Portal:Hovedside

Fra Slektshistoriewiki
(Omdirigert fra Hovedside)
Gå til: navigasjon, søk
rediger Velkommen til Slektshistoriewiki – Slektsforskernes encyklopedi

Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.

Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 1 654 artikler.

arkiv  rediger Utvalgt slekt
(thumbnail)
To av gårdstuna på Stapnes i 1902.

Stapnes er en norsk bondeslekt som stammer fra gården Stapnes i Dalane utenfor Egersund. Gården har vært i familien siden Oluf, som ble nevnt som bruker på Stapnes i 1563. Gården ligger ut mot havgapet og de som bodde der har i flere generasjoner jobbet som loser i tillegg til gårdsdriften. To av hans 5-tippoldebarn bosatte seg på hver sin Grastveit-gård og deres etterkommere har derfor slektsnavnet Grastveit.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt sted

Gården Aspa ligger mot Freifjorden på vestsiden av halvøya Aspøya i Tingvoll kommune på Nordmøre. Sannsynligvis er dette den eldste gården på øya og eiendommen omfattet nok opprinnelig hele øya på ca. 17 kv.km. Bogsaspa på sør-øst er nok også gammel, men forstavingen som skiller den fra Aspa, tyder på at den er yngre.

I middelalderen var Aspøya skilt fra fastlandet med et smalt sund som ble tørrlagt ved landhevingen. I dag går det en kanal for småbåter, Nålsundkanalen, med bro over, gjennom det lavt eidet.

Den rike og mektige Aspa-ætta hadde sitt hovedsete på Aspa og flere ting tyder på at det ikke var tilfeldig. Det er gjort funn som viser gammel bosetting på Aspa. Det er funn fra steinalderen, det er flere gravrøyser og noen store bautasteiner som viser at det ikke var en helt vanlig boplass og gård. Erkebiskop Olav Trondsson, «Olavus Fili Trond Aspensis», (1459–1474) var fra Aspa.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt biografi
(thumbnail)
Olai Ovenstad

Olai Ovenstad (født 19. april 1870, død 28. juni 1954) var stabsfanejunker, militærhistoriker og genealog. Han er mest kjent for sine offisersbiografier og plansjeverket over den norske hærens organisasjon 1628–1818. Ovenstad ble født i Christiania. Han tok eksamen ved Feltartilleriets underoffisersskole (Halden) i 1893. Han gikk også Statens kunst- og håndverksskole. Ovenstad var tilsatt i staben til Kommanderende general frå 1904–1929. Der la han grunnlaget for sin inngående kjennskap til militærarkivene, som han gjorde seg god nytte av i sitt omfattende militærhistoriske arbeid.

Han tegnet et litografisk plansjeverk på 53 store blad som kronologisk viser hvordan Hæren var organisert fre den ble etablert i 1628 til og med 1.1.1818. Plansjene viser alle avdelinger i Hæren med avdelingssjefene påført. Hver plansje dekker vanligvis en periode på 3–4 år, men det varierer. Sjefsskifte er oppgitt med dato for når hver offiser ble tilsatt og/eller sluttet. Et sett av plansjene er i biblioteket på Riksarkivet. De er datert i åra 1920 (blad 1, 1628–40) til 1940 (blad 49, 1807–08) og 1946 (blad 50, 1809–10) til 1948 (blad 53, 1814–18).

Ovenstad ga og ut i to bind: Militærbiografier. Den norske hærs officerer fra 18. januar 1628 til 17. mai 1814. Han har ellers skrevet militærhistoriske artikler i ymse fora, blant annet et større arbeid med tittelen «Underofficersstandens betydning for det norske samfunds kulturelle utvikling gjennom tidene», i Norsk militært tidsskrift bd. 93 (Oslo 1930). Ovenstad var innehaver av Kongens fortjenstemedalje i sølv, og ble i 1929 gjort til ridder av første klasse av St. Olavs orden for sitt militære granskingsarbeid.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt artikkel
(thumbnail)
Admiral Lauritz Galtung (maleri av Karel van Mander ca. 1660)

Lauritz Galtung (født ca. 1615, død høsten 1661) var en norsk adelsmann som ble utdannet militært og i 1657 ble admiral i den dansk-norske fellesflåte. I 1658 ble han utnevnt til lensherre over Lister len i Norge.

Lauritz Galtung ble født på slektsgården Torsnes ved Jondal i Hardanger (Hordaland). Han var den første i den slekten som har vært kalt den yngre Galtungslekt, som tok i bruk navnet Galtung som slektsnavn. Hans far, Lauritz Johansen Galte, var en av de største godseierne i Hardanger. Skattemanntallet for 1647 viser at han eide 32 gårder eller gårdparter i Hardanger, 13 i Sunnhordland og 6 på Voss.

Den første dokumenterte opplysningen om Lauritz Galtung viser at han i en alder av rundt 25 år fikk embetsutnevnelse som kaptein i den dansk–norske fellesflåten 1. mai 1641.

Lauritz Galtungs første ekteskap ble meget kortvarig. Hans hustru, den danske adelsfruen Clara Gere til Björnstorps slott (Bjørnstrup i Skåne), som han giftet seg med i 1647, døde allerede samme år. Hun hadde arvet godset Bjørnstrup, og Lauritz Galtung ble boende der også etter hennes død. Det ser ut til at Lauritz Galtung ved sitt ekteskap med Clara Gere ble ansett for å tilhøre adelen i Danmark, idet han var medunderskriver av den skånske adelens erklæring av 10. juni 1647.

Da Frederik III reiste til Christiania for å hylles i 1648, var Lauritz Galtung en av skipshøvedsmennene i kongens følge. Dagen før hyllingen, 23. august 1648, fikk han bekreftelsesbrev fra kongen på sine adelige privilegier.

Sammen med adelsmenn i Skåne fikk Lauritz Galtung i 1648 brev i anledning kong Christian IVs begravelse og kong Frederik IIIs og dronning Sophie Amalies kroning.

Les mer...

rediger Nyttige kilder

Digital litteratur:

Artikler om kilder

Aviser

Digitale aviser

Bøker

Se også Portal:Kilder

rediger Hvordan bruke wikien

Slektshistoriewiki krever at du har en konto for å kunne redigere på wikien. Opprett en konto!

Personlige verktøy
forum
ressurser