Ø Olsen, Christian

1768: cand. theol.
1781: Pers. kap. Hammarøy.
1783: Misj. Skjervøy
1785: Sogneprest Loppa 

1780: Christian Olsen, fhv. skoleholder, søkte 1780 Strøm res. kappelani. Var forleden skoleholder ved det kongelige saltverk i Norge.[1]

1781: Pers. kap. Hammerø.[2] I sin innstilling om at Hiorth forflyttes som sogneprest til Vågan, foreslår Miss. Coll. også at cand. Christian Olsen skal utnevnes til pers. kap. til Hammerø.[3]

1783: Hr. Christian Olsen, kallsbrev som misjonær i Skjervøy, etter hr. Tarald Andreas Angel som er forflyttet.[4] Hr. Christian Olsen var i 1781 blitt pers. kap. til Hammerø med 60 rdl. i lønn, men var stilt i utsikt å avansere til misjonær ved vakanse, og da for en lønn på 100 rdl. Den nye prest til Hammerø trengte ingen pers. kap.

1785: Hr. Christian Olsen, tidl. misjonær Skjervøy, kallelse at være sogneprest til Loppen, Hasvig og Sørvær etter hr. Morten Helm som er forflyttet.[5]

1793: En egenhendig erklæring datert 14.12.1793 finnes i fogderegnskapet for Finnmark 1793, bilag 30.

1794: Han døde 2. april. Han var 50 år gammel.[6] Claus Stuve ble utnevnt i hans sted 6.2.1795.[7]

Andre opplysninger: Christian Olsen og hans kone Boel Margrethe (Bolithe Margrethe) var faddere i Loppen 6.1.1793.[8]

Afg. Bolette Margrethe Lange, afg. hr. Christian Olsens efterlev. test. conf.[9]

En kopi av testamente, datert Talvig 5.5.1798, en erklæring av kst. sorenskriver Rist ang. boets tilstand og en ansøkning om konf. Hun var iflg. sorenskriveren avgått ved døde 25.3.1799. Hun efterlot ingen livsarvinger, eftersom dem eneste sønn hun hadde hatt var død for mange år siden i umoden alder. Hun betenkte derfor at alt hun efterlot seg skulle tilfalle prost Jens Stub, sogneprest til Alten, som hadde tatt seg av henne i hennes alderdom. Ved sin død hadde hun vært i hans hus i et år og 11 mnd. Ved registreringen utgjorde boets midler 167 rdl 6 sk. brutto. Iflg. sorenskriveren var ikke dette nok til å dekke prost Stubs utgifter for henne.[10]

 

 

Ø Olsen [Pharo], Christopher

1679: Christophorus Olai avla ed som sogneprest til Nesodden 3. oktober 1679.[11]

1680/81: Sogneprest hr. Christopher Olsen angir bare 1 tjenestepike i fogderegnskapet.[12] I en egenhendig oppgave (bilag 3), datert 21.2.1781, sier han at han ”for kort tid tilforn” var ankommet til kallet, og at hanikke hadde noen synderlig husholdning. Han hadde ennu ikke noen dreng, men fikk hjelp av naboer når det var mest nødvendig, ”…och troer neppe formedelst Kaldets ringhed Præstegaardens umagelighed och schouggens udhuggelse Hvoraff mine formend har søgt deres næring Jeg kand være god for at udholde nogen huus holdning”.

Ikke desto mindre finnes til slutt i samme regnskap at ”Hederlig og Wellærde Mand, Herr Christopher Olssen Sognepræst paa Nesoddem” betalte 4 rd. i copulasjonsskatt 24. september 1681.[13]

1702: stadsproc. Peder Børgesen fullmektig på sogneprest til Nesodden hr. Christopher Olsens vegne ang. tvist mellom presten og Christen Joensen Kurud angående Skoug, bøgselsretten har i mer enn 50 år tilligget sognepresten – som nå tildømmes bøgselretten.[14]

1708: Hr. Christopher Olsen sogneprest Nesodden conf. på en forskr. med sin hustru Agnete Sandersdtr., dat. 16.8.1708.[15]

1709: Nesodden kirkebok nr. 1 begynner slik: Fortegn. paa de fødte fra d. 28 sept da min formand sal Hr Christopher Olsen qvitterede dette jordiske til 31 dec incl. anno 1709…..

Eftermanden Christian Ruge utnevnt 1.11.1709. 

Andre opplysninger:

Agnete, sl. Christopher Olsens søker 11.12.1714 stiftamtmanden om fritagelse for de ekstraordinære skatter og opplyser at Christopher Olsen døde 28 september 1709 og at hun 16.4.1711 har flyttet til Christiania fordi det ikke var presteenkebolig i Nesodden. Hun har gjort om i penge alt som avhendes kunne for å kjøpe sitt iboende hus i Christiania.[16]

Opplysning om hennes gard i Agersgaden finnes i Christiania Pantebok for 1710 og i pantebok 3, 55.

19. mars 1732 begr. byen Chra 3, 224 sl Hr. Christopher Olsens enkes begr.

Løkke 157: Agnethe sal hr Chrfr Olsens 18.236 kr el. skatt 1.3.IV[17]

Hr. Christopher Olsen [Pharo] er nevnt i NPHT I, 44.

 

Ø Olsen, Erik

Sogneprest Stord, 1761-1834

1782: stud.
1785: Cand. Theol.
1787: Kateket Kb.havn.
1789: Hospitalsprest Kb.havn
1792: sogneprest Stord
1834: Avsatt 

1792: Kallsbrev som sogneprest til Storøen efter avd. hr. Hans Paludan. Hans ansøkning, påtegn. attester av biskopene Balle og Egede, prost Tybring og Kjøbenhavns Magistrat, samt vedl. biskop Irgens innstilling. Erik Olsen hadde i 3 år tjent som kateket ved Holmens menighet i Kbh., og samtidig som kap. ved Varton. For å forbedre sine små inntekter påtok han seg også prekentjeneste i Harboe Frue Kloster samt Trinitatis kirke. For tiden var han prest ved Hospitalet og Abel Catrinas Boliger i Kbh. Hadde hustru og 3 barn.[18]

1793: 30.4.1793 Beneficius paupatulis for Erik Olsen, sogneprest til Storøens præstegjeld i Bergens stift, til en sag med inspektør Uedden angående dennes embedsforsømmelse som inspektør ved Det almueskabs hospital.[19]

1801: Skrivelse til stiftsdir. i Bergen ang. en ansøkn. for Hr Erik Olsen om portofri forsendelse til Kbh. av aktene i den sak stiftet på embeds vegne hadde anlagt mot ham. P.g.a. krigsurolighetene var det vanskelig for ham å sende disse dok. sjøveien. Ansøkn. ble avslått, da begrunnelsen for den nu var opphørt. Konseptet samt Erik Olsens ansøkn. og en erkl. av stiftsdir.[20]

1802: Skr. til konst. biskop Brun ang. en forsepørsel fra Erik Olsen om ikke presten likesåvel som tiendeyterene har rett til å forlange takst, i tilfelle at disse vegrer seg for å betale en billig tiende – Ansøkn. henlegges da den ikke er forsynt med den påbudte utl. av øvrigheten. Konseptet samt Olsens ansøkning.[21]

Skr. til stiftsamtm. i Bergen ang. en ansøkn. fra Erik Olsen om at aktene i hans sak ang. gården Sæverhagen kan sendes til Kbh. uten omkostn. for ham. Stiftsamtm. anmodes om å underrette suppl. om det fornødne. Konseptet, Olsens ansøkn. og en erkl. av stiftsamtmannen.[22]

Erik Olsen søkte 1802 Kinsarvik sognekall. Biskop Brun bevidnet at suppl. var duelig ”men kan ikke indice nogen grund til den ansøgte Forflyttelse”[23]

1803: Missive til advokat Rottbøll om å føre sak for Bergens stiftsdir. Bare konseptet. Saken skulle føres for Høyesterett og var anlagt mot sogneprest Erik Olsen ang. noe jordegods under Thysse pr.gård.[24]

1804: skrivelse til stiftamtm. og biskopen over Bergens stift, hvormed man oversender en gjenpart av en Høyesterettsdom av 18. januar, som stadfester stiftsoverrettens dom i en sak ang. sogneprest Erik Olsens påstand om at de 2 plasser, Sæverhaugen og Krogen er hans private eiendom. Han har ikke fått medhold i dette. Konseptet og en skr. fra Høyesterett.[25]

1805: Skrivelse til stiftsdir. over Bergens stift ang. en ansøkn. fra Olsen om godtgjørelse for anvendte bekostninger for bygn. på de Thysse prestegård underliggende plasser Sæverhaugen og Krogen. – Man utber seg nærmere opplysninger. Konseptet og en skr. fra stiftsdir.[26] 26. oktober s.å. skrivelse til stiftsamtm. i Bergen med anmodn. om å forsæke å avgjøre denne sak ved megling. – Det ser ut til å ha vært tvist mellom Olsen og almuen om dette.[27]

1820: Olsen søkte Bergens stiftsprosti. Hans ansøkn. påtegnet en erkl. av biskop Povels.[28]

1821: Olsen søkte Nykirken sognekall i Bergen. Hans ansøkn. påtegnet en erkl. av biskopen.[29]

1822: Olsen søkte Stavanger sognekall. Hans ansøkn. påtegnet en erkl. av kst. biskop Irgens.[30]

1823: Olsen søkte Øyestad sognekall. Ansøkn. finnes i pakken for året 1824 under Øyestad, men han er oppført på listen over søkerne i 1823.[31]

1826: Olsen søkte Sigdal sognekall. Hans ansøkn., påtegnet en erkl. av biskopen og vedl. kopi av en attest av prost Herzberg.[32]

1827: søkte Melhus sognekall. Hans ansøkn. påtegn. en erkl. av biskop Neumann.[33] søkte Voss sognekall. Ansøkn. mangler, men det er et følgeskr. fra biskop Neumann.[34]

1828: søkte Vanse sognekall. Ansøkn. mangler, men han er påført listen over søkere. Han søkte også Holt sognekall.[35]

1829: søkte Ø. Moland sognekall. I denne pakke finnes flere ansøkninger og her finnes også hans segl.[36]

1830: søkte Skien sognekall. Hans ansøkn. påtegnet en erkl. om at den er tilbakekalt ved skr. av 14.5.1830.[37]

1831: søkte Kr.sand siftsprosti. Hans ansøkn. påtegn. en erkl. av biskop Munch.[38]

1833: Erik Olsen ble avsatt fra sitt embete, men ble tilstått 200 rd. i årlig pensjon av efterfølgeren. Hans ev. enke skulle derimot ha de rettigheter som hjemlet presteenken.[39]

”16. okt 1833 er Sogneprest til Storøen pr.gj. Bergen stift Erik Olsen for misligheter i sin Emb. førelse ved HR dom 18.1.1833 dømt til at miste sit Emb. og aflegge den geistl. Habit, hvilken straf – i anl. hans benaadn. andrag. – ved Kgl. Resol. 15 aug d.a. er befalet fuldbyrdet uden Formildelse.”[40]

Andre opplysninger:

vita, født 1761.[41]

 

Ø  Olsen, Erik

1838: stud
1846: Cand. Theol
1847: Lærer, Christiania
1852: Adjunkt, Kr. sand
1864: sogneprest Jølster
1871: Entlediget

Andre opplysninger:

Han fikk polio og måtte slutte som prest. Flyttet til Kvinherad, der han drev ”eit slag studenterfabrikk” Så vidt vites var han den første her i landet som har undervist i korrespondanse etter fast plan.[42]

 

Ø Olsen, Frants

1707: Frants Olsen søkte forgjeves Vanelven res. cap. – ”studiosus, har de masij Attest at have ved Ex Theol fik karakter Illum, at han siden har levet skikkelig og vel. At han for 1 ½ aar siden med Approbation har preket for Kgl. Maj. da han som skipsprest skulle gaa til Ostindien. At han nu har levet i armod og fattigdom men er en gammel og dygtig person”.[43]

 

Ø Olsen, Hans

res. kap. i Torsken

1701:

 

Ø  Olufsen, Morten

Sogneprest i Nes, Hedmark før 1575

29.1.1593: miss. Ringsager[44] 

Andre opplysninger i Norsk Personalhistorisk tidsskrift II, s. 265.