Det er mange grunner for å gjøre en innsats. Noen av dem er nevnt ovenfor. Jeg merker selv hvor glad jeg blir når noen har lagt ut materiale som jeg trenger i min slektsforskning. Da tenker jeg som regel på hvor mye arbeid har ikke dette vært, og jeg tenker også at det er fantastisk at de gidder å gjøre dette for andre.
 
Men så er det vel slik at mange setter pris på det enkelte ildsjeler gjør. Enten det nå er å legge ut opplysninger på nettet. Bidra til å få foreningens prosjekter i havn, eller legge til rette for at andre kan slå opp sine slektninger i en splitter ny database på Digitalpensjonatet. Men gjør vi det ofte nok, eller venter vi i håp om at andre kanskje skal gjøre jobben.

På lik linje med at vi sitter og venter på neste tidsskrift fra foreningen vi er medlem av, og håper at noen har skrevet nettopp om min slekt denne gangen. År etter år sitter vi slik og venter på den rette artikkelen.
 
Spørsmålet er da hvorfor vi ikke selv skriver den? Er det fordi vi ikke gidder? Mangler vi evnen til å skrive gode artikler? Stoler vi lite på oss selv?
 
Jeg kan ikke svare på disse sprsmålene, men trolig kan det være en blanding av alt dette, og mer til. Da skal dere vite at redaktørene er behjelpelige med å legge artikler til rette, gi gode råd til de som skriver, og sørge for at artikkelen hever seg til et brukbart nivå. I tillegg vil det bli så mye lettere neste gang du vil bidra med noe.