Betegnelser på brukere av jord

Utgitt av Adelsprosjektet, redigert av © kane.benkestokk.teiste forlag (Tore Hermundsson Vigerust), Oslo 1988-2002.


INNHOLD:

  1. Formål
  2. Eksempler

Formål

I Adelsprosjektets undersøkelser må det klarlegges hvilke ord og vendinger som er best egnet. Av de ord som må undersøkes er de vendinger som betegner brukere av adelens jordegods.

Hva var den vanlige betegnelsen på de norske bønder i den gamle leilendingetiden? Var det "leilening"? En samstemt norsk litteratur anvender utelukkende ordet "leilending" om brukere av jord i norsk middelalder og nytid inntil bøndene flest ble selveiere, men er denne betegnelsen rett? I dette lille manuskriptet er det i regi av Adelsprosjektet samlet noen ord og vendinger som belyser uttrykkene brukt om jordbrukere. Landsloven anvendte ordet "leilending", men dette ordet er ikke funnet brukt i det sønnafjellske Norge i tiden 1350-1600. Dette fravær av et - skal en tro den nyere litteratur - vanlig begrep kan neppe tilskrives kildemangel. I den danske og svenske agrarhistoriske litteratur snakkes det stort sett om 'landbo'-forhold, i norsk om 'leilendigforhold'. Den norske litteratur forsøker tidvis å anvende begreper som skal få norske særtrekk fram, i steden for å bruke uttrykksmåter som viser fellestrekk. Forholdet må imidlertid nyanseres.

Sitatene er noe normaliserte.

LANDBO

landboli, se Fritzner, II, s. 405. Belegg 1394 (DN I 544.15), 1386 (DN I 501.24), 1353 (DN II 315.12), 1422 (DN III 661.23). Han har også en henvisning til DN III 422.17f, som ikke er funnet.

Kongens landbo

1 Frederik med Guds nåde Danmarks Venders og Goters konge utvalgt konge til Norge hertug i Slesvig Holstein Stormarn og Ditmersken greve i Oldenborg og Delmanhorst hilser eder alle vore kjære "vndersaatthe bønder landboo oc menighe almue" som bygge og boendes ere nordenfjells i Findemarken i vort rike Norge kjærligen med Guds nåde (...). Gottorp den 10.1 1528.(1)

2 Tore Arneson Lang, Kongens ombudsmann i Gudbrandsdalen, sender ut brev på Gardlaus i Fron høsten 1462 (tidligst 18.9)(2) vedrørende rettssak mellom Pål Amundsson på Alme og Jon Stål og hans sønner. Det gjengis en krangel i Fron: Jon Stål satt drukken og "delde pa en fatigen man som eiter Sigurd a Tiorestad mins herræ landbo vm en grauagard". De sa Pål Amundsson at det var stor skam å tale om gravgarden (elggraven) på denne måten siden det var overtalet (forliket) i prestegarden nå sist, da de menn ba for deg Jon, "tu gør ten fatige manen vist, lat honum niutæ han er mins herris landbo". I det første tilfellet av ordet landbo ser det ut til at det er Tore Arneson Lang som bruker betegnelsen "min herres landbo", i det andre tilfellet er det Pål Amundsson. Sigurd på Kjorstad i Fron var etter dette landbo, en fattig mann, trolig landbo til kongen. Dette kan vi senere undersøke ved å studere hvilke eiere Kjorstad hadde i middelalderen og på 1500-tallet.

Henrik Krummedikes landbo. (Væpneren) Hermann Matsson (Skriver), høvedsmann på Båhus, skriver fra Båhus den 29.3 1522 et brev(3) til ærlig velbyrdig mann og strenge ridder herr Henrik Krummedike på Vallen. Der nevner han bl.a. at hans fogd Nils Bjørnsson "haffuer gantzskæ ontt røcthæ aff edhers landbo (...)". Hermann formoder at "i haffue edher gotzs friit aff wor nadige herre meth kongeligh rett men ickæ saa att edhers landboo skall skee noghet offueruold (...)". Tidligere i brevet omtaler han Henrik Krummedikes gods, hvorav det var noen gårder som tidligere hadde vært bondegods som skattet til slottet av gammel tid, og at kongen vel fremdeles ville unnde Henrik godset fritt, hvis Henrik selv forhandlet med kongen om dette.

Konklusjon: Henrik Krummedike hadde en del gods i Båhus len, hvorav noe var tidligere skattet bondegods, som nå var fritt og drevet / påbodd av folk som kalles landbo.

Eske Billes landbo. 8 svorne lagrettemenn sender ut brev på Vikerøen i Tjølling prestegjeld den 23.4 1547(4), der de var samlet for å bringe istand et forlik vedrørende havneretten på Vikerøen. Jens skriver fogd på Brunla møter på vegne av sin herre ærlig og velbyrdig mann herr Eske Bille. Da omtales "her Eskie Billiss landboo som sidder paa syndisthe øøn", kalt Karlsholmen. Denne landbo, som het "Gregorius som sadh paa ffor.nde syndre øøen", fikk slå høy til 6 nøt.

Anna Rud på Vallens landbo. Noen av hennes landboer i Hjertum sogn i Båhus len skriver et brev til henne 9.9 1523.(5) Brevet er utferdiget av Per Eskilsson i Grød "eder landbo", Henrik i Beræ "oc eder landbo", Nils Tolsson i Jordhammer "oc eder landbo", samt 3 lagrettemenn.

LANDEBO

Erkebiskopsetets landebo. Erkebiskop Erik Walkendorf unner og forlener 'oss elskelige', 'vår frimann' Simon Svensson [halv hjort] vår frie setegård Vinje, som tilhører erkesetet, med alle kongelige saker, rente og rettighet, og der oppunder "thesze efftherschreffne guodts och garde tiill landebo, som ere" Framgard, Oppegard, Sundseter og Meltingen, å ha, nyte, bruke og beholde kvitt og fri, med alle avgifter i sin livstid. Nidaros 3.5 1517.(6)

LANDBOLE

1 I Kastelle kloster i Konghelles jordebok 1485(7), står det: "Jtem giffue alle cløstrens landbole hwar for sek j p.d smør eller iiij dags arbeide [...]".

2 Lista 1371 (DN IV nr. 500).

LANDBONDE

Mogens Hanssons landbonde. Nils Sveinsson a vapn og 8 menn sender ut brev i Sandviken i Sande sogn den 16.6 1525(8) i eiendomssak mellom Halvord Kjellsson, som eide Berger og Jenbud, og Mogens Hansson, som eide Dyredal. "da sagde for.ne Holuard til for.ne Maagens, din landbonde giør mig stor wrætt, med sitt fæ, oc hæster, paa min ødegaard, disligeste paa fisket, naar mine dage ere". "der till suarede for.ne Maagens, att dersom min landbonde giør dig nogen wrætt, paa din ødegaard, eller paa ditt fisken, dett er mig wvitterligt, og er imod min villie oc samtycke, oc skall hand sielff staa derfore, oc suare dertill, naar du taler hannem till derfore". Mogens Hanssons landbonde har etter sammenhengen bodd i Dyredal. Der er verd å merke seg at Halvord Kjellsson stevnet gårdens eier for retten og ikke gårdens landbonde, som Mogens mente han burde gjøre, og det var Mogens selv som inngikk forliket, ikke landbonden (med forbehold om at saken kan ha versert senere for retten i et for oss idag tapt kildemateriale).

LANDBØNDER

Sankt Olavsklosteret i Tønsbergs "landttbønder", Kongs-Sem 24.7 1552.(9) Se også landbone.

LANDBONE

Sankt Olavskloster i Tønsberg: "huer lanttbone", "huer landtbone", gjorde arbeide på klosterets ladegård Gunnersby. Kongs-Sem 24.7 1552.(10)

SKATTEBONDE

Kong Christiern II's forordning, rettet til Norges innbyggere nordenfjells og på Lista, angående landskyld, handel og forkjøp, seilas, kirketukt, rettergang, avgifter, m.v. "alle wore kere wndhersotte, oss elskelige, Bisper, Prelater, Ridher, wore fougethe, embismend, godhe mendh, knaper, Bøndher, oc menighe almoghe som bøgge oc boo nordhan fiels oc wdi Listhe"; "bonder oc almogen"; "bønder oc menighe almughen" skal betale "theris landrotthæ"; "bondhe eller landbo", "bonden"; "nocken landbo eller skatthebondhe"; "them som iorden legher" (av "landrotthe"); "ware oc kronana landboe godz". Kjøbenhavn 29.9 1521.(11)

TJENERE

Tjenere til Gimsøy kloster, nevnt for Herredagen 1585(12), "efftherdj closter thiennere thill Gimszø closter".

UKEDAGSTJENERE

Stumpebergergårds (nå Stumberg) ukedagstjenere, nevnt for Herredagen 1585.(13) Adelens ukedagstjenere i samme sogn som deres arvesetegårder, nevnt i 1545.(14)

LEIGLENDINGS BØNDER

Kapitteloverskrift Leiglendings Bønder, følger etter kapitlet Jordeigindis Bønder og før kapitlet Øddegaardtz Mendt 1612 (RA Rentekammeret, Lensregnsskap Akershus len, 31.3, Landsskatt til St. Mikkels dag 1612, Follo fogderi). Avslutter med Summarum Leiglendinger Er .

Kapittelsoverskrift Leiglendings Bønder, avslutning Summarum Leiglendinger, Landsskatt av Follo 1613, Ak. lensregnskap.

Leiglendinge Bønder, Landsskatten 1613 av Hedemarkens og Østerdalens fogderi, Akershus lensregnskap 34.4.

Leiglenndinge Bønder. Hielle och Halfue Gaarde, samme sted, Ak. 34.4.

Likeledes 1613 av Nedre Romerikes ffogderi, Akershus lensregnskap 34.5.

1. DN VII, nr. 644.

2. DN XXI, nr. 529.

3. DN II, nr. 1070.

4. DN VIII, nr. 790.

5. DN XVIII, nr. 251.

6. DN X, nr. 315.

7. DN XIV, nr. 158. Jfr. Tore H Vigerust, Kastelle kloster i Konghelles jordegods ca 1160-1600 (hovedoppgave i historie ved Univ. i Oslo vår-1991), "dagsverk, arbeidsplikt".

8. DN VI, nr. 724.

9. DN I, nr. 1115; DN XXI, nr. .

10. DN I, nr. 1115; DN XXI, nr. .

11. DN XVI, nr. 367.

12. NHD 1 R III, s. 95.

13. NHD 1 R III, s.

14. NRR I, s.