Portal:Hovedside

Fra Slektshistoriewiki
(Omdirigert fra Hovedside)
Gå til: navigasjon, søk
rediger Velkommen til Slektshistoriewiki – Slektsforskernes encyklopedi

Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.

Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 1 686 artikler.

arkiv  rediger Utvalgt slekt
Gude våpen.jpg

Den norske slekten Gude (Gudden, Gode) stammer fra Ditmarsken i Nordtyskland, der det eldste kjente medlemmet av slekten, Nicolaus Gude (1624–1696), var født. Han ble fastboende i Bergen, mens den eldste sønnen, rittmester og toller Nicolaus Gude (d. ca. 1720), hele sitt liv bodde i Danmark. Med dennes femte barn og andre sønn, skolebestyrer Hans Gude (d. 1755), kom slekten til Norge for annen gang. Han kom til Østlandet i 1720-årene og tok borgerskap i Fredrikshald i 1726. Alle medlemmer av Gude-slekten stammer fra Hans Gude. Fra en yngre bror av Hans Gude, Ernst Albrecht Gude (1701–1769), stammet en Trondheims-gren som døde ut i mannslinjen på slutten av 1700-tallet.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt sted

Erkebispegården i Bergen var en bispeborg, og erkebiskopens lokale residens i Bergen. Gården fungerte som et oppsamlingssted for landsskyld, tiende og naturalia. Gårdsanlegget er kjent senest 1309, da vi hører om sofn hærbyrgi virdulægs herra Eilifs með gudðs miskunn erkibiskups æfnis i Nidarose. Trolig er anlegget fra siste halvdel av 1200-tallet. Til gården hørte også en kirke, St. Clements kirken.

Erkebispegården i Bergen ruvet ved innløpet til Bergen. Dens lengde var hele 60 meter, og bygget hadde minst to, kanskje tre etasjer (til sammenligning er lengden på Haakonshallen 37 meter). Gården var i bruk gjennom hele middelalderen, og er omtalt flere steder, men ble lagt øde etter reformasjonen. I 1562 får vi høre at gården står og forfaller. I APB får vi høre at lagtinget i Bergen ble avholdt i erkebispegården i årene 1565-1571. Anlegget ligger i dag skjult under bakken, delvis under Nykirken. Kirken ble oppført på erkebispegården i 1622, og delvis bygd over deler av erkebispegården. En stor del av den øvrige bygningsmassen ble revet ved samme anledning.

Nordre del av gården ble utgravd i 1944 under ledelse av Gerhard Fischer, den Søndre del i 1953 under ledelse av Håkon Christie, og sydfløyen i 1957 under Cato Enger. En mindre utgravning er også foretatt av Siv Kristoffersen i 1980/81. Lite er kjent egentlig om erkebispegården i Bergen, og svært lite litteratur er publisert om dette bygget.

Erkebispegården i Bergen var et av de viktigste tjenestestedene for erkebiskopens tjenestemenn. Av den sk. Olav Engelbriktssons Rekneskapsbøker 1532-1538 (OER), får vi inngående kjennskap til mannskapstyrken ved gården i perioden 1532-1536. For året 1536 foreligger det også et tilnærmet komplett regnskap. Av regnskapene fremkommer det at mannskapstyrken ved gården, sommerstid, normalt var omlag 30 sveiner. Av disse var det flere skrivere permanent stasjonert ved gården (4-7 stk.). I tillegg var det også et antall båtsmenn fast knyttet til gården. Vi hører også at erkebiskopen hadde en egen ombudsmann eller befalingsmann (rådsmann) ved erkebispegården i Bergen.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt biografi

Henrik Jørgenssønn (Staur) - Kjent 1575-1609 - Lagmann i Trondheim 1589-1609

Han blir utnevnt til lagmann i Trondheim 1589, og omtales som nylig død 22. juni 1609. Det er antatt av flere, så også av Tore Hermundsson Vigerust at fogden Henrik Jørgenssønn på Bremsnes på Nordmøre var identisk med den senere lagmannen i Trondheim. Dog foreligger det ingen endelige beviser for dette, skjønt det er nærliggende å tro at det rører seg om en og samme mann. At lagmannen var en Staur hersker det ingen tvil om, herom taler hans segl ved hyllingen i 1591 for seg selv. Seglet er avbildet i Norsk Slektshistorisk Forenings publikasjon Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 side 222. At lagmannen Henrik Jørgenssønn (Staur) må være en sønn av væpner Jørgen Pederssønn (Staur) d.e., kjent –1525-1560-, og ikke en sønn av lagmannen Jørgen Pederssønn (Staur) d.y. –kjent –1565-1589-, fremkommer indirekte av en sak fra 1592, der lagmannens fire gjenlevende barn nevnes, men ingen av disse het Henrik. Henrik Jørgenssønn (Staur) må derfor være sønn av d.e. Jørgen Pederssønn.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt artikkel

Heraldikk er fargesprakende våpenskjold, våpenkjoler, hesteskaberakker og faner får våre tanker til å gå ca. 700 år tilbake, til de store ridderturneringer ute i Europa på Håkon Håkonssons tid. Heraldikk er læren om våpenmerker. Den har så vel en historisk som en kunstnerisk og en juridisk side. Også genealogi eller slektsgranskning kan ha heraldiske aspekter. I Norge og resten av Europa har våpenskjold vært benyttet og benyttes fortsatt av statene, av kommunene, av de militære, av organisasjoner, av bedrifter og av slekter med bakgrunn fra adel, borgerskap eller bønder. I de senere år har heraldikken også spredt seg til andre deler av verden. Men noen kulturer har sin egen, tilsvarende symbolkunst, som japanernes mon.

Våpenmerker kaller vi også heraldiske våpen eller, når vi vet at vi snakker om heraldikk og ikke om kampvåpen, bare våpen. Sentralt i et heraldisk våpen er våpenskjoldet, men et våpen består ofte av flere elementer rundt dette, noe vi kommer tilbake til nedenfor. Ordet heraldikk kommer fra middelalderlatinens «heraldus», «herold» eller «utroper». Heroldene var de som ropte ut hvem som kom inn på arenaen i ridderturneringene, og de måtte kjenne merkene. Men de måtte også kjenne reglene for hvordan man komponerte et våpen. Heroldene var således de første heraldikere.

Les mer...

rediger Nyttige kilder

Digital litteratur:

Artikler om kilder

Aviser

Digitale aviser

Bøker

Se også Portal:Kilder

rediger Hvordan bruke wikien

Slektshistoriewiki krever at du har en konto for å kunne redigere på wikien. Opprett en konto!

rediger Kontaktinformasjon

Gå til Slektshistoriewikis administrasion for kontaktinformasjon m.m.

Personlige verktøy
forum
ressurser