Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

Fra Slektshistoriewiki
Gå til: navigasjon, søk

Innhold

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme

De kannikene som residerte ved domkirken i Nidaros (Trondheim) i middelalderen hadde hvert sitt kannikegjeld , og som i realiteten var et prestegjeld. Dette prestegjeldet, kannikegjeldet, ble, i det minste i navnet, bestyrt av den enkelte kannik. Dog hadde han en egen prest, en visepastor, som bestyrte prestegjeldet i sitt fravær.[1]. Benevnelsen kannikedømme favner om embetet og inntektene som en kannik hadde, dels fra kannikegjeldet, dels fra et eller flere prebender. Før reformasjonen, har det vært 24 kannikegjeld i Nidaros.[2] [3] Etter reformasjonen ble det store endringer i forhold til organiseringen av kannikedømmene, og i antallet kanniker. Dette er tildels behandlet av Audun Dybdahl i 1989.[4] Nærmere om utviklingen etter reformasjonen , henvises det her til siden om domkapitlet i Nidaros. Foruten de her nevnte kannikegjeld, hadde den kannik som var oeconomus i domkapitlet, prestegjeldet Sparbu .[5]


Underkategorier

Kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme før reformasjonen:

Dette kannikegjeldet har enten ligget til præpositus, eller til erkedekanen. Schøning hevder på sin side (1762) at dette gjeldet lå til Præpositus,[6] mens Dybdahl antyder i 1989 at dette kan ha ligget under erkedekanen, og at den siste erkedekanen før reformasjonen, Olav Sjurssønn (Teiste) hadde Tromsø.[7]
Trondenes kannikegjeld lå til dekanen i Nidaros.[8] Etter Steinvikholmens fall 18. mai 1537, hører vi at den siste dekanen i Nidaros,Knut Pederssønn dekan, ber om å få beholde Trondenes.[9] I 1538 overfører den samme Knut Pederssønn Trondenes og Nordøyene til den nyvalgte (første luterske) biskop, Torbjørn Olavssønn (Bratt) .[10] Identifiseringen av Nordøyene er ikke sikker, men dette kan ha vært Nærøy .[11]
Etter reformasjonen fulgte Trondenes biskopene i Trondheim. [12] [13]
Ble sekularisert etter reformasjonen, og lå i 1633 til statholder Kaas.[14] Både Schøning og Hamre hevder at Vesterålen var knyttet til erkedekanen.[15] [16]
etter reformasjonen til kapellanen ved domkirken.[17]
etter reformasjonen til sognepresten til Vår frue kirke i Trondheim.[18]
etter reformasjonen til kapellanen ved Vår frue kirke i Trondheim. [19]
Kan ha ligget til dekanen før reformasjonen, men antagelsen er høyst usikker .[20] Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540,[21] og at de omtalte Nordøyene (i 1538), kan ha vært Nærøy, samt at dette altså også lå til dekanen.[22]
  • [[Borgund kannikegjeld]
Ble i 1601 lagt til kantor og lektor i Trondheim.[23] I følge L. Hamre lå Verdal til kantoren. Men dette må vedrøre tiden etter reformasjonen, og ikke for tiden før.[24]

(Merk: Innholdet under det enkelte kannikegjeld er ikke ferdigstilt pr. 17.10.2012, men vil bli supplert fortløpende)


Referanser

  1. S.T.Dahl: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536-1700 (2000), side 8
  2. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 231–233
  3. L. Daae: Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen (1869), side 37
  4. Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 187-192
  5. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233
  6. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 231
  7. Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190
  8. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762) side 232
  9. D.N. 23, nr.447
  10. D.N. 12, nr. 584 [1]
  11. Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190. Dybdahl peker på at Nærøy mangler i listen over kannikegjeld fra 1540(D.N.12, nr. 597), og at dette kan ha vært Nærøy, og at også Nærøy hørte til dekanen.
  12. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 232
  13. Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), s. 190.
  14. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762 ) , side 232
  15. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  16. Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder) III (1956-), spalte 197.
  17. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  18. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  19. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), s. 232.
  20. Audun Dybdahl: Jordeiendomsforhold og godseiere i Trøndelag fra Aslak Bolt til Landkommisjonen (1989), side 190.
  21. D.N.12, nr. 597 [2]
  22. At Nærøy mangler i oversikten fra 1540, er også påpekt av J. Sandnes: Namdalens historie til år 1600, side 369 (1965), og av O. Skogrand: Enkelte trekk av Nidaros domkapitels historie, Hovedoppgave i historie (1976), s. 97f.
  23. Gerhard Schøning: Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken (1762), side 233.
  24. Lars Hamre: KLNM (Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder)III (1956-), spalte 197.

Litteratur


--J.M.Setsaas 17. okt 2012 kl. 23:18 (CEST)

Personlige verktøy
forum
ressurser