Stord folkebiblioteks nylig publiserte anetavler på nett er et resultat av Hans-Magne Eikelands arbeid med å samle inn slektsopplysninger fra Sunnhordland, melder www.stord.kommune.no. På nettsiden opplyses det at alle står fritt til å kopiere fra slektsbanken, men det gis ikke tillatelse til å ta utskrifter eller kopiere til kommersielle formål.
Materialet finst også i papirform i hovudbiblioteket i Stord Kulturhus, skriver kommunen på sin nettside. Der finner du også stamtavler for Sunnhordland, og disse vil bli publisert online på et senere tidspunkt.
Som kildegrunnlag opplyses det at Hans-Magne Eikeland har benyttet bl.a. bygdebøker for regionen, Erik Bakkevigs bok ”Sunnhordlandsslekter” og personlig innhentede opplysninger gjennom samtaler med folk han har tatt kontakt med.
Utleggingen av databasen har ført til en debatt på Digitalarkivet. Noe av ankepunktene er at databasen bringer til torgs "gammelt nytt", og at mange av disse anetavlene inneholder mye feil. Debatten aktualiserer den evig tilbakevendende utfordring enhver slektsforsker står overfor: Kan jeg stole på litteraturen?
Svaret er vel i all hovedsak "nei"; i alle fall skal det utvises sunn skepsis til alt andre skriver. Hvor etterrettelig en ane- eller stamtavle er kan til syvende og sist bare etterkontrolleres ved selv å sjekke kildene.
Et spørsmål som også stilles i debatten på Digitalarkivet, gjelder lovligheten i å legge ut informasjon om nålevende personer.
Ett spørsmål som må stilles, er om man skal forvente større etterrettelighet til det som er publisert på internett fremfor det samme materialets papirbaserte opphav. Det er et kinkig problem. Gutenbergprosjektet, hvor gammel litteratur som ikke lenger er underlagt kopibeskyttelse i sin helhet blir gjort tilgjengelig på internett, er et eksempel til etterfølgelse - men her er det snakk om ren kopi side opp og side ned av gamle bøker. Det har stor nytteverdi at bøker som ellers er umulig å oppdrive blir gjort lett tilgjengelig på denne måten.
Eikelands prosjekt har vært annerledes. Han har samlet og organisert materiale fra mange steder, og da kan man også forvente at det oppdateres med ny kunnskap. Det ligger ikke til meg å vite i hvilken grad dette er gjort eller ikke på Stord folkebiblioteks nettsted, men som en generell betraktning er det aktuelt nok. Debatten på Digitalarkivet tyder på at det ligger mye materiale her som med fordel kunne vært oppdatert.
Likevel: Uttrykket om å gjøre det beste til det godes fiende er nærliggende. At folkebiblioteket gjør sitt for å gjøre materialet de sitter på lettere tilgjengelig, må vi i all hovedsak berømme dem for.
.
|
