Strays heter prosjektet som har gått over noen år nå, hvor Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) har samlet inn informasjon om ‘tilfeldige funn’ og publisert dem på genealogi.no. Idéen er god - så god at NSF og DIS-Norge har besluttet å slå sammen kreftene. Sammen skal vi utvide prosjektet og gjøre det mer tilgjengelig, til glede for hele det genealogiske miljøet i Norge. Samtidig døper vi begrepet om fra engelske strays til norske Folk på vidvanke.

Tanken bak Folk på vidvanke er så genial som den er enkel. Alle kommer vi før eller senere borti kildemateriale om folk som tilfeldigvis er på et sted de ikke hører naturlig hjemme. Et ektepar på tilfeldig gjennomreise i en by hvor de døper en nyfødt, eller en som begraves langt fra hjemstedet - vi leser om dem i forbifarten, stusser kanskje litt over en merkelig skjebne eller underlig sammenheng, og så går vi videre med vårt fordi opplysningen ikke er relevant for vår egen forskning.

Samtidig sitter det mange slektsforskere ‘der ute’ som kunne hatt stor nytte av den lille setningen. De kommer bare aldri på tanken å lese i akkurat den kirkeboken, den rettsprotokollen eller hva det nå er for et dokument du har foran deg. For kilden - som individene som er omtalt der - er jo like mye på vidvanke i forhold til deres slekt og forskning!

Grunnprinsippet med Folk på vidvanke er at vi skal slutte å gå videre uten å gjøre noe med denne lille biten informasjon først. Notér den ned på et ark, vær nøye med avskrift og kildeangivelse, og legg det inn i «Folk på vidvanke»! Når vi er mange nok som gjør dette over lang nok tid, bygger vi opp et verktøy som flere og flere har nytte av og bidrar til. Tjenesten bringer alle disse villfarne ett steg nærmere en plass i egen slektshistorie.

Åpen for alle
Alle kan bruke Folk på vidvanke! Som med den gamle Strays-tjenesten, er både medlemmer og ikke-medlemmer av NSF eller DIS-Norge velkommen til å bruke opplysningene. Vil du legge inn kildetekster, får du ved registrering tildelt et brukernavn og passord som ikke betinger medlemskap i noen av foreningene. DIS-medlemmer bruker det de har fra før, det gjelder også de som har registrert seg som gjest i Slektsforum.

På genealogi.no har det vært visse begrensninger i hva som kunne defineres som strays. Delvis var dette bunnet i at tjenesten er ført manuelt, og at hvert innlegg ble redaksjonelt vurdert før det ble lagt inn. Vi har diskutert hvorvidt vi skal legge begrensinger også i Folk på vidvanke, ut over det hver bruker selv kan definere seg til som et fornuftig kriterium. Fordi en begrensning i seg selv kan føre til at interessante opplysninger ikke kommer med, har vi foreløpig valgt ikke å lage svært konkrete retningslinjer - så får vi heller legge dem til hvis behovet oppstår. De gamle retningslinjene fra NSF finner du på http://www.genealogi.no/Strays/Definisjon/informasjon.htm.

Det engelske begrepet ‘strays’ har mange oversettelser; som bortkommet, villfaren, eller i vår sammenheng ‘leilighetsfunn’. På genealogi.no er begrepet definert som alle de opplysninger, som man stusser over, som man ikke forventer å finne, og/eller som man ikke umiddelbart kan finne noen fornuftig forklaring på. Fordi begrepet brukes internasjonalt, kommer Folk på vidvanke til å være søkbar på, og helt sikkert også delvis omtalt som, ‘strays’ i fremtiden.

Tjenesten på genealogi.no har vært bygget opp med to fysiske tekstinnføringer av hver ‘stray’; én på en side fra funnstedet hvor kilden er (f.eks. København), og én på siden som omhandler stedet individet kommer fra (f.eks. Trondheim). Det er logikk i det; hvis et individ fra Trondheim dør og begraves i København, er det naturlig for den trønderske slektsgranskeren å lete på hjemstedet; altså Trondheim. På den annen side har denne måten å organisere registeret gitt dobbelt arbeid under innføringen. Fordi registeret er innført manuelt som vanlige tekstsider, har det heller ikke hatt noen opplagt søkefunksjon, ut over det som ligger i ‘søk på nettstedet’.

Forlat posten slik du liker å finne den
Dette blir bedre i Folk på vidvanke. Registeret er bygget over samme lest som foraene på Slektsforum under www.disnorge.no/slektsforum. Det blir kun én innføring, med to enkle tekstfelt å forholde seg til; emnelinje og fritekst. I fritekstfeltet er det lagt opp til en forhåndsmal for å sikre mest mulig konformitet (se ill. 1). Hvis alle bruker moderne stavemåte på navn/stedsnavn i emnefelt og til/fra-feltene, og kildetekstens ortografi i avskriften, økes mulighetene for treff under søk:

Emnefeltet: Legg inn nøkkelopplysninger som gjengir innholdet. En ideell emnelinje ser slik ut: Trondheim - København, smed Per Ivarsson, død 1760. Bruk moderne stavemåte både på steds- og personnavn her.

Fritekstfeltet:
Fra: Her fører du inn stedet individet/ene kommer fra. Bruk moderne ortografi på stedsnavnet hvis du kan dette, eller kildetekstens skrivemåte hvis du er usikker.
Til: Her skriver du navnet på stedet de er på. Moderne navn, eller kildetekstens stavemåte hvis du er usikker
Kilde: Dette er feltet hvor du ikke skal slurve. Vær heller for nøyaktig, og hjelp folk best mulig med å finne tilbake til rett kilde og rett side!
Kildetekst (nøyaktig avskrift): Her legger du teksten inn, helst i kildens ortografi eller (også) i direkte ord-for-ord oversettelse i moderne språk. Ikke tolk kilden; overlat det til andre som bruker opplysningene senere.

Kort sagt: Forlat posten slik du liker å finne den senere!

Vi har valgt å gå bort fra en forhåndssortering på steder, slik det har vært på NSFs sider til nå. En slik inndeling er overflødig, fordi et søk på f.eks. Trondheim vil finne alle poster herfra uansett.

Bakgrunnen
Norsk Slektshistorisk Forening tok i sin tid opp idéen om strays fra Samfundet for dansk genealogi og Personalhistorie (http://www.genealogi.dk), som i 1998 fikk et brev fra Harry Poole i England. Han skrev, i utdrag og dansk oversettelse: Hermed vedlægges oplysninger om to "Strays" ("Strejfere") af dansk oprindelse, som har strejfet (rejst) rundt i eller omkring Bendigo, Victoria, Australien. De er fundet i Bendigo Advertiser - Personal Notices (Vol. 1: 1854-1880), red. Mrs. Betty W. Jackman, udg. 1992). Jeg har gennemsøgt "Personal Notices" og noteret enhver person, der havde sin oprindelse et sted uden for Australien. Jeg har ligeledes gennemgået indeks for at se om der forekom yderligere oplysninger om samme "Stray"

Dette brevet inspirerte foreningen i Danmark til å oppfordre til å notere lignende ’strays’ man kom over, og samle dette på ett sted. Norsk Slektshistorisk Forening var snar til å ta opp idéen. Kort tid etter lanseringen av Slektsforum mottok DIS-Norge oppfordringer fra sine medlemmer om å inkludere «strays» i denne tjenesten, og man fant det naturlig å kontakte NSF for å innlede et samarbeid. Informasjonen på genealogi.no som nå overføres til Folk på vidvanke er bygget opp gjennom åtte-ni år, og danner et solid fundament for utviklingen fremover.

Fra Norsk Slektshistorisk Forening til alle bidragsytere så langt: Tusen takk!

Bruk Folk på vidvanke
Herfra er det opp til oss alle. For én ting er sikkert; selv om idéen er like god som den er enkel, blir nytten av Folk på vidvanke verken bedre eller dårligere enn vi gjør den til selv. Oppfordringen - eller utfordringen om du vil - er derfor: Slutt å gå forbi når du finner folk på vidvanke.

Få dem ned på papiret, inn i basen og hjem til sine.

Oslo, mars 2007
Carsten Berg Høgenhoff og Jan Eri

______________________________________________________________

Slik finner du tjenesten Folk på vidvanke:

Fra www.genealogi.no, klikk Folk på vidvanke i høyre kolonne.
Fra www.disnorge.no, klikk Slektsforum > Folk på vidvanke – strays (ligger under Slektsfaglige diskusjoner)

Tjenesten er åpen for alle, men for å legge inn nytt bidrag må du først logge inn. Brukernavn og passord kan alle få tildelt direkte fra internett.

Teamet som har forberedt "nye strays" har vært Jan Eri og Steinar Winnem i DIS-Norge, og Carsten Berg Høgenhoff fra NSF.