Middelaldergenealogi som universitetspensum

Av Tore Hermundsson Vigerust, Oslo 2000-10-25.
© Norsk Slektshistorisk Forening. Tidligere trykt i Genealogen, nr. 1/98, s. 49-52.


Hovedfagsstudium og pensum

Det er velkjent at det ikke har vært mulig å få undervisning i vitenskapelig genealogi på universitetsnivå i Norge. De tilbud som siden 1970-tallet har eksistert, har gjerne vært kurs for nybegynnere, som regel i tilknytning til grunnkurs i lokalhistorie. Slik er situasjonen fremdeles. Mange universitet i Europa har hatt genealogi som en integrert hjelpevitenskap med utstrakt undervisning og forskning. I Norge har det kun foreligget muligheten for å studere genealogi ved selvstudium, også for avleggelse av universitetseksamener, nærmere bestemt som hovedoppgave og/eller som hovedfagsemne til historie hovedfag.

Etter Studiehåndbok. Det historisk-filosofiske fakultet fra Universitetet i Oslo (diverse årganger), er målet for historie hovedfag definert slik: Hovedfagsstudiet skal venne studentene til å arbeide med historisk kildemateriale og til å innta en selvstendig holdning både ovenfor dette materiale og overfor de framstillinger de leser. Gjennom arbeidet med en egen avhandling (hovedoppgave) skal studentene få forskningserfaring og øvelse i å bygge opp en historisk framstilling. En skal her merke seg den vekt som legges på hovedoppgaven, og målet med å kunne innta en selvstendig holdning til det en leser.

Under beskrivelsen av hvordan hovedfagsstudiet er oppbygd finnes følgende beskrivelse av pensum (her i utdrag): Det kreves et grundig studium av et utvalg av historiske arbeider eller deler av arbeider på til sammen minst 2000 sider og samlet om to emneområder. Pensumstoffet må være hentet både fra nordisk historie og verdenshistorie. Ett emneområde kan ha tilknytning til hovedoppgaven. Det er ingen sperre mot mellomfagsenhetene, men emneområdene må innholdsmessig gå ut over det mellomfagspensum som kandidaten har lagt opp, enten ved kronologisk utvidelse eller tematisk fordypning. Pensum kan ikke omfatte litteratur som er lagt opp på tidligere studietrinn. I tillegg til litteraturen skal det legegs opp et utvalg kilder til hvert emneområde. Et av emneområdene kan være av teoretisk eller historiografisk art. Det ¢vrige pensum skal i dette tilfelle omfatte stoff fra både nordisk historie og verdenshistorie. Litteraturen velges slik at den gir god allmenn orientering om vedkommende emneområde og dets plass i en større sammenheng, og slik at den viser forskjellige problemstillinger og -løsninger. Elementære oversiktsframstillinger kan ikke inngå som del av det fastsatte minimumspensum. Her kan en merke seg at studiet skal være grundig, at emnene kan være av teoretisk eller historiografisk art, og at det skal gi en god allmenn orientering om emnet.


Utvalget av litteratur

Da undertegnede avla eksamen i historie hovedfag ved Universitetet i Oslo i vårsemesteret 1991, la jeg opp til lesepensum et emne med tittelen Norsk middelaldergenealogi. Et emne skal etter vanlige normer dekke minst 1000 sider. Jeg valgte her en vri ved å bygge opp pensumlisten med artikler som i særlig grad hadde metodisk verdi, slik at mitt emne helt fylte kravene som et metodeemne. Min litteraturliste ble på ialt 1328 sider. Nettopp siden dette er første gangen at middelaldergenealogi gjøres til et pensum, kan min opprinnelige pensumliste ha en videre interesse. Lista kan betraktes som anbefalt lesning i norsk middelaldergenealogi for den som vil lære seg kildekritikk og metoder, selv om jeg i dag ville erstattet noen artikler med nyere arbeider.

I Sverige ble den strengt vitenskapelige behandlingen av genealogi innledet ved slutten av forrige århundre av Karl Henrik Karlsson (1856-1909). Det norske motstykket kan sies å være Erik Andres Thomle (1849-1936), som virket på samme tid. De representerte begge en kvalitativ nivåhevning av hjelpefaget. Dette påvirket mitt valg av pensumstoff. Eldre 1800-talls forfattere ble med ett unntak bevisst utelatt. En av følgende av dette valget var at sagatidsætter ble svakt representert i listen, dvs at det har vært en heller svak forskningsinnsats på denne perioden i dette århundrede. Det spesielle utvalget som nedenfor ble valgt dekker hele tidsperioden fra 1100-tallet til ca. 1650, med tyngdepunktet på 1400- og 1500-tallet. Hele det sosiale spekteret av samfunnet som lar seg utforske genealogisk, er representert, allikevel med vekt på adelsslekter. Det er også tilsiktet å dekke hele landet geografisk, men Nordnorge er blitt svakt representert.

Emnet ble bygd opp omkring de tre mest sentrale forfattere i dette århundre, først og fremst Asgaut Steinnes, dernest Henning Sollied og svenske John Anders Nordström, som hver har bidratt med over 30 artikler. Noen av artiklene ble publisert i samarbeid med to andre forfattere, hvis navn vil framgå av det følgende. Disse tre genealoger ble supplert med bidrag fra 19 andre forfattere, hvorav fire er svenske.

Artiklenes sidetall er tellet i sin fullstendighet, selv om noen av dem har emnemessig dekning helt fram til 1700-tallet. Materiale fra 1600- og 1700-tallet inngår imidlertid bare som pensum i de tilfeller der det har metodiske og kildemessige nyheter. For enkelte av de tre viktige forfatterne inneholder litteraturlisten nummer/titler som ikke skal medregnes i pensumlistens sidetall, men som står oppført dels for kompletthetens skyld, dels for at en lettere kan vurdere rimeligheten i det utvalget som er foretatt. På grunn av medregnede halve sider, noe uaktuelt stoff fra 1600- og 1700-tallet og lignende, kan den følgende listas sum avrundes ned til omlag 1300 sider.


Anbefalt liste

Asgaut Steinnes, 19 artikler forfattet mellom 1924 og 1972, på tilsammen 385 sider (noen av artiklene har likt innhold og er derfor ikke regnet dobbelt):

  • Hev Ogmund i Byre etterkomarar i Kvinesdal, Lyngdal og Setesdal? Grannen. Samlingsblad til segn og soga for Flekkefjord og bygdene, 10, 1924, s. 26-30. 5 s.
  • Koll-ætti i Ryfylke (bok utgitt av Haugesund Dagblad 1925). 21 s.
  • Mats-sønene og ætta deira, NST viii (1942), s. 305-349. 45 s.
  • Ein Herredagsdom frå 1563 om Foss-godset i Ryfylke, Ætt og Heim 1950, s. 126-132. 7 s.
  • Eit brev frå 1423 om garden Aske i Mosterøy herad, ÆH 1950, s. 133-138. 6 s.
  • Foss-godset i Ryfylke, Ætt og Heim 1951, s. 14-32. 19 s.
  • Eivind Johansson på Få og den næraste ætta hans, ÆH 1952, s. 5-15. 11 s.
  • Om ætta til Sæbjørn Toreson på Nord-Talgje, ÆH 1956, s. 4-30. 26 s.
  • Eit ættehistorisk reknestykke i smør og laks, ÆH 1961, s. 39-63. 25 s.
  • Nokre Galtung-problem, NST xviii (1961), s. 1-40. 40 s.
  • Om Rike-Torstein, namnen hans på Bjørko og rikdomen hans, NST xviii (1962), s. 199-216. 18 s.
  • Eit eventyr om Friis-namnet i Audnedal, Årsskrift for Agder Historielag 1964, s. 3-22. 20 s.
  • Eit eventyr om farsætti til Peder Claussøn Friis, ÆH 1965, s. 8-24. 17 s.
  • Den store gravsteinen frå søre sideskip i Stavanger Domkyrkje, Stavanger Museums Årbok 1965, s. 79-99. 21 s.
  • Stavanger-bispen Jørgen Erikssøn og Ryfylke-bonden Olav Knutsson, Årbok for Stavanger bispedøme. Fedrane kyrkje i Rogaland, 1966, s. 7-29. 23 s.
  • Om dei to eldste norske drikkehorni i Danmarks Nationalmuseum, NST xxi (1968), s. 201-244. 43 s.
  • Hev "Tolga" vore krungods? ÆH 1969, s. 49-53. 5 s.
  • Ein våpenskjold og eit ætteproblem, NST xxiii (1971), s. 1-41. 41 s.
  • AM 370 fol. Jonas Andersson frå Skånevik om fornminne i Bergen bispedøme 1626 (Faksimile-utgåve ved Asgaut Steinnes, utg. av Det Norske Språk- og Litteraturselskap, Oslo 1972), s. 13-22. 9 s.

Henning Sollied, tilsammen 11 arbeider mellom 1927 og 1944 på tilsammen 347 sider.

  • & P R Sollied: Losna-ætten, NST i (1928), s. 14-31. 17 s.
  • Gamle ætter i Sogn. Lystrup, Soop-Holk, Blystak, "Widekiær", Dal, Bratt, Frak, Venjum-ætten, Hr. Christopher Roerssøn til Lærdal, Nitter-Paaske, Krag, Ørbech, NST i (1928), s. 193-233. 42 s.
  • Ænes'ætten og Galtung'erne, NST ii (1930), s. 153-167. 15 s.
  • Gamle ætter i Sogn. Et supplement (Soop, Krag, Blystak), NST ii (1930), s. 167-168. 2 s.
  • Nogen oplysninger om slekterne Kruckow, Haar og Benkestok, NST iii (1932), s. 274-300. 27 s.
  • Nogen oplysninger om bondearistokratiet i Gudbrandsdalen og Hedemarken. 2. Slektskretsen omkring gården Hovin i Fåberg, NST vi (1937), s. 145-148. 4 s.
  • & S H Finne-Grønn: "Gamle Thore Pyting's" efterslekt i Norge. NST vi (1937), s. 169-177. 9 s.
  • Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. 1. Rømer-Gyldenløve, NST vi (1938), s. 245-279. 35 s.
  • Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. II. Bolt, NST vii (1939-40), s. 26-65, 261-285, 289-309; viii (1941), s. 58-85. 113 s.
  • Kildekritiske undersøkelser vedrørende nogen middelalderslekter. III. Sudrheims-ætten, NST viii (1941-42), s. 112-132, 259-280, 384-402. 62 s.
  • Nogen oplysninger om Schierven-slekten fra Lardal og dens forfedre, NST ix (1943), s. 111-131. 21 s.

J A Nordström, 24 artikler mellom 1924 og 1984 på tilsammen 160 sider.

  • Rester av ett lägre frälse i Bohuslän i slutet av den danska och början av den svenska tiden, Personhistorisk Tidskrift, xxv (1924), s. 4-19. 16 s.
  • Efterlämnade ländermännen av Drottningsläkten några ättlingar på Tjörn? Göteborg och Bohusläns Fornminnesförenings Tidskrift, 1925, s. 39-57. 19 s.
  • Härstammade Norges rikes drots Orm Eysteinsson från Berg i Bohuslän? NST ii (1929), s. 123-124. 2 s.
  • Ottilia Ottesdotters (Kane) mödernesläkt och Åby gods i Bohuslän, NST iv (1934), s. 338-341. 4 s.
  • Svenskgodset i Bohuslän, Göteborg och Bohusläns Fornminnesförenings Tidskrift, 1936, s. 123-130. 8 s.
  • Lågadelssläkten på Tjuvkil i Bohuslän och dess släktförbindelser med norska högadeln, NST v (1936), s. 274-278. 5 s.
  • Släkten Green av Rossö, NST vi (1937), s. 178-183. 6 s.
  • Släkten Green av Sundsby, NST vi (1938), s. 280-286. 7 s.
  • Har släkten Darre i Bohuslän efterlämnat ättlingar bland lågadeln? NST vii (1939), s. 18-26. 8 s.
  • Inger Ottesdotters (Römer) mormöderne och släkten Bolt, NST x (1946), s. 336-338. 2 s.
  • Aslak Turessons och Ficke Henrikssons släkter i Bohuslän, NST xii (1949), s. 58-62. 5 s.
  • Arvskiftena efter riddarne Agmund Bolt och Jon Darre, NST xiii (1951), s. 52-54. 3 s.
  • Tormo Matsens till Ström fädernesläkt, NST xiii (1952), s. 410-416. 6 s.
  • Ingerd Amundsdotter, Tord Bondes, och Samsalsläkten. Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift, iv (1956-57), s. 233-238. 6 s.
  • Brobergs herresäte i Bro Socken, Bohuslän, Vikarvet, 24, 1964-67 (1968), s. 42-48. 7 s.
  • Röe herresäte i Bro socken, Bohuslän, Vikarvet, 25, 1968-69 (1970), s. 3-11. 8 s.
  • Några anteckningar om släkten Månesköld i Bohuslän, i: Västsvensk genealogi och personhistoria. Utgiven av Västra Sveriges genealogiska förening till dess 25-årsjubileum den 30 oktober 1971 (Göteborg), s. 125-134. 8 s.
  • Holma Säteri under äldre tid, Vikarvet Årsbok, 26, 1970-71 (1972), s. 39-46. 8 s.
  • De båda bohuslänska frälsesätena Åby under äldre tid, Vikarvet Årsbok, 27, 1972-73 (1974), s. 3-6. 4 s.
  • Säteriet Kåröd i Myckleby under äldre tid, Vikarvet Årsbok, 28, 1974-75 (1976), s. 49-56. 8 s.
  • Frälsesätena Kärreslätts och Rävlandas på Tjörn äldre historia, Vikarvet Årsbok, 29, 1976-77 (1979), s. 70-76. 7 s.
  • Säteriet Röstorps i Västerlanda äldre historia, Vikarvet Årsbok, 30, 1978-79 (1980), s. 97-104. 8 s.
  • Frälsesätet Skantorp och släkten Greens till Sundsby äldre historia, Vikarvet Årsbok, 32, 1982-83 (1984), s. 26-28. 3 s.
  • Säteriet Restenäs äldre historia, Vikarvet Årsbok, 32, 1982-83 (1984), s. 29-30. 2 s.

Johan Agerholt:

  • Galle-ætti i Millomalderen, NST i (1928), s. 134-147. 13 s.

Nils G Djurklou:

  • Bidrag till Svenska Frälsets Historia under medeltiden I: Om arfs- och bördestvisterna efter Eggert Grupendal, Historisk Bibliotek V (Stockholm 1878), s. 3-18. 15 s.

S H Finne-Grønn:

  • Munk'erne av Gudbrandsdalen, NST i (1927), s. 7-14. 8 s.
  • & Henning Sollied, "Gamle Thore Pyting's" efterslekt i Norge. NST vi (1937), s. 169-177. 9 s.

Hans Gillingstam:

  • Drotsen Orm Eysteinsson och marsken Erik Kettilsson Puke, NST xii (1950), s. 391-396. 6 s.

Oddvar Grønli:

  • Ei ættetavla frå reformasjonstida, NST xiii (1952), s. 209-244; Tillegg, NST xiv (1954), s. 345-354. 46 s.

Lars Hamre:

  • Til soga om ættene på Sandvin og Torsnes på 13-1400-talet, NST xii (1949), s. 97-120. 24 s.

A E Hedem:

  • Litt slektshistorie fra 1300-tallets Oslo, NST xv (1956), s. 289-311. 22 s.

K H Karlsson:

  • Genealogiska antecningar, [norsk] Historisk Tidsskrift 4:II (1902-04), s. 157-158. 2 s.
  • Genealogiska antecningar. 5. Roos af Ervalla och Roos af Hjelmsäter, Personhistorisk Tidskrift, årg. xi (1909), s. 81-86. 7 s.

K S Kleppe:

  • Nils Christensen paa Gjersviks ætt og etterslekt, NST xvi (1957), s. 1-44. 43 s.

Oluf Kolsrud:

  • Om Hamarbispen Karl Jenssons Æt, [dansk-norsk] Personalhistorisk Tidsskrift 5.r.V (1908), s. 61-85. 25 s.

Jan Liedgren:

  • [Anmeldelse av:] Biskop Hans Brasks Släktbok, Släkt och Hävd, 1970-1971 (1971), s. 492-495. 3 s.

Trygve Lysaker:

  • Erkebiskop Olav Engelbrektssons bakgrunn, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, 1961 nr. 3 (1961), s. 1-10. 9 s.

Hallvard Magerøy:

  • Urnes stavkyrkje, Ornes-ætta og Ornes-godset, [norsk] Historisk tidsskrift, bind 67, 1988, s. 121-144. 24 s.

Per Seland:

  • Jørund Kvåle i Bygland, NST ixi (1964), s. 241-258. 18 s.

Christian Spangen:

  • Frangætten, Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift ii (1945-48), s. 33-39. 7 s.
  • Litt omkring middelalderslekten på Samsal i Ringsaker og dens forekomst i litteraturen, Hedmark Slektshistorielags Tidsskrift iv (1956-57), s. 239-246. 8 s.

P R Sollied:

  • Artikler utgitt i samarbeid med Henning Sollied 1927-28 (se ovenfor).

N Stene:

  • Krukow'erne i Norge, NST iii (1931), s. 137-159. 23 s.
  • Erkebiskop Eskils slekt? NST v (1936), s. 185-213. 29 s.

Anders Todal:

  • Litt meir um Aspen-ætten, Årsskrift for Nordmør Historielag, 1929, s. 71-95. 25 s.

Trygve Width:

  • Aspeætten, Aarskrift for Nordmør Historielag, 1926, s. 7-29, 79-80. 25 s.

Svein-Erik Ødegaard:

    • Herlog Hudfat. Person, gods og nærmeste etterslekt, NST xxviii (1982), s. 237-290. 54 s.

Av spesielt metodisk viktighet kan jeg fremholde Steinnes, Sollied, Grønli og Ødegaard. Om heraldiske bevis som metode kan anbefales Karlsson, Liedgren og Kleppe.

Eksamensoppgave

Oppgave gitt til 8-timers skriftlig eksamensdag: Asgaut Steinnes og Henning Sollied som genealoger. Ta utgangspunkt i arbeidene til Steinnes om Fossgodset i Ryfylke og artiklene til Sollied om slekten Bolt, gjør rede for problemer, kilder og metoder, og vurder de resultater de kommer fram til. Nå kan leserne selv studere norsk middelaldergenealogi og prøve seg på eksamensoppgaven. Jeg ønsker dere lykke til !