlegg til dette forumet

Gå til forum:  
cron
Drevet av phpBB® Forum Software © phpBB Group
phpBB.no - Norsk phpBB-support