Norsk eiendomshistorie ca 1250-1600.

Utgitt av Tore H. VigerustOslo 2002-2004.



FORORD

Utarbeidet ved Tore Hermundsson Vigerust 1992 (noe endret 2002).
Internettprosjektet Jord. Norsk eiendomshistorie ca 1250-1600 er en videreføring fra og med år 2002 av databasen JORD, som var en bestanddel av "Dokumentasjonssenter for norsk eiendomshistorie", ved professor emeritus Halvard Bjørkvik, Historisk institutt, HF, Universitetet i Oslo. Tore H Vigerust var engasjert på prosjektet som vitenskapelig assistent på timebasis i ulike perioder innen tidsrammen fra 1.9 1991 til 23.7 1992, samt noe tid i februar til november 1993. Forarbeidene er Halvard Bjørkviks kortregistre med utdrag av jordebøker, ialt ca. 6 hyllemeter med kort ordnet tematisk på eierkategorier og topografisk i bokser. Disse kortregistrene ble bygd opp i løpet av 1950- og 1960-tallet.

Prosjektets formål er å gi informasjon om alle norske eiendomsforhold i eldre tid, men først og fremst i middelalderen, fra 800-900-tallet til reformasjonstiden. På grunn av kildenes mangelfulle overlevering vil det være nødvendig å ta med kilder fra store deler av tidlig nytid, - i hovedsak tiden inntil ca 1670. En skal legge til rette informasjon om

  • alle norske gårder og andre eiendommer som skog, ollenskog, kystfiske, innlands- og elvefiske, ålegårder, kverner, fosser, dyregraver, ødegårder, avlsgårder, eng, myr, støler, øyer, holmer, sele- og kobbeveide,
  • gårdsstørrelser, landskyldtyper og landskyldfordeling bygdevis, regionalt og riksdekkende,
  • all eiendom ved normalisert og siterte navn, eiendomskategori, identifisering til gårdsnumre, sogn, prestegjeld, skipreder og len, år og eventuelt dato for kildebelegg, arkivsignatur, trykt kildehenvisning, eier og eierundergruppe.

Basens oppslagsord

  1. Normalisering av stedsnavn og andre grunneiendomsnavn: minst en normalisering, helst flere; moderne navneform på ajourførte kart, navneform i den gjeldende matrikkelen (for Båhuslens vedkommende gjeldende navneform i 'Ekonimiska Kartan's publikasjonsbilag). Övreås, øvre-Ås, Ås øvre.
  2. Geografisk lokalisering/identifisering: sogn, prestegjeld, skiprede, fogderi, region (landsdel). Ekstrafelt for merknader om endringer og tvil.
  3. Eiere: forskjellige eiere til ulike tider, ulike eiere samtidig, med anførsel om størrelse.
  4. Eiendommens størrelse etter takst oppgitt, eiendommens størrelse beregnet (markebol, øresbol, mark, øre, månedsmatsbol, laupsbol, spannsleige), landskyld oppgit tog beregnet. reservefelt for merknader om endringer.
  5. Eiendommens typoligi (ferskvann, bekk, elv, fjell, myr, seleveide, kobbeveide, strandtomter, eikeskog, brytegård, avlsgård, hovedbøle).
  6. Register over belegg, kronologisk ordnet. Årstall og eventuelt dato.
  7. Arkivsignatur, eventuelt med side og foliohenvisninger.
  8. Trykt kilde med henvisning til bind og sidetall, eventuelt også linjenummer.
  9. Eiendommens skrivemåte i sitat. her vil det oppstå problem med følgende: - bokstavene ð, Þ, þ, Ð, œ og ß. - forkortelser i eiendomsnavn der vi trenger å markere utfyllingen med annen skrifttype enn den øvrige tekst, f.eks. med kursivering, slik som i kildeutgavene.
  10. Ved privateiendom: også eierens navn i sitat?

Brukeren må kunne

  • søke etter landskyldspecies, f.eks. dyret sel, og få oversikt over alle eiendommer med spesifisert "sel".
  • legge inn nytt belegg i den kronologiske ordningen, og forskyve den øvrige beleggslisten.
  • søke etter arkivsignatur, f.eks. Danske Kanselli pakkesaker pakke 8, - og få en fortegnelse.
  • søke etter kildeutgave, f.eks. Røde Bok, - og få en fortegnelse.

Oppbyggingen av de ulike små databasene bygd på enkeltkilder (jordebøker, regnskaper og diplom).
Hver jordebok vil utgis separet. En god del av de større jordebøkene og lensregnskapene vil bli stykket opp i flere filer. Enkelte diplomer vil også utgis, som større jordebrev (salg, arv, vitnebrev om jord), eller også ordnet etter arkivproveniens (eks.: Lom preste- og kirkearkiv, Bjølstad-samlingen, diplom fra et klosterarkiv, diplom fra Mariakirken i Oslo), og til slutt ordnet etter innsamling og systematisering i regionale diplomsamlinger. I sum er antall antatte jorderegistere/jordebøker anslått til ca 200-300 filer.

Finansiering. Etter noen tids forarbeider og søknader kom arbeidet igang høsten 1991. Fra Avdeling for historie, IKS, ble det for høstsemesteret 1991 bevilget over annumbudsjettet kr. 30.000,- , hvorav lønn ca. kr. 25.000; og for vårsemesteret 1992 til lønn kr. 20.000. Fra Nansenfondet ble det for 1992 bevilget kr. 20.000,- hvorav lønn kr. 15.000.

Prosjektets resultater. I 1991-92 ble ialt 11 jordebøker lagt inn i databasen JORD med programmet Rubreg, utarbeidet av Kåre Andersen, HF, Univ. i Oslo. Dette utgjorde omlag 2300 poster. Dessverre hadde ikke programmet som ble anvendt kapasitet til å få med all informasjon som var nødvendig, slik at det inntastede materialet fikk en begrenset verdi, og dermed ble ikke registreringen i denne form videreført. Denne databasen eies av Historisk institutt. Prosjektets hovedresultat så langt blir dermed det oppbygde Kopisamlingen (referansesamlingen). En vesentlig del av arbeidet 1991-92 besto i å innsamle opplysninger om aktuelle jordebøker og regnskaper. En rekke av disse ble i arbeidsperioden kopiert og ordnet i en kopisamling (i bokser), ialt omlag 2 hyllemeter med bokser. Dessuten ble det anskaffet en del sentral referenselitteratur og trykte kildeutgaver. Ved innskriving av kilder i databasen ble det lagt til grunn kopier av jordebøker eller trykte utgaver. Ved hvert tilfelle ble Halvard Bjørkviks kort for gjeldende jordebok sortert i henhold til jordebokens rekkefølge. Denne sortering har gitt grunnlag for en kontroll av kortene. Det er blitt observert enkelte avvik mellom kort og jordebok som har resultert i en erfaring at jordebokskopiene må legges til grunn ved neste runde av innskrivingen, og supplert med kortene som et verdifullt hjelpemiddel. Kortene inneholder en god del grunnarbeid som en naturligvis ikke finner i jordedbøkene: identifisering av gårdene med matrikkelnavn, matrikkelnummer og herredsnavn 1886.

Fremdrift 2003: Det er ikke utarbeidet en plan for fremdriften fra og med år 2002. Det er imidlertid sannsynlig at de minste, og de trykte, jordebøkene utgis digitalt på internett først.