Portal:Hovedside

Fra Slektshistoriewiki
(Omdirigert fra Hovedside)
Gå til: navigasjon, søk
rediger Velkommen til Slektshistoriewiki – Slektsforskernes encyklopedi

Slektshistoriewiki er Norsk Slektshistorisk Forenings egen wiki for slektsforskere.

Vær med og utvikle Slektshistoriewiki til en uuttømmelig kilde for slektsforskere. Del dine kunnskaper med andre, og bidra sammen med andre til å gjøre Slektshistoriewiki til det viktigste oppslagsverket på nettet både for nybegynnere og for veteraner. Denne wikien har nå kommet opp i 1 519 artikler.

arkiv  rediger Utvalgt slekt
Hornemann.jpg

Slekten Hornemann (Horneman) i Norge stammer fra Henrik Horneman, f. i Flensburg 3. februar 1644, kjøpmann, rådmann mv. i Trondheim, hvor han døde den 10. november 1716. Han var antagelig sønn av Hans Horneman, kjøpmann i Flensburg, og hustru Bertha (Berete). Hans Horneman i Flensburg skal visstnok ha vært i slekt med den Hans Horneman (død 1680), kjøpmann og rådmann i Næstved, fra hvem den danske slekt Hornemann stammer. Den norske slekts stamfar, Henrik Horneman, ble 25. mars 1669 g.m. Anna Nielsdatter Tønder, f. 8. juli 1644, død 1701, datter av Niels Christophersen Tønder (død ca. 1649), borgermester i Trondheim, og hustru Stincken Sommerschield (død ca. 1671). Henrik og Anna Horneman hadde 13 barn, deriblant 2 sønner som vokste opp, Olaf og Hans, men den agnatiske slekt utdøde med Hans' sønnesønner. Den nålevende slekt Horneman i Norge stammer fra Henrik og Anna Hornemans datter Anna (21. mai 1671–7. februar 1766), g. 12. september 1690 m. Ebbe Christensen, gjennom deres eldste sønn som tok navnet Horneman. Ebbe Christensen, som skal være født 3. september 1658 på Kielseng ved Flensburg, var en formuende mann og hadde tittel av commerce-assessor. Han kjøpte i 1704 Reins Kloster, som siden uavbrutt har vært i Horneman-slektens eie. Han døde i Trondheim 22. mai 1736.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt sted

Refsnes er en av de første gårdene på Jeløya som skilles ut fra opphavsgården Alby. Den ble antagelig skilt ut en gang mellom 400 og 700 e. Kr. Refsnes er første gang nevnt 1593. Gården ble i andre halvdel av 1800-årene begynt å bli oppstykket i tomter siden den lå inntil bygrensen. Dette ble deretter gjort i stor stil på begynnelsen av 1900-tallet slik at det i dag bare er en liten del igjen av gården. Den gamle hovedbygningen er i dag kjent som Refsnes Gods. Ved sammenslåingen av Moss bysogn og Moss landsogn i 1943 (1946) ble gården helt og holdent liggende i Moss.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt biografi

Olav Mogenssønn (kjent 1524-1551) var erkebiskopelig tjenestemann som tjente erkebiskop Erik Valkendorf, senere erkebiskop Olav Engelbregtssønn. Han nevnes første gang i 1524 (men uten patronym), og befinner seg da i Holland. At dette er Olav Mogenssønn, styrkes av et diplom fra 1525. I 1533 omtales han som "av våpen". Han nevnes som rådmann i Trondheim i 1535. Han ble utnevnt til lagmann i Trondheim i 1538. Olav Mogenssønn var gitt et jordegods på 20 spann i forlening av erkebiskop Erik Valkendorf. Vi kjenner ikke selve forleningsbrevet, eller når dette skjedde, men akten er omtalt i et diplom fra 1543. Jordegodset er også spesifisert i et diplom fra omlag 1550. Den 18. mars 1551 blir Søren Pederssønn skriver utpekt som ny lagmann i Trondheim. Olav Mogenssønn var vel død ved dette tilfellet.

Les mer...

arkiv  rediger Utvalgt artikkel

Herjedalen (sv. Härjedalen) i dagens Sverige, og som tidligere var en del av Norge, som gikk tapt til Sverige i 1645 sammen Jemtland (sv. Jämtland). Begge landskapene ble avstått fra Norge til Sverige ved freden i Brømsebro. Men ulikt Jemtland, så var Herjedalen en del av det «egentlige Norge», helt fra rikssamlingen av. Det er dessverre en «tendens» til å behandle disse to landskapene under ett, ikke bare i svensk forskning og historieskriving, men så også innen norsk forskning og historieskriving. Dette medfører bare delvis riktighet. Riktignok tapte Norge begge disse to tidligere norske landskapene i 1645, men deres historie og tilknytning til Norge har historisk vært noe forskjellig. Skjønt både Jemtland og Herjedalen har mye til felles, så er det også mye som skiller disse to historisk sett norske landskapene. Jemtland sorterte geistlig under erkebiskopen av Uppsala i Sverige, og var ellers noe mere løst knyttet til Norge en hva Herjedalen var.

Herjedalen sorterte, ulikt Jemtland, geitslig under erkebiskopen i Nidaros gjennom hele middelalderen. Et av de 24 kannikegjeld i Nidaros erkebispedømme, var Sveg kannikegjeld i Herjedalen. Lovmessig foreligger det ingen entydige opplysninger om lovområdet Herjedalen. P.A. Munch nevner i 1849 at Frostatingsloven rådde i både Jemtland og Herjedalen, og at disse landskapene hadde felles lagmann, men hvert sitt lagting, og at landskapene utgjorde hvert sitt syssel. Den svenske forskeren Stefan Brink fastslår i 1995, at Frostatingsloven gjalt for Herjedalen. Felles lagmann hadde i hvert fall Herjedalen og Jemtland ved begynnelsen av 1400-tallet. Men, det kan se ut som om dette har endret seg etter 1450, da lagmannen i Nidaros nevnes som den som Herjedølene anket sine saker inn til. Fra 1597 hadde Herjedalen felles lagmann med Trondheim og Jemtland.

Fra 1464 utgjorde Herjedalen en forlening sammen Stjørdal og Selbu, og som med et par avbrudd, lå under slekten på Austråt frem til 1541. Herjedalen betegnes som eget len i 1531. I 1541 ble Herjedalen lagt inn under Slottslenet. Fra midten av 1500-tallet, var Herjedalen bortforlent med Jemtland, helt frem til 1645. Landskapet var okkupert av svenskene 1564–1570 og delvis i 1611 (Balzar-feiden),og ble altså endelig avstått til Sverige i 1645.

Les mer...

rediger Nyttige kilder

Digital litteratur:

Artikler om kilder

Aviser

Digitale aviser

Bøker

Se også Portal:Kilder

rediger Hvordan bruke wikien

Slektshistoriewiki krever at du har en konto for å kunne redigere på wikien. Opprett en konto!

Personlige verktøy
forum
ressurser