Prestehistorien
Biografier

A

Abel

| Biografier | Prestehistorien - forside | Forord/innledning | Historikk | Registre | Sist oppdatert: 02.02.2004 |

Ø      Abel, Christian Peder

 1673: dansk prest i Amsterdam

1673: ”…ang. en bog i den reformerte kirkes trosbekjendelse som han har sendt til Didrik Meyer borger i Kristiansand.[1]

Ø      Abel, Hans Iversen

 1687: studiosus, opreisning for leiermaal med sin hustru, hun nedkom nogle uger for tidlig.[2]

Ø      Abel, Ole Sørensen

 1784: død som degn i Tveit 1783 eller 1784. Ikke i prestestilling.[3] 

Ø      Abel, Georg Daniel Barth, 1789-1859

1805: student
1816: Cand. theol.
1817: Pers. kap. Vanse
1821: Res. kap. Vanse

1825: søkte 1825 Kråkstad sognekall. Hans ansøkning, samt en ansøkning om Vanse res. kapellani 1821, påtegning en erklæring av biskop Sørensen. Likeså en søknad i Avaldsnes sognekall, påtegnet en ærklæring av stiftsprost Stabel, et følgeskriv fra denne, samt en attest av prost Cosmontan. Likeså en i Orkdal sognekall. Hans ansøkning påtegnet erklæring av prost Cosmontan og biskop Munch. Og likeså Strandebarm sognekall og Vestby sognekall.[4]

1826: søkte i Søgne sognekall. Hans ansøkning påtegnet en erklæring av biskopen. Likeså søknad i Egersund, påtegnet av biskop Munch. Likeså samme år i Skedsmo sognekall, på brevet finnes hans segl.[5] Han søkte også i Melhus sognekall samme år.[6]

1827: søkte Skoger sognekall, hans ansøkning og en attest av biskop Munch.[7]

1828: G.D.B. A. søkte både 1827 og 1828 Varne og Farsund sognekall.[8] Ansøkningen i protokollen mangler, men han er oppført på listen over søkerne, og nevnt i 2 følgeskriv fra biskop Munch. Sognekallet ble delt i Vanse med Farsund og Herad ved kongelig resolusjon av 29.1.1828. Abel ble tildelt Herad sognekall. Samme år søkte han det residerende kapellani ved Trondheim domkirke og sognekall ved Kragerø.

Han søkte også Melhus sognekall og Kragerø sognekall.[9] Ved søknad til Melhus sognekall ligger hans søknad og attester av biskop Munch.

1829:  søkte Inderøy og Ø. Moland sognekall. Søknader samt attester påtegnet av forrettende prost Aamodt og biskop Munch.

1831: søkte Bolsøy, Botne, Hole og Jevnaker sognekall. Alle disse ansøkninger med påtegninger av prost Arneberg og biskopen.[10]

1832: søkte Fredrikshald sognekall. Ansøkning med påtegnelse av prosten og biskop Hanssen.[11]

1833: søkte Gjerpen sognekall. Ansøkning med påtegnelse av prosten og biskop Sigwardt. Søkte også Øyestad sognekall. Ansøkning med påtegnelse av prost Arneberg og biskop Sigwardt. [12] Søkte også Sander sognekall. Ansøkning med påtegnelse av prost Arneberg og biskop Hanssen. [13] Søkte også Sem sognekall. Ansøkning med påtegnelse av prosten og fungerende biskop v. d. Lippe. Han søkte også Kragerø sognekall 14.10.1833. Ansøkning med påtegnelse av prost Arneberg og biskop Sigwardt. [14] Ifølge listene over søkerne til denne stillingen i Kragerø hadde han blitt utnevnt 16.10.1833 til sogneprest i Tønsberg.[15]

1846: 22.12.1846 er sogneprest til Tønsberg G.D.B. Abel utnevnt til sogneprest i Edsberg i N. Borgesyssel

1859: døde visstnok 1859.

1872: hans enke Henriette Abel født Bøckmann er død 20.11.1872, 67 år gammel. Avertert i Morgenbladet av hennes fetter Hans Paludan Smith. 

Andre opplysninger:

Biografi med silkonet i Finne-Grønn: slegten Abel, side 102-104.

 En ganske utførlig artikkel om han finnes i en avisartikkel i en lokal avis fra 1947 om prester i Eidsberg i gammel tid:

”22. desember 1846 ble tidligere sokneprest i Tønsberg Georg Daniel Barth Abel utnevnt til sokneprest i Eidsberg. Han var en slektning av vår store matematiker og en særpreget begavelse. Han arbeidet meget ivrig for å forbedre folkeskoleundervisning-en og lærernes lønns- og arbeidsforhold og også ellers for folkeopplysningen og god skikk og orden i bygda. Man kan imidlertid ikke beskylde ham for noen diplomatisk opptreden. Hans skarpe penn og likeså skarpe munn, hvorom det ennå fortelles tallrike historier i bygda skaffet ham mange motstandere. Men det ser nærmest ut som han selv trivdes best når det var strid om ham. Det er dog mulig at hans store arbeid for folkeskolen vilde gavnet mer om han hadde hatt evner til å være en smule mer langmodig.

Sin skarpeste strid utkjempet sokneprest Abel med kommunestyret. Han var neppe flyttet til Eidsberg før han tok fatt for å frambringe en større reparasjon av den i 1711 oppførte og sikkert noe avfeldige prestegård.

Sokneprest Abel holdt sin tiltredelsespreken 26. september 1847 og allerede 22. oktober samme år sendte han formannskapet en skrivelse hvori han forlangte de værste mangler ved prestegården avhjulpet innen vinterens komme. Han hadde da utvirket at det straks forut var holdt besiktigelsesforretning på prestegården for å få påvist dens mangler. Fra nå av bombarderte han formannskapet med skrivelser om prestegårdens mangler flere ganger hvert år. Dette valgte komiteer til å føre tilsyn med de reparasjoner som det selv fant nødvendig, men like lite hjalp det. Til sist fant formannskapet ut at det likegodt kunne overse sokneprestens mange klager. Han ville aldri bli tilfreds.

Ved bispevisitas 6. juli 1850 fikk sokneprest Abel ved den samtidig fortagne besiktigelse av prestegården tilføyd visitasprotokollen at prestegården var kassabel. Nå trodde han vel kommunestyret skulle gi seg, men tross gjentatte skarpe skrivelser fra Abel forble dette fremdeles helt passivt i saken.

Sokneprest Abel ga seg imidlertid ikke. I skrivelse av 16. august 1851 meddelte han kirkedepartementet at stykker var falt ut av prestegårdens skorsteiner og at denne var aldeles ubeboelig i den ublide årstid og at han derfor ikke kunne etterkomme lovens påbud om at presten skulle bo i prestegården.

28. juli 1855 – altså henimot et år senere besluttet kommunestyret å foreta en midlertidig reparasjon av hovedbygningen, hvis det trenges. Samtidig uttaler kommunestyret, at ”der i menigheten hersker en utbredt uvilje og utilfredshet med at presten er fraflyttet prestegården, hvilken uvilje og utilfredshet man antar vilde heves, dersom presten flytter tilbake”. Formannskapet og representantskapet besluttet så 13. januar 1856 å bygge den nåværende prestegård 34 alen (21 meter) lang og 18 alen (11 meter) bred med 7 rom i første og 2 rom i 2. 

Ø      Abel, Hans (Johannes) Hansen

1720: stud
1723: Cand. Theol.
1727: Pers. kap. Innviken
1742: sogneprest Vikedal
1767: sogneprest Jelsa, prost
1771: Entl. som prost.

Abel, Hans (Johannes), cand. theol. 1723, født i Bergen 20. sept. 1698. Eksamen haud illaud. 14.6.1723 og eksamen laudabilis 9.7.1723. Søker tilbake til fødebyen. Død 1777 som sogneprest til Jelsa.[16]

1728: “Hans Hansen Abel kaldes conf. at være cappelan til Indvig av hr. Peder Henrichsen Feuch, formedelst alderdom og ombedels besverlighed. datert 21. des. 1726.[17]

1742: Hans Hansen, sogneprest Vikedal utnevnt 2. mars 1742. “Hans Hansen Abel hidtil cap pro pers I Indvig pr gj Bergen stift. Kaldsbrev at være sogneprest for Vigedal pr gj Xsand stift.”.[18] I Norske Innlegg, side 2: Biskop Karups meddelelse om kallet. Ingen ansøkning fra Abel, men et notat om at han skulle ha kallet. Han hadde vært kapellan i Innvik i 15 år.

1748: Hans søkte Førde sognekall. Hadde 14 år vært pers. kap. i et besværlig kall i Bergens stift, og var nå på 6. året sogneprest i Vikedal, ”hvor han neppe kand have nødtørftig ophold”.[19]

1767: Kallsbrev som sogneprest for Jelsøe (efter Hans Arentz), datert 5.6.1767.[20] I Norske Innlegg samme dato finnes hans søknad og 2 skrivelser fra biskop Tidemand.

1773: Hans segl finnes på Marselle Riborgs fundas.[21]

1777: Hans var død 1777, da hans etterfølger, hr. Henrich Opdal Gelius ble utnevnt 27.8.1777.[22]

Abel døde 7.6.1777 ifølge innberetning av biskop Tidemand.[23]

Andre opplysninger:

Daae: Abel Slægtebog PHT 4.1. 36 og 36*

Ble 1727 voceret av Hr. Peder Henrichsen Finde, sogneprest til Indvigen, at være hans medtjener. Ble 1727 gift med Maren Finde, sogneprestens søster.

Sønn var sogneprest Paul Severin Abel.[24]

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 81-85.

Se Bolling: Kyrkjeliv, s. 386-387.

Ø      Abel, Hans Mathias

1755: stud
1757: Cand. Theol.
1761: Pers. kap. Bygland 27.3.1761.
1763: Pers. kap. Evje 21.10.1763.
1765: Res. kap. Fyresdal 20.12.1765.
1769: Sogneprest i det nyopprettede kall Mo i Telemark 5.5.1769.
1778: Sogneprest Åmli
1784: Sogneprest Gjerstad

1763: Hans segl finnes på et dokument av 16.8.1763 for kapt. Jørgen Henrich Abel.[25]

1765: Kallsbrev som res. kap. til Fyrresdahl 20.12.1765 (nytt embete).[26] Samme dato omtales han meget fordelaktig i en skrivelse fra biskop Tidemand.[27]

1769: 5.5.1769 kallsbrev som sogneprest til Mo i Telemark.[28] Samme dato diverse dokumenter angående delingen av Fyresdal prestegjeld etc. Hans Mathias Abel var på forhånd res. kap. i det samlede Fyresdal. I en av sine ansøkninger, nevner almuen at de gjerne vil ha ham som sogneprest i Mo og Skafså. Han ble pålagt å betale 40 rdl. av de 100 kr. som Henrich Berg skulle ha i pensjon.[29]

1774: ble av biskop Tidemand foreslått som sogneprest til Tinn. I Mo var hans årlige inntekter 114 rdl. 1 ort 20 sk. etter at det var trukket fra 40 rdl. i årlig pensjon til den tidligere sogneprest hr. Henrich Berg.[30]

1776: Han ga 12 bøker til det nyopprettede bibliotek ved Christiansand skole.[31]

1777: ble foreslått som sogneprest til Vinje.[32] Han ble likeledes foreslått som sogneprest til Hjelmeland.[33]

1778: Kallsbrev 9.9.1778 som sogneprest i Omblie etter avdøde hr. Ludvig Christopher Grøn.[34] Samme dato i norske innlegg, hans ansøkning påtegnet en attest av stiftsprost Meldal, og vedlagt en ansøkning fra 1774 fra Hans Mathias Abel om forflyttelse, påtegnet attester av biskop Tidemand og prost Wille, samt diverse skrivelser fra stiftsprost Meldal og biskop Hagerup. Hans Mathias Abel hadde i 1774 vært i presteembetet i 14 år, derav 7 år som sogneprest til Mo i Telemark. Han beklager seg over kallets besværlighet, ikke minst p.g.a. Skafså-fjellet hvor folk om vinteren måtte legge trapper i fjellet etc., sviktende avlinger og prestegjeldets delthet. Da han kom dit, hadde ingen prest bodd der før. På embedet hvilte en trykkende pensjon på 40 rdl.

1784: Hans segl finnes på hr. Ephraim Jægers og hustrus testamente.[35]

Hr. Hans Mathias Abel sogneprest til Gjerstad etter hr. Lars Larsen Eschildsen, hans ansøken samt to erklæringer fra biskop Hagerup som anbefaler hr. Abel sterkt. Denne hadde vært i kirkens tjeneste 23 år, derav pers. kap. først i Bygland, senere Evje. Derefter var han kapellan til Fyresdal og ved kallets deling sogneprest til Mo og Skafså ”som den ringeste del derav”. I 1778 ble han sogneprest i Åmli hvor han fremdeles var.[36]

Under merket A. forfattet han en gravskrift over sin forgjenger som sogneprest til Gjerstad, hr. Lars Eskildsen, trykket i Christiansandske Ugeblade nr. 26 for 1784.

1791: Memorial angående kommisjons utnevnelse til å megle i en sak mellom geistlighet og almuen i Øvre Telemark, derom ordre til fogden Cloumann og sogneprest Hans Mathias Abel (skrivelse fra stiftsdirektør og Rentekammeret). Det fremgår ikke hva saken dreiet seg om. Hans Mathias blir meget anbefalt av stiftsdireksjonen.[37]

14.10 samme år ordre til amtmannen justisråd Petersen om å tiltre kommisjonen istedenfor fogden som var blitt syk, herunder en skrivelse fra Hans Mathias Abel om bl.a. skyss og diett.[38]

1796: Hans segl finnes på et dokument vedrørende Tallach Gundersen og hustru.[39]

1803: Hans Mathias Abel døde natten mellom 1. og 2. august 1803. Hr. Søren Georg Abel utnevnt i hans sted 2.12 samme år.[40]

Gravskrift av biskop Hansen og Sørensen.[41]

1810: Skrivelse til amtmanden over Christiansands stift om at en ansøkning fra Abels enke, Elisabeth Knuth i Østre Risør om pensjon av Post-pensjonskassen er oversendt direktøren for denne.[42]

1811: Skrivelse til stiftsdir. over Christiansands stift om at en ansøkning fra sogneprest Abels enke, Elisabeth Knuth av Østerrisør, om tillegg til hennes pensjon av Postkassen, er oversendt dir. for denne.[43]

Andre opplysninger:

Sønn: sogneprest Søren Georg Abel.[44]

Se Lowold: Prestehistorie Ryfylke, s. 38 sønn Søren Georg født 3.1.1772 på Sande i Mo – sogneprest til Finnø.

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 34-46, med portrett av ham og hans hustru.

Han omtales på følgende måte i T. Skard: Hagebruk og gartneri i Norge: ”Særlig oppmuntret han til havebruk og utdelte premier for de beste produkter. Således fikk han innført dyrkning av hodekål. Meget virksom og ivrig. Innførte poteter i Fyresdal.”

Han omtales også i

Olafsen: Norsk prestegårdsliv s. 158

Aas: Gierrestad prestegjeld

Bolling: Kyrkjeliv på følgende sider 94, 96, 133, 311, 322, 404, 409, 410.

PHT 2 III 85

Ehrencron-Müller bind I, s. 30

Ø      Abel, Hans Mathiesen 

1675: stud
1676: Baccalaus
1682: Hører, Trondheim
1687: Res. kap. Ulstein – utnevnelsen annulert.
1690: Sogneprest Tysnes
1700: Magister 

1687: Hans Mathiesen Abel bref at være resid capell til Ulsten og Hærrøe menighed i Hærøe prestegield.[45]

1690: Hans Mathiesen Abel bref at være sogneprest til Tysnes i forrige sogneprest hr. Tyge Broks sted som derfra formedelst hans forseelse er bleven dømt.[46]

1700: Hr. Hans Mathiesen Abel, sogneprest Tysnæs, konf. på kallsbrev og brev datert Tysnæs 28.8.1699 ”for 9 aars tid siden beskikket sogneprest her.[47]

Dr. Johannes Abel pastor ecclesia Tysnæs mag creati 19.5.1700 Københavns Universitet.

1701: Ved folketellingen 1701 var på Tysnes prestegaard Mag. Hans Abel, ingen aldersoppgave (ingen sønner) 2 tjenestefolk. Signert Hans Mathiass. Abel og segl.

1723: Clare avgagne mag. Hans Abels bevilling til å sitte i uskiftet bo. Felles umyndige barn.

1769: Hans datter Kristiana død i St. Catharina tyske fattighus mars 1768, 74 år.[48]

Andre opplysninger:

Sønn: Sogneprest Matthias H. Abel[49]

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel s. 20-25.

Ø      Abel, Henrich  

1746: stud
1751: Cand. theol.
1754: Pers. kap. Åmli
1759: Suks. sogneprest Åmli.
1776: Virkelig sogneprest Åmli.

1751: Abel, Henrich(us), cand. theol., født i Bergens stift (Innviken) 1727. Vil forbli i København. Eksamen non contemn, 11.5.1751 og 4.9.1751. Død som sogneprest til Åmli 1777.[50]

1754: Konf. som medtjener og cap. pro pers til Amblie hos hr. Christen Andersen Huss.[51]

1759: Kallsbrev som sogneprest til Amblie prestegjeld når samme kall blir ledig etter Hr. Christen Andersen Huss.[52] En ansøkning fra Christen Andersen Huss, påtegnet en erklæring av biskop Spidberg, en ansøken fra Henric Abel og vedlagt attester for ham fra prost Jørgen Henr. Abel og biskop Spidberg. Henrich Abel var på forhånd pers. kap. i kallet, utnevnt for 5 år siden. Han skriver sitt navn Henric.[53]

1772: Henrich Abel lånte I 1772 250 rdl. av kaptein J.M. Abel med 1. pr. pant i spesifisert løsøre.[54]

1777: Henrich Abel død 16.5.1777, Hr. Ludvig Chr. Grøn utnevnt i hans sted 10.9. s.å.[55]

1800: En ansøkning fra hans enke om et årlig tillegg til den henne 23. juni 1787 tillagte pensjon, oversendes dir. for Postpensionscassen. En skrivelse til biskop Schmidt om det samme. Herav fremgår at hun for tiden oppholder seg I Idd sogn på garden Steenberg ved Fredrichshald.[56]

1820: Birgitte Abel, født Eilerts, presteenke, døde i Drammen 7.8.1820, nær 80 år gammel. Datter Maren A.[57]

Andre opplysninger:

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 85-90.

Se Bolling: Kyrkjeliv, s. 404.

Ø      Abel, Jørgen Henrich

1721: stud
1725: Cand. theol.
1727: pers. kap. Klep
1732: Sogneprest Bygland
1746: Sogneprest Fyresdal
1747: Sogneprest Bygland
1757: Prost. 

1732: utnevnt 2.5.1732 til sogneprest Bygland ”igjen i Hr. Henrich Bergs sted”

1746: Kallsbrev som sogneprest til Fyresdal etter avdøde Mathias Aagaard.[58] Hans ansøkning påtegnet en lang meget anerkjennende attest av biskop Kærup, som endog antyder at man i hr. Abel i fremtiden kan vente en dyktig prost. Han hadde vært sogneprest i Bygland siden 1732.[59] Han skrev selv sitt navn som Jørgen Henric Abell.

1747: Han ble i 1746 utnevnt til sogneprest i Fyresdal, men etter ansøkning av almuen i Bygland ble han i sitt gamle kall, mens den nye prest i Bygland kom til Fyresdal. I Norske Innlegg 17.2.1747 finnes bl.a. almuens og Abels egen ansøkning med en lengre påtegnelse av biskop Kærup.

1749: Conetta Thomas Montagne av Christiansand benef. paup. til en saks utførsel mot sogneprest hr. Jørgen Abel.[60] 27.2.1749 hadde konrektor i skolen irettesatt sogneprest Abels sønn Søren Mathias Abel som var hensatt under privat informasjon hos 2. lectie hører Anthoni Keirulf, og avstraffet ham med et par slag for utvist uskikkelig og ulydig forhold. I en skrivelse av 5.3. s.å. hadde han angrepet konrektor med skjelden og trusler og adskillige grove og ærerørige beskyldninger, hvorfor konrektor anla sak.[61] Samme dato til stiftsamtmann Barner om å anordne conrektor Thomas Montagne en fri prokurator.[62] 1. august et brev til justisråd Falch og president Femmer om som kommisærer å behandle en tvistighet mellom conrektor Montagne i Christiansand og hr. Jørgen Henrich Abel samt Anthony Kierulf.[63] 14. november samme år 3 skrivelser til generalmajor vo Ehg med flere kommisærer i saken angående oppnevnelse av kontrakommisærer, samt 6 måneder prolongasjon av saken.[64]

1763: Jørgen H. Abel døde nyttårsdag 1763, hr. Peder Kielgaard utnevnt i hans sted 25.2.1763.[65]

Andre opplysninger:

Ifølge en utskrift av panteregisteret for V. Råbyggelaget og en ditto fra Østre lånte han ofte penger til folk i distriktet mot pant i deres eiendommer i årene 1738-59. Beløpene varierer fra 33-400 rdl.[66]

Jørgen Henrich Abel: PHT 2 III 85

Abel Slægtebog PHT 4 I 36f.

Jørgen Henrich Abel var gift med en søster av stiftsprost Thomas Wegners hustru Sara Gotzen, som ved testamente av 30.4.1768 innmeldte søsteren til arving av 1/3 av hennes beholdne formue etterat en del spesifiserte utlegg var foretatt.[67]

Hans enke, Hulleborg Sørensdtr. født Codsen (Godsen?), død i Bygland 21.9.1783, født i Klepp 1696, dtr. av prost G. – Var gift i 30 år og enke i 20 år og 9 mnd. etter prost Abel. Hans sønn mønsterskriver Hans Abel døde i Bygland 23.2.1780, 46 år gammel. [68]

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, side 155-63.

Se Bolling: Kyrkjeliv, s. 168, 213, 255, 405.

Ø      Abel, Mathias

1709: stud
1711: Cand. theol.
        : Skibs- felt- og hospitalsprest
1717: Kapellan Fredrikstad
1720: Sogneprest Fredrikstad 

1710: Mathias Abel var respondent ved en disputas av Hans Gram i København 1710.[69]

1711: Mathias Abel(ius), cand. theol. født i Bergens stift i mars 1691. Eksamen laudabilis 18.5.1711 og eksamen haud illaud. 2.6.1711. Søker tilbake til fedrelandet.[70]

Matthias Abelius kallsbrev at være capellan i Fr.stad. i avgangne Herman Øresunds sted.[71]

1717: M. Abelius avla ed som kapellan en gang mellom 11.12.1717 og 20.6.1718. Stedet er ikke anført.[72]

1717: “Utnevnt capell. i Fr.stad etter avdøde hr. Herman Øresund. – er Decanus paa klosteret, har for attestas Laudabilem og for dennis Laud illaud. Fr.stad capellanus ringhed, at han som fattig karl har måttet låne av kirken 50 rd. før han kunde få behørige presteklær. Sogneprest Seebye attesterer byens slette tilstand, for 5 år siden brand, for 2 år siden ved envation ruinert.”[73]

1719: Hr. Matthias Abelius, cap i Fr.stad, Egteskapsbevilling i forbudne ledd. – Maria Mangor uanset de skal være søskenbarn.[74]

1720: utnevnt til sogneprest i Fredrikstad. Sogneprestembetet i Fredrikstad har K. Maj. 29 okt. nestafvigt confereret ….. som var cap. ved sogneprest mag. Christen Seebys død.[75]

1721: mag. Matthias Abelius er befordret til sogneprest Fredrikstad. Efter som cap. Fredrikstad hr Andreas Heiberg utnevnes 20.1.1721.[76]

1723: Forhør over sogneprest M. Abel i Fredrikstad. En kaptein anklager ham for en lørdagsnatt 7. februar å ha sittet og drukket til kl 4 morgen. Hvorefter han gjorde en slet preken og mistet hostien under nadverden.[77]

Prost Joh. Cold sak mot Matthias Abel angående 80 rd + renter = 100 rd. han skylder enkekassen.[78]

22.9.1723 begraves Hr Matthias Abel, i kirken.

Andre opplysninger:

Matthias Abel er død, etter ham utnevnes hr. Henr. With Riis 3.12.1723.[79]

Se Ehrencron-Müller I 31

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 26-31.

Ø      Abel, Mathias Hansen

1773: stud
1784: Cand. theol.
1785: Visepastor Hosanger
1785: Sogneprest Hosanger
1789: Sogneprest Skånevik
1794: Sogneprest Etna

1786: Kallsbrev som sogneprest til Hosanger, etter avdøde hr. Richard Berg.[80] Hans ansøkning, påtegnet attest av biskop Irgens, samt vedlagt dennes innberetning om vakansen, er ansøkning fra menigheten om at M. Abel måtte utnevnes, samt ansøkninger fra 2 andre søkere. M. Abel var pers kap til Hosanger og hadde siden 26.8.1785 bestyrt kallet alene mot å svare årlig pensjon 100 rdl til hr. Berg, som var blitt fjernet fra stillingen. I menighetens ansøkning fremhevdes hans eksemplariske levned, lærdom og arbeide for fattig- og skolevesenet. Ansøkningene er beseglet av 16 mann.[81]

1789: Kallsbrev som sogneprest til Schaanevig etter avdøde hr. Poul Schonvig Stub.[82]

Hans ansøkning påtegnet en attest av biskop Irgens, og vedlagt dennes innberetning om vakansen. M. Abel var sogneprest til Hosanger. Her hadde han foruten den kallet årlig påhvilende avgift på 120 rdl. også betalt sin formann, hr. Bergs gjeld på 240 rdl., og dessuten gjort adskillige forbedringer på prestegården. Han var bror av sogneprest Stubs enke, som satt igjen med 5 uforsørgede barn, og mente å kunne være til hjelp for disse.[83]

1791: Hans segl finnes på en attest for Helge Rasmussen og hustru.[84]

1794: Hans segl (monogram) finnes på en attest for Lars Johansen og hustru.[85]

Kallsbrev som sogneprest til Ethne etter avdøde hr. Japhet Hegeland.[86] Hans ansøkning, påtegnet en attest av biskop Irgens og vedlagt dennes innberetning om vakansen. M. Abel var i 1785 blitt pers kap til Hosanger og kort etter sogneprest samme steds, og 1789 sogneprest til Skånevik. I Hosanger hadde han påtatt seg å betale den tidligere sogneprests restanser av kallet, i alt 290 rdl., og ved forflytningen betalt ytterligere 250 rdl. i åbot for prestegården. I sitt nulavende embete hadde han satt prestegården i stand, og hjulpet sin søster, som var enke med 5 uforsørgede barn.[87]

Andre opplysninger:

Se Mandal geistlige skifteprotokoll 1783-1810 fol. 152

Mathias Abel døde 7.6.1796, hr. Jørgen Brochmand utnevnes i hans sted 9.9. s.å.[88]

Nevnt i Wiesener: Dødsfall i Bergen, s. 6.

Gløersen: Dødsfall, s. 12

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 145-48.

Ø      Abel, Mathias Mathiassen

Skal ha vært sogneprest i Asker og levd mellom 1652-1699 (1700?)

Ø      Abel, Ole

1784: Pers. kap. Hommedal

Ø      Abel, Peder Mandrup Tuxen

1825: stud.
1833: Cand. theol.
1834: Pers. kap. Botne
1846: Sogneprest Etne
1858: Entlediget

1834: P. M. T. Abel, cand. theol. Botne, søkte 1834 Gausdal res. kapellani. Hans søknad, meget lang, vedlagt kopier av dåpsattest, eksamensattester, med mer, i alt 7 vedlegg. [89]

27.11.1834 er cand. theol. P. M. T. Abel utnevnt til pers kap hos sogneprest i Botne, Jarlsberg pr. Isach Wilhelm Fleischer.[90]

1846: 21.11.1846 er ledig pers kap P. M. T. Abel utnevnt til sogneprest til Etne.

Han ble i forbindelse med 12 års dagen for hans utnevnelse som pers kap til Botne og Hillestad overrakt sølv bordservice og en sausdåse.[91]

Andre opplysninger:

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 72-74. med silkonetter av P. M. T. A. og hans hustru.

Ø      Abel, Poul Severin

1770: stud
1778: Cand. theol.
1779: Skipsprest
1786: Sogneprest Klep
1793: Sogneprest Tveit
1799: Sogneprest Vense
1812: Prost

1786: Kallsbrev som sogneprest til Klep etter hr. Philip Fleischer.[92] Hans ansøkning, påtegnet av biskopene Berg og Balle, samt dir. for det danske asiatiske Compagnie. Poul Severin Abel hadde lenge anvendt tid og krefter på å danne mennesker til rettskafne kristne og nyttige borgere. I 1778 “conditionerede” han hos sogneprest Søren Hagerup i Surendal, hvor han preket under biskop Bergs visitas. Siden hadde han som skipsprest gjort 2 reiser til Ost-Indien, vært i livsfare og pådratt seg en smittsom sykdom, som han til dels led under ennå. Han søkte egentlig Sund sognekall, men dette ble s. d. gitt til Fleischer.[93]

1788: Søkte 1788 Vang sognekall i Hedmark. Hadde tidligere vært skipsprest. Kallets inntekter var ikke tilstrekkelige til hans og familiens underholdning.[94]

1790: søkte Østre Moland sognekall.[95]

1793: Memorial angående hjelp til den avbrendte Kleps prestegard. Innlegget inneholder en ansøkning fra Abel, påtegnet en erklæring av stiftsamtmann Levetzow og biskop Tybring, og vedlagt en tilsvarende erklæring av stiftsdir. i Christiania. Prestegarden Nedre Sørbøe i Klep brente ned natten til 17. mars 1793 så fort at ingenting ble reddet, og familien, hans kone, svigerinne og 6 barn bare såvidt ble reddet. Abel anslår sitt tap til 3000 rdl. Blant innboet var “et kostbart Bibliothek af de bedste nyeste Skrifter”. Han søkte om hjelp i form av kollekt i Christiansands og Akershus stifter, samt avgift fra kirkene sammesteds. [96]

14.6.1793 Kallsbrev som sogneprest til Tveed etter avdøde hr. Jacob Honnt.[97]

Hans ansøkning vedlagt originale attester av biskop Tybring samt prostene Bull, Giæver og Houge. Etter 2 ½ år som sollinibat(?) ble P. S. Abel i 1786 sogneprest til Klep. Han hadde ikke søkt kallet, og tok i mot det fordi han var blitt stillet i utsikt befordring ril noe bedre. Kallet var så lite at han ikke kunne underholde sin familie med inntektene.[98]

1797: P. S. Abel ble 20.10.1797 av biskop Tybring foreslått som sogneprest til Risør.[99]

1799: Kallsbrev som sogneprest til Wandsøe etter dr. P. O. Bagge.[100] Hans ansøkning vedalgt attester av stiftsprost Støren, biskopene Tybring og Hansen, samt den sistes innberetning om vakansen. P. S. Abel hadde fart som skipsprest fra 1779, ble 1786 sogneprest til Klep og 1793 til Tveit. Ved Kleps prestegårds brann 17.3.1793 mistet han alt han eide, og ble satt i dyp armod. Ansøkningen er meget lang og detaljert. Han hadde 10 barn.[101]

Poul Severin Abel var nylig utnevnt og ennå ikke ankommet til Vanse da biskop Hansen visiterte der 26. og 27. mai 1799.[102]

1801: Skrivelse til stiftsdir. over Christiansands stift angående en forespørsel fra sogneprest Abel om de bygselsbrev hans forgjengere har utstedt på livstid på sine deler av prestegårdens jorder må ansees gyldige for lenger tid enn hans formann var i embetet. Svar: Spørsmålet må avgjøres av domstolene. Inneholder konsept og ansøkning, påtegnet en erklæring av stiftsdir. 10. oktober s. å. gikk en skrivelse til stiftsdir. om samme sak. [103]

Skrivelse av 7.11.1801 til biskopen over Christiansand angående en ansøkning fra Abel om å nyte tiende av den adelige setegård Lunde, som ikke lenger var bebodd av eieren. – saken henlegges p.g.a. manglende erklæring av øvrigheten. Konseptet og Abels ansøkning ligger i saken.[104]

1803: Hr. P. S. Abel benef. process gratuiti[105]

Missive til ansøkning over Lister og Mandal amt om å anordne Abel en prokurator. Konseptet og Abels søknad, påtegnet en erklæring av amtmann Holm. Saken skulle føres mot Søren Pedersen Wetteland angående bruken av den benificerte gård Trøgborg.[106] Tilsvarende dokumenter i en sak mot oppsitterne på gården Øvre Raastad.[107]

1804: Hr. P. S. Abel benef. process gratuiti[108]

Missive til amtmann Holm om å anordne Abel en fri prokurator. Han skulle føre sak mot leilendingen Biørn Revøens enke av Oustad sogn for mislig behandling av den av henne påboende benefiserte gård.[109]

1806: Skrivelse til stiftsdir. i Christiansand om et Abel tillates å selge et ubrukelig kvernhus, m.m. og la pengene henlegge til kallets inventorium. Konsept, hans ansøken m.m.[110] Skrivelse til stiftsdir. om at auksjonsbudet 19 rd. 48 sk. er oppebært. Konsept og en skrivelse fra stiftsdir.[111]

Skrivelse til stiftsdir. over Christiansands stift med aprobasjon(?) av en ny skoleplan for Vanse. Konseptet, den opprinnelige plan, forfattet av sogneprest Abel, dat. 10.7.1806, diverse betenkninger, og et nytt utkast, oppsatt av stiftsdir., vesentlig på grunnlag av Abels plan, men noe utvidet. Sistnevnte ble oppebært.[112]

1808: Skrivelse til Rentekammeret med en anmodning om en betenkning angående en ansøkning fra Abel om at landskylden av kallets benefiserte gårder må betales etter NL. 3-14-14. En rekke dokumenter deriblant Abels søknad på 3 lange sider.[113]

1810: Skrivelse til biskop Keyser angående en ansøkning fra sogneprest Abel om beregningsmåten av tienden, - Det skal ha sitt forblivende med den allerede approberte tiendeforretning. Et tykt legg dokumenter, hvoriblant Abels ansøkning, kopi av tiendekommisjonens forretning av 3.8.1802 m.m.[114]

Skrivelse til stiftsdir. for Christiansands stift om at Abels eventuelle enke og barn må overlates et til Vanse prestegård tilliggende og av ham oppdyrket jordestykke Kalvehaugen til bruk for deres levetid, mot en årlig avgift til sognepresten, og at hans enke må bosette seg på husmannsplassen Brostad inntil den av stiftet utnevnte enkegård blir ledig. Konsept, flere til dels lange dokumenter fra Abel m.m.. En av skrivelsene er forsynt med hans segl.[115]

1811: Skrivelse til stiftamtmannen i Christiansands stift angående en ansøkning fra Abel om en nøyere bestemmelse av landskyld-avgiftene for Vanse prestegjelds benefiserte gods. Konsept og Abels ansøkning, påtegnet en erklæring av biskop Keyser. I denne sak skulle man forholde seg etter loven.[116]

1812: Skrivelse til stiftamtmannen i Christiansands stift om at Abel etter loven er berettiget til å nyte en offerskjeppe in natura. Konsept, 2 skrivelser fra Abel og en fra stiftsdir. Abel klaget over at gårdsbrukene ofret ham lite eller intet. Han søkte også om at husmennenes arbeidsplikt måtte bestemmes til penger. Til dette svarte Kanselliet at når husmannsfolk ikke møtte til den pliktige høstdag, skulle han være berettiget til å kreve erstatning i penger etter den daglønnen som i alminnelighet gjaldt der i egnen på den tid arbeidet skulle utføres.[117]

1813: Skrivelse til stiftsdir. over Christiansands stift angående en forespørsel fra Abel om hvem som er pliktig til å skysse ham og den res. kap. til og fra Farsund kirke. – Skyssen bør ifølge brev av 2.1.1782 presteres av Farsunds innvånere eller om disse godtgjør i penger etter de gjeldende takster. Konsept, en lang skrivelse fra Abel m.m.[118]

Skrivelse til Rentekammeret med anmodning om en betenkning angående to ansøkninger fra Abel om en nærmere fastsettelse av landskylden. Konseptet, den ene av Abels ansøkninger m.m.. Den bevarte ansøkning gjelder avgiften til prestene av beboerne i Farsund, Egvaag og Lotshavn.[119]

Skrivelse til stiftsdir. over Christiansands stift angående en ansøkning om fri prosess for å få landskylden nærmere bestemt. Konsept og Abels ansøkning, påtegnet en erklæring av stiftsdir.[120]

Andre opplysninger:

Hans svoger er Reg. kvartermester Hielm.[121]

Hans segl finnes på en attest for res. kap. Dueborg, 2.8.1819.[122]

Poul Severin Abel, sogneprest Vanse døde 10.4.1827.[123]

Han medvirket til stiftelsen av Selskabet for Vanse Sogns Vel, hvis formann han var, “hvilket hadde til formål ved utbredelse av passende skrifter og utsettelse av premier å virke for sognets fremgang, potetavl, nydyrkning m.m.”[124]

Se Bolling: Kyrkjeliv, s. 96, 101, 106, 393, 399, 402.

Se Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 90-93, 105, 110, 187.

Poul Severin Abel var gift med Karen Sibylle Barth. Sønn Frederik Chr. Thrane Abel, underrettsprokurator, sorenskriver, født 23.12.1798 i Tveit.[125]

En søster, Anne Marie Abel, døde 28.7.1794 på Tveit prestegård og hans bror Matthias Abel var sogneprest i Skånevik[126]

Ø      Abel, Søren Georg

1788: stud
1792: Cand. theol.
1794: Pers. kap. Gjerstad
1799: Sogneprest Finnøy
1803: Sogneprest Gjerstad

1794: Conf. som pers. kap. for Gjerestad og Wegaardsheiens sogne hos sogneprest Matthias Abel. Søren Georg Abel var sønn av Mathias Abel.[127]

1797: Søren G. Abel betegner seg 17.11.1797 som “conet: præst i vacansen” i Øster Risør.[128]

1798: Søren G. Abel ble 1798 av biskop Hansen foreslått som sogneprest til Bygland.[129]

1799: Kallsbrev som sogneprest til Findøe etter Georg Christian Berntoft.[130] Hans ansøkning, påtegnet en attest av biskop Hansen. S. G. Abel hadde tatt teol. eksamen i 1792, og hadde siden vært pers kap til Gjerpen hos sin far. Oppholder seg for tiden i København. Søkte Sogndal sognekall, eventuelt det embetet som måtte bli ledig ved dettes besettelse.[131]

1801: Søkte 1801 Sigdal sognekall, søkte også Holle sognekall, og likeledes Ås sognekall.[132]

1802: Missive til Christiansands biskop om at S.G. Abel kan velge frie tekster. Konsept til miss., samt Abels ansøkning påtegnet en særdeles varm anbefaling av biskop Hansen.[133]

1803: Kallsbrev som sogneprest til Gierestad prestegjeld etter avdøde sogneprest Hans Matthias Abel. Kallsbrev, Abels ansøkning, påtegnet attester av biskop Hansen og amtmann Koren, samt biskopens innberetning om vakansen. S. G. Abel hadde tidligere vært pers kap til Gerstad, og i de siste 4 år sogneprest til Finnøy, som var det minste sognekall i stiftet. Han var også forlikskommisær og hadde fått avgjort alle saker på 2 nær, mindelig (Korens attest).[134]

1805: Skrivelse til biskop Bloch angående en ansøkning fra Abel om at hans eventuelle enke må forunnes en ekstraordinær pensjon av kallet. – Biskopen anmodes om å underrette supplikanten om at dette anliggende vil komme under nærmere betraktning, når det inntreffer vakanse i embetet ved hans dødsfall. Konseptet, ansøkningen (meget lang og detaljert), påtegnet en erklæring av biskopen og vedlagt en skrivelse fra sogneprest Krog i Arendal.[135]

1813: Skrivelse til biskop Sørensen angående presten Abels inntekt av Vegaardsheien (Omregning av pengeverdien). Konseptet og div. dok., deriblant Abels ansøkning og 2 skrivelser fra biskopen.[136]

1815/16: Søknader om sognekall i Våler, Eidsvoll og Tune med en rekke attester.[137]

1817: søkte sognekall i Onsøy, bl.a. inneholdende en skrivelse fra Abel til statsråd Krogh, hvor han trekker søknaden.[138]

1818: søkte sognekall i Fåberg. Ansøkning og en rekke attester.[139]

1819: søkte sognekall i Lyngdal og i Meldal.[140]

1820: søkte sognekall i Holle, Eiker, og i Norderhov. Inneholdende en rekke attester.[141]
 

Andre opplysninger:

Om hans arbeide for vaksinasjon, se O. Malm: Kopper og vaksine i Norge, s. 53, 55-57, 61 og 65. Han omtales som “H. Abel til Findøe”, “Hr. Abel paa Findøe” eller bare sogneprest Abel.

Sogneprest S. G. Abel nevnes i Hans Gottfried Wangs erindringer.[142]

Død 5.5.1820, 48 år gammel. Enke Anne Marie, født Simonsen. 6 barn.[143]

Hans sønn: Matematikeren Niels Henrik Abel, død 6.4.1829.[144]

Hans enke, Anne Marie Abel var halvsøster av jfr. Magdalena Andrea Simonsen, som døde i Risør før 27.1.1831.[145]

Han stiftet Sogneselskabet for å ophjelpe jordbrug og havebrug. Oprettet sognebiblioteker fulle av jordbrukslitteratur – som bonden ikke forstod og ikke gad lese.[146]

Se Halvorsens forfatterleksikon, bind 1, s. 40.

Se biografi i Finne-Grønn: Slegten Abel, s. 46-56, med silhuetter av S.G. Abel og hustru.

Se Bolling: Kyrkjeliv, s. 118, 391.

| Biografier | Prestehistorien - forside | Forord/innledning | Historikk | Registre | Sist oppdatert: 02.02.2004 |