Ø                 Borch, Abraham

1809: cand. theol.
1812: Kap. Akershus
1818: Res. Kap. Eiker
1825: Sogneprest Kongsberg

1810: Søknad fra Abraham Borch, datert 24.3.1810 om å få avlegge komit. og katek. prøve i Christiania. Han hadde tatt teologisk eksamen i april 1809.[1]

1812: Konf. som cap. pro pers. for Aggershuus Slot og Aggers menighet (etter Realf Ottesen). Konseptet, og en ansøkning fra slottsprest Pavels, påtegnet en erklæring av biksop Bech. Abraham Borch var født i januar 1786 og hadde tatt teologieksamen i april 1809 med karakter laudabilis.[2]

1815: Søkte Tynset sognekall. Hans ansøkning påtegnet en erklæring av biskop Bech og 5 attestkopier.[3]

1816: Søkte Oslo sognekall. Hans ansøkning påtegnet en erklæring av biskopen. Likeså søknad på kapellani i Asker.[4]

1817: Søkte Lårdal sognekall, Snåsa sognekall, Frosta sognekall, Hvaler sognekall, Etne sognekall, Trøgstad sognekall, Ørlandet sognekall, Åmli sognekall og Christiansand res. kapellani.Hans søknader i arkivet, noen med attester.[5]

1818: søkte Fredrikstad sognekall og Fet sognekall. Han fikk samme år utnevnelse til res. kap. til Eiker. Hans ansøkning påtegnet en erklæring av biskop Bech.[6]

1820: Søkte 1820 Hole sognekall. Hans ansøkning er meget lang og påtegnet en erklæring av biskop Bech og vedlagt en attest av sogneprest Borg.[7]

1822: Søkte Drammen sognekall. Hans ansøkning.Likeså res. kap. ved Vår Frelsers kirke i Christiania.[8]

1823: Søkte Ås sognekall. Likeså som garnisonsprest i Christiania.[9]

1824: Søkte Ullensaker sognekall. Søknad, erkl. fra biskop Sørensen og 8 attester vedlagt.[10]

1825: Søkte Røyken sognekall. Hans ansøkning. Fikk 1825 utnevnelse til sogneprest i Kongsberg.[11]

1827: Hans segl finnes på en attest for Hans Bonnevie.[12]

1828: Søkte Kragerø sognekall.[13]

1830: Søkte Eiker sognekall. Hans søknad, erklæring av biskopen og attester.[14]

1832: Søkte Bragernes sognekall og Fredrikshald sognekall. Hans søknad, erklæring av biskopen og attester.[15]

1833: Søkte Øyestad sognekall. Hans søknad, erklæring av biskopen og attester.[16]

Diverse opplysninger:
Abraham Borch, sogneprest og prost i Kongsberg er død 18.11.1847.

Hans mor, Inger Sophie Borch, født Wirring, døde på Bjellum i Jevnaker 18.4.1835. Hans hustru, Karen Abigael Borch, født Stenersen, døde på Kongsberg 29.6.1840, 50 år gl. og deres yngste barn, Stener J. Stenersen Borch, døde på Kongsberg 29.11.1831, 1 ¼ år gl.[17]

 

Ø                 Borch, Alexander

1690: cand. theol.
1695: Pers. Kap. Aukra
1696: Sogneprest Aukra

1696: hr. Alexander Borch brev på å være sogneprest til Agerøen prestegjeld i Trondheim stift.[18]

1696: 15. februar kalt til Akerøen i Romsdal.[19]

1700: Hr. Alexander Borch, sogneprest Agerøen, conf. paa kaldsbrev fra 1696.[20]

1701:    Hr. Alexander Borch, 33 år
            Sønner:
            Claus Clausen Lund, 9 år, hans stesønn.
            Hans Borch, 4 år
            Jens Borch, 3 år
            Manntallet er underskrevet av Alexander Borch og 
            med et segl i sort lakk.

1709: Alexander Borch, pastor til Aggerøen i Romsdalen har, datert 26.2.1709 levert ”En apostolisk skibssang”, trykt i broren mag. Anders [Jensen] Borchs ”Det bibelsek Sangchor”, gjenopptrykt København 1743, s. 16-19.

1725: A. B. er død. Eftermannen hr. Peder Nielsen Lund utnevnt 22.10.1725.[21]

Diverse:
Han var gift med Karen Brejer, enke etter kapellan sammesteds. Claus Lund.[22]

 

Ø                 Borch, Anders Jensen

1685: stud.
1690: cand. theol.
1693: Pers. Kap. Akershus
1700: Slottsprest Akershus

1687: 25.5.1687, Anders H Bernhoft takker Jens Bircherod…anbefaler sin fetter Anders Borch, dennes bror Alexander….til ham. Opdals prestegjeld i Norge.[23]

1693: Andreas Jani Borrichius avla ed som kapellan 22.3.1693. Stedet er ikke anført, men i originalprotokollen er tilført med biskopens hånd: Aggers.[24]

1700: Hr Anders Jensen Bork at være Slotsprest ved Ag hus og sogneprest til Ager i afgangne mag. Laurits Hansen Quislins sted.[25]

1700: Hr. Anders Jensen Borch kallsbrev: Egh Chra 6 sep 1700. Der om attest av biskopen som har kjent ham før og siden, at jeg har bestyret Preke emb. for cappelan ved Aggersh. og Aggers kald efterdi min pastor m Lars Ibsen nu er død. Hans muntes attest: ….har paa det 8de aar ved Aggershus slotskirke og Agers men. som en retsindig Guds ords medtjen. baade med lærdom og levnett latt se at man i Gud kan vere forsikret han skal veret opbyggelig og bekvem spr. hvor K Maj maatte behage å beskikke ham.[26]

1700: mag. Anders Borch, ved hans innsettelse, ved stiftsprost Chr Muus, forsømte denne å lese op bispens introduksjonsbrev – hvorved bispen ble veldig støtt.[27]

1702: Phil magister Kb hvn univ Dn Andreas Borch Ianif. aulicus concionator rgiæ arcis aggershusensis et primarius pastor ecclesiæ Aggersensis in norvegia.[28]

1706: Vedr. anskaffelse av en ny messehagel for Slottskirken til erstatning for den gamle som hadde vært i bruk i 42 år og ganske utslitt. Inneholder følgende dokumenter: Ansøkn. fra slottsprest A.J.B., datert 26.3.1706, omkostningsoverslag til en samlet sum 43 rd., anbefaling av visestatth. Gabel, Rentekammerets approbasjon, og endelig kvittering fra B. for mottagelse av den nye messehagel, 17.9.1706.[29]

1708: Miss. til Facultas theologi på Kbh. universitet, om at undersøke av hvilken religion Ursula Coldewin, ritmester Wulf Holstes, er. Hun har klaget over at Anders Borch, slottsprest på Akershus, har bortvist henne fra menigheten. Biskop Munch har erklært at A.B. handlet rett dertil da Ursula Coldewin i 24 år har vært forholdet av en kvækersk geistlig.[30]

1709: mag. Anders Borch slottsprest ved Ag. hus slott og sogneprest til Ager. Privilegium for seg og sine arvinger i nestfølgende 24 år på en bok ”Bibelske Sang Chor” å la trykke og forhandle. Boken ble skrevet for 30 år siden Johan Hegerman skrevet og mag. Borch nå har forbedret og kontinuert.[31]

1709: Bilde kobberstikk ovalt felt. Skriftbåndets tekst: Eccl. Aggersinsis & vice Præp. minist 17. mag Andr Jani Borrichius. Ant. Anistes R. Arcis Aggerhusiensie Past., sign. Johan Gerdtes Piuc. A. 1709 N. Thiel. Kbhvn.[32]

1709: Borch utga, med forord datert ”mit studere kammer i Chra. nyttaarsdag 1709, ”- som fuldførelse av sal Johan Hegermans forarbeider – ”Det Bibelske Sange Chor. Paanytt utgitt Kbhvn 1743. Her er siste side opptrykt det kongelige Privilegium for ham og hans arvinger for 40 år på å trykke og forhandle Bibelske Sange Chor med Ærevers av J Bircherod, dat. Alburgi 29. dec 1709 Episc Van., broren Alexander Borch, past. Aggerøen, Jens Hammer som hans medarbeider og Anders Bernhoft Rorosia, også biskop Hans Muncks anbefaling av boken, dat. Bispegården Chra. 6. apr 1707 og J Bartolins ”approbatis”, dat. Kb hvn 21 okt 1708 er trykt sammested (i 2. utgave forrest i boken).[33]

1711: Borch oversatte til morsmålet mag. Jonas Ramus’ i 1689 utgitte første historiske arbeide Nori Regnum, en latinsk avhandling som forteller Norges historie fra den første konge Nor til Harald Haarfager, tilegnet stath. Gyldenløve og flere stormenn. ”..denne lærde galskab ble døiet i ikke mindre end 3. oplag 1702, 1713 og 1719…. og i senere tid pånyt tiltrukket sig uforskylt opmerksomhet.”[34]

1712: mag. Anders Borch, slottsprest på Akershus, miss. til Slotsloven.[35]

1716: Anders Borch, hos ham var Jens Chrf.sen Hammer kapellan da Karl XII beleiret Akershus. Var innesluttet på Akershus under beleiringen hvorfor Hammer holdt gudstjeneste for Aker på garden Tveten i Ø. Aker.[36]

1716: Søkte han Bergens bispestol. ” ….16 år slottsprest ved Agershus slot….attest fra commandanten paa Agershus, at supplikantens hus og gaard er ved en bombes udkastelse fra slottet kommen i brand, saa at suppl. som var i festningen og betjente garnisonen er derved aldeles bleven ruineret og ødelagt.”[37]

1717: Anders Borch satt 16 des 1717 i prosteretten i sak mot Håbølpresten Lars Rasch (for formentlig bistand for fienden).[38]

1718: Mr Alfsen for Morten Schenckel contra mag. Anders Borch. Laugdag 17.2.1718 ang. 6 rdlr.[39]

1721: mag. Anders Borch stevnes på Elisabeth Cornexes vegne i prosteretten for å ha viet Johan Schnel som har begått leiermål med Elisabeths stedatter og ikke gjort opp for seg. Prosterettsdommen datert 5.8.1720 og kausjonen til mag. Borch dat. 18.12.1719. Oluf Darre på Borchs vegne.[40]

Diverse:
Bolling, Kyrkjeliv, s. 26.

Gravskrift over ham i Hans Alexandersen Borchs ”Gravskrifter” Chra. 1751, s. 12. Anders Borch er født 4.5.1667 og begravet 27.12.1733. Samme bok, side 24: ditto over Anna Maria Quislin sal. Anders Borches, født 15.1.1669 og begravet 28.7.1740.

4. juli 1740 begravet byen Christiania 3/272 afg. mag. Anders Borchs Enkes lig til Agers Kirke.

Ehecron-Müller I/489 og IX/283.

 

Ø                 Borch, Andreas

1764: cand. theol.
1764: hører, Fredrikshald
1773: Pers. Kap. Eidsberg
1795: Sogneprest Rollag

1773: Kallsbrev som res. kap. til Eidsberg etter hr. Ulrich Friderich Sommer.[41] Samme dato hans ansøkning, biskop Nannestads innberetning om vakansen, og en ditto fra stiftsprost Holmboe. Anders Borch var på 3. året hører ved den publ. skole på Fredrikshald. Da han var ferdig med sine eksamener hadde han ligget sin tid ut på Borcks Collegium. Stiftsprost Holmboe anbefalte spesielt ham.[42]

1774: Andreas Borchs vita, datert Christiania 29. mars 1774.[43]

1778: Hans kone, Clare Marie Harboe, var en søster-datters datter av Anne Rolfsdatter, som innmeldte henne og sin ugifte søsterdatter Elen Marie Pharo til sine eneste arvinger. Anna Rolfsdtr. var 77 år gl. Test. er datert Ramstad i Eidsberg 2.1.1778.[44]

1781: Andreas Borch var gift med Clare Maria Harboe, datter av oberstløytn. von Harboe og Hillebor Pharo. Sammen med 3 søstre ble hun innsatt til arving etter tanten, jfr. Ellen Maria Pharo.[45]

1786/1787: Ble av biskop Schmidt foreslått som sogneprest til Vang, Valdres.[46] Ble likeledes foreslått som sogneprest til Rendalen.[47]

1789: Ble foreslått til sogneprest til Borge, Østfold.[48] Ble også foreslått som nr. 4 til sogneprest til Fet.[49]

1791: Foreslått som sogneprest til Fet.[50]

1792: Foreslått som sogneprest til Jevnaker.[51]

1795: Utnevnt som sogneprest til Rollag 17. april. Kallsbrev etter hr. Gerhard Enendrop.[52] Samme dato hans ansøkning påtegnet en attest av biskop Schmidt, og vedlagt 2 attester fra denne samt en fra en Rested i Kbhvn. Andreas Borch hadde i 21 år vært res. kap. til Eidsberg. Hadde kone og tre barn.[53]

1810: Missive til stiftsdir. over Akershus stift om at Borch kan bortbygsle plassen Poulsbraaten til sin datter Hillebor Cathrine Borch uten at eftermenn kunne frata henne festebrevet så lenge hun dyrket jorden og holdt husene i lovlig stand. Konseptet, Borchs ansøkning påtegnet en erklæring av stiftsdir, m.m. Andreas Borch var nå 70 år gl., og hadde vært prest i 36 år. Datteren var 32 2/4 år (sept. 1810) og av meget svak helbred. Han hadde også to sønner, men også disse var av svak helbred, så det ikke var stort håp om at de ville kunne foredrage søsteren. [54]

1813: Skrivelse til stiftsdir. over Akershus stift om at en kontrakt, hvorved Borch bortforpaktet en plass under prestegarden til sin svigersønn Jens Flor, er approbert. Konseptet, en skrivelse fra Borch og div. betenkninger, men ikke selve kontrakten. Borch begrunner ansøkningen med at hans svigersønn og sykelige datter ellers ville mangle fast tilholdssted når han falt fra.[55]

1816: Andreas Borch døde 29.3.1816, 74 år 9 mnd. gml. Flere barn, hvorav Hans Christian Borch, kirkesanger og skolelærer. Hans hustru Clare Marie, f. Harboe, døde 23.1.1800. Hun var født i Høland pr.gård 8.11.1743. Gift 14.2.1775 med gjl. sogneprest A. B., 3 sønner og 1 dtr., hvorav 2 sønner og dtr. gjl. Gravskr.[56]

 

Ø                 Borch, Even Moe

1773: stud.
1779: cand. theol.
1779: Pers. kap. Hammarøy

1779: Kallsbrev som pers. kap. til Hammerøen for hr. Wilhelm Schytte.[57] Samme dato (Claudius Rohde) – en innstilling fra Miss. Coll. om diverse befordringer. Even Moe Borch omtales som kandidat og ”Examineret ved den Findmarkske Mission”. Det ser ut til å være miss. coll. selv som hadde utsett seg ham. Han skulle ha 60 rdl. i lønn, men ved vakanse senere antas som misjonær med 100 rdl. i årlig lønn.[58]

1780: Even Moe Borch døde 18.7.1780, 26 år gammel.[59]

1781: Even Moe Borch var død før 13.2.1781, da miss. coll. innstillet cand. Christian Olsen som hans ettermann.[60]

Diverse:
Ehecron-Müller I/494.

 

Ø                 Borch, Hans Alexandersen

1713: stud.
1719: cand. theol.
1722: Kap. pro loco, Aukra
1726: Skipsprest
1729: Res. kap. Vor Frelsers kirke, Christiania
1743: Feltprost
1756: Avstod embetet
1756: Tituleres professor

1729: Kallsbrev at være capellan i Christiania etter avdøde hr. Bernt Axelsen Brevig.[61] Samme dato 2 ansøkninger fra Borch hver påtegnet attestkopier av C. Schuemann, Jacob Hammer og M. Reenberg.[62]

1729: Johannes Alexandri Borrichius avla ed som kapellan 2. juni 1729. Stedet er ikke anført. I originalprotokollen har Finne-Grønn tilføyet: Res. cap., men stedsnavnet er utvisket.[63]

1730: Missive til stiftamtm. de Tonsberg og biskop Deichman, hvorved de tilsendes det mellom sogneprest (Anders Hof) og cap. (Hans Alexandersen Borch) i Christiania sluttede faktisk forlik ang. 150 rdl. som cap. av sogneprest skal nyte istedenfor accidentierne.[64] Samme dato et tykt legg dokumenter med lengre skrivelse fra begge parter, stiftsdir.. og kopier av eldre dokumenter i en tilsvarende sak fra 1718-19 mellom Hof og hans daværende kapellan, hr. Bernt Brevik.[65]

1738: Hans utstedte skjøte til Jacob Brunholt på en frukt- og urtehage i Møllergt., datert 9. april 1738. Utstedt skjøte til kanselliråd Jacob Raschs enke på en gård her i byen, datert 20.3.1738. Videre utstedt panteobligasjon til fru oberstinne Brochenhus på hans boende gård for 1000 rd., datert 10. april 1738.[66]

1738: Om at i fald ingen Lector der paa stedet blir anordnet, han da maa bevilges at betjene Consestorii retten i Lectors sted. Conseill: 29.5.1738: Herved er intet at gjøre. Mld. Bisk. Dorph 7.6.1738.[67]

1740: Christian VI brev for Hans Alexandersen Borch, nu cap. ved Vor Frelsers kirke i Christiania, lectore tilkommer.[68]

1743: Hr. Hans Borch, res. cap. i Christiania er oppført i ”Liste over Feltprester vaceret 1743”.

1743: Missive til biskop Niels Dorph om at kap. i Christiania Hans Broch, som er antatt til feltprost, skal kalle seg en cap. pro pers. til menighetens forsvarlige betjening så vel i hans fraværelse som nærværelse, hvilken cap. hans skal gi årlig 200 rdl.[69] Samme dato en skrivelse fra biskop Dorph og en fra general Arnoldt.[70]

1743: Hans segl og egenhendig underskrift finnes på Niels Nielsens og hustrus testamente.[71] Likeså på Helle Holters testamente.[72]

1744: hr. Hans Borch, hans optagelse i capetelet.[73]

1750: Hans Alexandersen Borch, feltprovst, paa sin forr af 5 juli 1745 utstedte panteobl. til gen. Hans Jac. Arnoldt for 300 rd tegnede Forpligt, at panthaveren skal nyte endvidere 2den prio nest Aghus stifts geistl Enkeks. Chra res. capellanis fulde indkomster. Datert 12.1.1750. Avlyst 23.9.1756.[74]

1756: Notat 17.12.1756 ang. hans sete i Domkapitlet.[75]

1757: Hans Alexandersen Borch, res. kap. Vor Frelsers kirke, Christiania søkte, datert Kbh. 19.2.1757 om å få avstå embetet til sin pers. kap. hr. Lars Rasch, som ville gi ham, og etter hans død hans enke en rommelig pensjon. Dette kan ikke ha blitt approbert, da han, dat. Kbh. 17.3. s.å. søkte om å få avstå embetet til sogneprest til Aurskog, hr. Johan Cornisch, mot at Lars Rasch fikk dennes embete. Rasch skulle da bidra med noe av pensjonen. Denne ordning ble approbert 25.3. s.å.[76]

1764: Hans Alexandersen Borch, prof., res. kap. Christiania, de 100 rdl. han oppebar av Aurskog sognekall, ble ved missive av 30.11.1764 overført til det da vakante Vinger sognekall.

1765: afgl: prof. Theolog. Hr. Hans Bork fordum Resederende cap. til Vor Frelsers menighed i Christiania gl. 69 år. Fri begr. i Kirkens Kielder.[77]

1773: Hr. Lars Christian Nannestad ble 14.10.1773 utnevnt til res. kap. ved Vor Frelsers kirke i Christiania, og pålagt å betale 200 rdl. i årlig pensjon til Hans Borchs enke, Hendrica Justina Archtander.[78] Samme dato ligger bla. en ansøkning fra henne i 2 eksemplarer, dat. Lille Weirløse ved Kollekolle i Sjælland 10.6.1773.[79]

Diverse:
Født i Trondheim stift 23.6.1694. Eksamen haud illaud. 19.10.1716 – laudabilis 2.6.1717. Søker tilbake til fedrelandet.[80]

14.10.1730: Hr. Hans Borch og Jomfru Henricha Justina Archtander. Cop. ved kongebrev.

1730: I en fortegnelse over trykte leilighetsdikt oppføres:[81] Bryllupsdigt til Guds Ords Medtjener til Christiania Meenighed Hans Borch og Henrica Justina Arctander i Christiania (av brudgommens fetter C. Hammersteen). Ett eksemplar tilhører Vidensk. Selsk. Bibl. Trondheim.

23.2.1737: begravet hr. Hans Borchs liden søn Alexander Borch gl. 4 aar 3 mnd 2 uger.

16.6.1741: Døpt Christiania Hr. Hans Borch og Henrica Justina Arctanders barn Alexander Nicolaj.

27.7.1765: Hans Borches hj.db. søn begravet.

Død 1757 som res. kap. Vor Frelsers kirke i Christiania.[82]

Hans segl finnes på assessor Hans Juels testamente.[83]

Feltprost Borch nevnes som fadder i Christiania 27.8.1744.

Nevnt i Norske Missiver 18.1.1745 i notat om Rasmus Paludan.

Hr. Hans Borch opbudt Boes rekvisiter og proclame datert 8.1.1748.[84]

Borch etterlot en samling av poetiske gravskrifter over avdøde venner (ikke uten betydning for byens personalhistorie), en del gudelige skrifter, bearbeidede etter hollandske originaler, en beskrivelse over Æresportene som reistes for N.V. 1749 osv.[85]

Ehecron-Müller I/494 f.

 

 

Ø                 Borch, Hans Jacobsen

1704: cand. theol.
1716: Pers. kap. Bø i Vesterålen
1719: Res. pastor Bø i Vesterålen

1719: hr. Hans Borch kallsbrev på å være capellan i Bøe under Hadsel, Vesterålen i hans fader afg. Hr. Jacob Lagesens sted.[86]

Diverse:
M. Jakocbsen: Bø prestegjeld i Vesterålen (Trondheim 1900), side 8f.

 

 

Ø                 Borch, Jacob Krogh

1788: stud.
1804: cand. theol.
1805: Res. kap. Orkdal
1806: Entlediget

1805: 3.5.1805 er cand theol J. Borch utnevnt til res. cap. for Orkedal.[87]

1805: Kallsbrev som res. cap. for Ørkedalen prestegjeld etter Hans Holst Lund. Konseptet, Borchs ansøkning, en attest av prof. Hornemann og attest kateketisk prøve. J. K. B. var 34 år gl., født i Christiania, ble student 1788 og tok det følgende år ex. philos. og philol., og i 1793 teol. eksamen. Han var imidlertid misfornøyd med resultatet og avla ny eksamen 30.4.1804 med kar. laudabilis. I mellomtiden hadde han vært nødt til ”paa andre Maader, hvilke jeg ikke her bør detaillere, at søge mit Livs Ophold, uagtet jeg aldrig ganske tilsidesatte Studeringene”. Prof. Hornemann roser ham meget for flid og retsindig og dydig tenkemåte og et velomstendig forhold. Han avla kateketisk prøve i København 23. juni 1805 med kar. laud illaudabilis.[88]

1805: Skrivelse til biskop Bugge ang. en forestilling fra Borch, som er funnet uskikket til å forestå sitt embete, om å entlediges med 200 rdl. i pensjon. – Men har tilskrevet dir. for Postpensjonskassen om ikke 150 rdl. av den nevnte pensjon kunne overtas av denne. Konseptet.[89]

1806: Missive til biskop Bugge om at den res. kap. for Ørkedalen, J. K. B. må entlediges i nåde og med pensjon. Konseptet, hans ansøkning, samt skrivelse fra sogneprest samme steds, prost Coldevin og biskopen, og en legeattest av bataljonskirurg Zahn. Prostens skrivelse er 4 sider lang, og gjør meget detaljert rede for Borchs uvitenhet med hensyn til betjeningen av sitt embete. Legeattesten går ut på at Borch før oppreisen fra København hadde hatt en anfall av apopleksi, som også hadde gjentatt seg på reisen, og at han nå helt haffe tapt hukommelsen. Han søkte om 200 rdl. i pensjon. Dette støttet biskopen, men han fant det hardt at etterfølgeren skulle pensjonere til ham, og fant det rimelig at beløpet ble utbetalt av den kgl. kasse. Han fikk 100 rdl, som skulle være av ettermannen.[90]

1806: 6. juni 1806 er res. cap. for Ørkedalen J. Borch efter ansøgning, i naade og med Pensjon entlediget fra sit Embede.[91]

1806: Skrivelse til biskop Bugge om Borch, som den foregående dog var meddelt avskjed med 100 rdl. i årlig pensjon av kallet, enn videre var forundt 100 rdl. årlig av Postpensjonskassen. Konseptet.[92]

1806: Skrivelse til biskop Buch om at Borchs pensjon skal regnes fra hans entledigelsesdato, som er 6. juni sistl. Konsept, en skrivelse fra Borch, datert Christiania 17.7.1806, og en skrivelse fra biskop Bugge av 8.s.m.[93] Samme dato en skrivelse til biskop Bugge om det samme. Konsept og en lengre skrivelse fra biskopen, datert 12.7.1806 hvori han bla. opplyser at det ikke svares nådsens år av dette.[94]

1808: Skrivelse til Kanselli-kasserer Rønne om å utbetale 150 rd. til Borchs hustru av det Nordl. Kirke- og skolefond. Konseptet og en skrivelse fra henne til kammerherre Kaas. Den pensjon Borch skulle ha av sin ettermann 100 rdl. årlig, var blitt holdt tilbake, da han ikke hadde ulagt noen åbot, men dette hadde han heller ikke mottatt, Hun søker om å få utbetalt 150 rdl., bla. fordi mannens sykdom krevet megen pleie og mange lægemidler. Hun var også syk. Brevet er datert København 29.4.1808 og undertegnet M. E. Borch.[95]

1809: Skrivelse til stiftsdir. over Trondheims stift ang. en ansøkning fra Borchs hustru på hans vegne om fritagelse fra å svare den av ettermannen i embetet, hr. Garmann, fordrede åbotsum 631 rdl. 29 s. på kapellangården Gisvold – Ved res. av 24.f.m. har Hs. Maj. tillatt at den Orkdal sognekall beneficerte gård Holte bortselges for å dekke omkostningene. Konseptet (meget langt), og en rekke andre dokumenter, hvoriblant mad. Borchs ansøkning, datert Kbh. 16.2.1808 og undertegnet av ”M. E. Borch boende i Lille Kongensgade 82”, og 3 skrivelser fra den nuværende res. kap. Johan Garman.[96]

Diverse:
Marie Elisabeth Borch døde 8.8.1809 som enke etter pastor Jakob Krogh Borch.[97]

Jacob Krogh Borck døde i København 24.6.1808, 38 år gl.[98]

  

Ø                 Borch, Jacob Laugesen

1667: stud.
____: Pers. kap. Hadsel
1677: Suks. res. kap. Bø
1682 (ca): Virkelig res. kap. Bø

18.6.1667: Innskrevet Iacobus Lagonis Esonesius – ex schola Nidrosiensi. Alder ikke innført. I Kommunitetsmatr. er han kalt Iac. Lagonis Borrichius.[99] – Friis-Petersen (1161/67, I, 89) identifiserer ham med Jacob Laugesen Borch, kap. i Bø i Norge og henviser til NST III/84 og NPT, II/349.

1676: Familieskatten: Under Hassels prestegjeld: ”Cappellan Hr. Jacob Laugesen sielff 3die Hands formue vnder 100 Rdlr a 20 sk. Er - - 2- 12”[100]

1677: Familieskatten: Under Hassels prestegjeld: ”Cappellan Hr. Jacob Laugesen sielff 5te. Hands formue vnder 100 Rdlr – a 20 sk. Er - - 1- 4”. I sogneprest Jens Christensen Blochs oppgave kalles han: ”H. Jacob Lagesøn Domesticus.”[101]

1677: H. Jacob Borck bref paa Bøe resid. capellanj i Nordl. – at maa naar den res cap til Bøe i Nordl. hr Niels Semonsen enten dør eller capellaniet ellers blir ledig, da kaldet at maa nyde.[102]

1678: Familieskatten: Under Hassels prestegjeld: ”Cappellan Hr. Jacob Laugesen. Hands formue vnder 100 Rdlr – 0 - 0- 20”. I sogneprest Blochs oppgave kalles han: ”H. Jacob Lagesen Domesticus boer paa en boendegaar.”[103]

1679: Familieskatten: Under Hassels prestegjeld: ”Cappellan Hr. Jacob Laugesen. Hands formue vnder 100 Rdlr – 0 - 0- 20”. Bruger och besidder ellers en Bondegrd, Huor aff hand Schatter och schylder som en anden bonde. Och formoder derfore, at bliffue schaanet for huis folch hand holder derpaa.”[104]

1681: Konsumpsjons- og folkeskatten: Under Hassels prestegjeld: ”Huus Capelan Herr Jacob Laugesen. consumpt. 1 - 1- 8”. Han nevnes også i sogneprestens oppgave som ”Hr. Jacob Lagesen Domesticus” og medlem av sogneprestens husstand.[105]

1682: Konsumpsjons- og folkeskatten: Under Hassels prestegjeld: Her Jacob Laugesen Domesticus som medl. av sogneprest Jens Bloks husstand, både i selve regnskapet og oppgaven fra sognepresten.[106]

1682: Matrikkel for Vesterålen: Wlffve Fiering. Her Jacob Laugess. – 4 pund – 3 ort 8 sk. Søffren Søffrensen (fogden?) odel.[107]

1683: Konsumpsjons- og folkeskatten: Residerende Capelan til Bøe: Her Jacob Laugesen, hans hustru, 3 tjenestedrenger, 2 tj. piker. I sogneprestens oppgave navngis hustruen Sara Pedersdatter.[108] Ditto Litr. CW, kopp- og kvegskatt: De samme + 2 kyr, 1 fole, 5 kyr, 2 okser, 6 ungdyr og 29 sauer og geiter.

1689: Han nevnes som prest i Bø i opptegnelser om Vesterålen prosti på Melchior Ramus’ kart over Nord-Norge 1689.[109]

1698: Han utarbeidet i 1698 en samling dialektord fra Vesterålen. Denne samlingen er på 20 blad, innheftet som nr. 21 i den gamle kgl. samling i Det kgl. Bibliotek i København. – Utg. ved Sigurd Kolsrud i serien Skrifter fra Norsk Maalførearkiv, nr. VIII., Oslo 1956, under tittelen Jacob Laugesen Bork: Ordsamling fraa Bø i Vesteraalen 1698. I innledningen gir Kolsrud flg. oppl. om ham:

”Han var av ei vidkjend ett, prest i Bø i meir enn 30 år (d. 1716, sjå M. Jakobsen, Bø prestegjeld i Vesterålen, 1900). Han skal ha vore ein streng og sterk mann, som det har vore segner om til vår tid (sjå Håløygminne 1932 og 1934).

1701: Folketellingen 1701 for Bøe i Wennie sogn i Hadsel pr.gjeld:
hr. Jacob Laugesen 54 år.
Sønner:
Lauge 20 år, hjemme
Hans 16 år i skole paa Dverberg
Peder 11 ½ år
Erik 10 ½ år
Nils 9 år
Jens 4 år
Isach 3 år hjemme

1715/1718: Hans egenhendige underskrift finnes flere steder i fogderegnskapene for Vesterålen i årene 1715-1718.

1718: Oppgave fra sogneprest Niels Brøndlund for konsumpsjonsskatten, dat. 2.6.1718:[110]
Bøe.
Hr. Jacob Laugesen, residerende Capellan.
Sara Blix, hustru
Erich Borch, søn
Dorthe Borch, datter som udj aaret 1715 var udj Sennien fogderie til Tieniste.
Anne Blom, tj. pige.

1719: Oppgave fra sogneprest Niels Brøndlund for konsumpsjonsskatten, dat. 1.6.1719:
Bøe. Sl. Hr. Iacob Borchis enke, Sara Pedersdatter Blix og 1 tj. pike. ”Børnene som udj Aaret 1718 vare anførte, ere nu alle formedelst Moderens slette tilstand hos fremede”. I samme oppgave anføres en Isaach Borch blant fogden Jacob Rosenvinges tjenere.

1719: Jacob Laugesen Borch, kapellan i Bøe under Hadsel er død, i hans sted blir sønnen Hans Borch utnevnt 14.7.1719.[111] Ifølge en erklæring av prost Brønlund døde han 7.2.1719. Ifølge sønnens ansøkning var han 83 år gl., men dette er ganske sikkert altfor høyt.[112]

Diverse opplysninger:
NST III, side 84.

Jacob Borch indehavde derefter kaldet i 30 år. Han skal have været en myndig og streng mand, berømt for sin kunst i at ”mane fanden” og fæste ham, hvor han vilde; herom fortælles følgende:
En søndag eftermiddag kommer presten kjørende hjem fra annekset. Ved en stor sten ser han tilligemed sine skydskarle en dem ubekjendt vandringsmand som vil gå dem forbi. Men presten fatter mistanke til denne person, stiger af sin slæde, går den fremmede imøde og spørger, hvor han vil hen. ”Til Malnes sogn for at kræve rorleie”, svarede den ukjendte. ”Hertil skal du komme og ikke længere”, siger presten, og kommanderer ham så ind i den store sten, hvor han bandt ham således, at fanden endnu – i Colbans dage – efter enkeltes mening sidder der. Stenen er på den ene side fremhængende og kaldes ”Kabbus” efter de huer, som den gang var ibrug. I hans embedstid brandt Bø prestegård i året 1700, og det muligens daværende arkiv er formentlig gået med. Borch døde 1719. Hans hustrus navn vides ikke. På side 22 nevnes en Lauge eller Lage Borch som lensmann i årene 1728-30. ”Formodentlig var han en sønn af presten Jacob Borch; noget mer om ham vides ikke.”[113]

 

Ø                 Borch, Johan Schjelderup

1760: stud.
1763: cand. theol.
1765: Pers. kap. Surendal
1775: Sogneprest Hemne
1790: Prost

1767: Hans segl (speilmonogram) finnes på fru Anna Catherina Bævers testamente.[114]

1768: Søkte 1768 Sunndal res. kapellani, da han ønsket å komme bort fra Surendal. Sogneprest til Sunndal, hr. Peder Tønder var hans svoger.[115]

1775: Kallsbrev som sogneprest til Hevne etter hr. Christopher Budde.[116] Hans ansøkning påtegnet attester av biskop Bang og prost E. M. Tyrholm, samt 3 skrivelser fra biskopen. J. S. Borch hadde på 10. året tjent som pers. kap. i Surendal. Var april samme år reist ned til København for å sollicitere. Attestene er meget anerkjennende.[117]

1786: Hans segl finnes på Henrich Befver og hustrus testamente.[118]

1804: Skrivelse til biskopen over Trondheim om at Borch har forsømt å sende tiendeoppgaver fra Winge anneks. Fogden har klaget over at Borch ikke har vært til å formå å avgi en slik oppgave, og biskopen anmodes om å gi ham en rimelig frist til å ordne saken på, sender 1 rdls. mulkt for hver dag han sitter resolusjonen overhørig. Konseptet og en skrivelse fra Rentekammeret.[119]

1817: Johan Schjelderup Borch døde på Wissøe 25.4.1817, 79 år 5 mnd. 5 dg. gl. Gift 33 år med gjl. A. D. f. Kjøbing. 4 barn, hvorav 2 gjl.[120] Hans svigerforeldre, major Christian Kjøbing og Gidsken Sophie K., f. Hagerup. døde hhv. 1789 og 1815.[121]

Diverse:
Iflg. en gl. håndskrevet usignert stamtavle var han sønn av sogneprest til Sundal Peder Borch og dennes 2. hustru, Karen Schielderup.[122]

 

Ø                 Borch, Niels Larsen

ca. 1674: Res. kap. Sparbu.

1701: Under kapellangården Nordgaard i Mære hovedsogn oppføres ved manntallet 1701 for Sparbu prestegjeld: Hr. Niels Larsen Borch, ingen aldersoppgave, ingen sønner.

 

Ø                 Borch, Oluf Christian

1721: Res. kap.
1723: Pers. kap. Aker
1734: Slottsprest Akershus

1721: Ole Christian Borch (Olaus Christianus Borrichius), født i Christiania 1.9.1700. Eksamen 11.12.1721 haud illaud. 8.1.1722 laudabilis. Søker tilbake til fødebyen.[123]

1725: O. C. Borch avla ed som kapellan 29.7.1725. Stedet er ikke anført, men i orig. prot. har Bastian Svendsen tilføyet: Agerhuus Slot og Ager, som er korrekt.[124]

1728: Oluf Christian Borch capellan pro persona til Slottet og Ager deltok i behandlingen av geistlig skifte 1728 i Christiania.

1730: Hr. Oluf Christian Borch konf. på kallsbrev som cap pro pers. til Agger hos sin far mag. Anders Borch.[125]. O. C. Borchs ansøkning, kopi av hans fars kallsbrev, dat. 26.7.1725, en erklæring av biskop Deichman, og en attest av prost Hof.[126]

1734: Hr. Oluf Christian Borch kallsbrev at være Slotsprest ved Agershus og sogneprest til Aggers menighet.[127]

1741: Oluf Christian Borch slotsprest Akershus har i Akershus stifts Enkekasse udset for min nuværende hustru Anna Catharina Hageman 35 år gl. en Capital 200 rdl. hvorav betalt 100 rdl. Gir obl. til Enkekassen for 100 rdl med 1. prior i mit naadens aar. Dat. Christiania 17.1.1741.[128]

1741: En sak i Oberhofretten mellom Oluf Christian Borch og Ener Holmen, Haagen Blindern og andre.[129]

1741: Oluf Christian Borch slotsprest til Agershus og Ager men. etter skifterett i stervboet etter mine sal. foreldre mag. Anders Borch, forhen. slotsprest og Anna Maria Quislin. Min udenlands værende bror studiosus Jens Borch. Selger arvelig tilfalt gaard Rødtvedt med husmannplass Kaloløkken og Haagenstuen. Datert 16.3.1741.[130]

1741: 24.11.1741 Afg. Hr. Oluf Christian Borch begraves til Agers kirke. 18.3.1742 betalt for hans lig til Agers kirkegaard.

1741: Oluf Christian Borch døde ”udi denne uge” (biskop Dorph 25.11.1741). Hr. Otto Holmboe er utnevnt i hans sted.[131]

1742: Afg. Ole Borch, forr. sogneprest i Christiania bevilges ved hans ligs begravelse å trekke kisten med sort Bog. Enken het Anne Cathrine.[132]

1742: Missive til krigsprokurør Lorentz Holmer Fleischer og rådmann Bartholin om å forrette skifte etter kapt. Caspar Hageman og løytn. Hagemans svoger, avdøde sogneprest Ole Borch og hustru Anna Cathrine Hageman.[133]

1743: Avd. Anne Cathrine Hageman, avd. presten Oluf Borchs efterlev. av Christiania, bev. ang. hennes liks begravelse tillatelse til å trekke kisten med sort bog.[134]

1743: Missive til krigsråd Fleischer og rådmann Bartholin som kommisarier etter presten, avd. Ole Borch og hustru å påkjenne kapt. Caspar Hagemans pretensjon til vedkommende på sin myndlings vegne.[135]

1744: Missive til krigsprokurør Lorentz Holmer Fleischer og rådmann Friderich Bartholin om å befordre skifte til endskap forrige slottsprest avd. Ole Borch og hustru Anna Cathrine Hageman.[136]

Diverse:
Gravskrift over ham i Hans Alexandersen Borch: Gravskrifter…..(Christiania 1751), s. 27. Født 28.9.1702, død 19.11.1741. Ditto over hans kone, Anna Catharina Hageman, født 15.1.1669 og død 10.3.1742. Hun var gift 1. gang 13.6.1725 med handelsmann Peder Grøn og 2. gang 26.3.1738 med Oluf Christian Borch.

 

Ø                 Borch, Peder Jeremiassen

1709: Cand. theol.
1716: Res. kap. Overhalla
1729: Sogneprest  Sundal

1709: Peter Borch (Petrus Borrichius), Trondheimer, født i april 1689, eksamen 16.8.1709 haud contemn. 22.9.1709 haud contemn. Vil reise tilbake til fedrelandet.[137]

1712: Peder Borch som er kallet til kapellan, mangler 1 år i alder, ber om ”veniæ ætatis”. Biskop Krog anbefaler ”må etter ordinering forblive”.[138]

1721: Ansøker om Bedstad kall. Har i 6 år vært kap. til Overhalden. Utvist flid og beskibelighed til at opbygge guds menighet. Heltberg fikk kallet.[139]

1729: Hr. Peder Borch kallsbrev å være sogneprest til Sundal på Nordmøre etter avdøde hr. Michel Myhre.[140] Hans ansøkning påtegnet uttalelser fra Misjonskollegiet og biskop Peder Krog.[141]

1751: Peder Borch døde 16.1.1751. Hr. Balthazar Schnitler utnevnes i hans sted 12.3.1751.[142]

Diverse:
Se Grat. prot. 1712 II, Bø.

Se Ehecron-Müller I, 488f og 491f.

Peder Borch, sønn av mag. Jeremias Hass, sogneprest til Frosta, ble ifølge en gammel håndskrevet usignert stamtavle født 1692 og døde 1751. Gift 1. gang med Petronella Arctander og 2. gang med Karen Schielderup. I første ekteskap 1 datter, i 2. ekteskap 7 barn:[143]

1)      Sophia Pedersdtr. Borch, gift med Edvard Meyer Tyrholm, sogneprest til Stangvik.

2)      Johan Schielderup Borch, sogneprest til Hevne.

3)      Jeremias Borch, underoffiser, død 1762.

4)      Caspar Abraham Borch. Professor i Sorø.

5)      Abraham Drejer Borch, død.

6)      Karen Petronella Borch, gift 1. gang 1758 med parykkmaker Simon Lund, død 1769. Gift 2. gang med N.N. Zeliger. Barn: Peder Borch Lund, f. 1758, misjonær og Elisabeth Margrethe Lund, f. 1759.

7)      Jeremia Margrethe Borch, gift med Peder Olsen Tønder, sogneprest til Sundalen.

8)      Sophia Amalia Borch, gift 1783 med Thobias Brodtkorb, sogneprest til Hitra.

 

 

Ø                 Borch, Ulrik Andreas Rohde

1843: Cand. theol.
1844: Skolebestyrer Hammerfest
1857: Sogneprest  Fjotland
1863: Sogneprest Innviken
1876: Sogneprest Gloppen
1877-90: Prost
1899: Entlediget

Christiania Bispearkiv, Kirkens tjenere, A.7 Vitapr. 1849-68, s. 97f: Hans vita, datert Christiania 8. mars 1858.