Denne artikkelen er trykket i Genealogen 2/2005, s. 25-28.

Nok en innvending kan være at NSF ikke vil stille opp, eller ikke vil prioritere høyt nok et slikt riksdekkende fellesarrangement. NSF har jo alltid hatt sine årsmøter og høstmøter i Oslo.

I årene fra 1992 til 1996 arrangerte DIS–Norge et årlig seminar med overnatting for medlemmer, de første årene lagt til et arrangørsted såvidt langt fra de store byene at en unngikk tilfeldige “droppinn”, en politikk som gikk en helt annen vei enn ved Sveriges släktforskardagar. I 1994 var arrangementet på LO-skolen i Sørmarka, 1995 på Kringsjå studentby i Oslo og 1996 på Inforama konferansested i Sandvika. Så var det slutt med slike åpne arrangementer i DIS–Norges sentrale regi. I 1995-96 avholdt Adelsprosjektet seminar om middelaldergenealogi innenfor rammen av DIS–arrangementet. NSF hadde også egen stand begge disse årene, og arrangementene var godt besøkte. Men i DIS–Norge var de nå iferd med å bygge opp fylkesorganisasjonen sin, og mange mente derfor at det var mer naturlig at de regionale DIS–foreningene overtok slike slektsforskerarrangementer.

Vi har idag Slektsforskerdagen som DIS–Norge har bygget opp fra 1996, og som avholdes en felles lørdag i oktober.  Da DIS–Rogland begynte med slektsforskerdag 1996 fikk jeg høre at de (dvs krefter innen DIS) ønsket å bygge opp et årlig arrangement etter vårt svenske forbilde. Jeg ble derfor både overrasket og irritert da jeg i 1997 erfarte at DIS–Hordaland dette året la sin slektsforskerlørdag samme dag som DIS–Rogaland. Men vi ser jo idag hvordan disse arrangementene har utviklet seg, slik at det på denne lørdagen i oktober holdes slektsforskerdag i alle DIS–Norges regionallag, på ca 30 ulike arrangørsteder landet rundt. NSF deltar aktivt med egne utstillinger på DIS–arrangementene, først kun i Oslo, som i 2003, i 2004 ved tre av arrangørstedene.

Men det blir ikke en felles riksdekkende møteplass på denne måten. Dels fordi det er DIS og ikke alle foreningene i lag, som er arrangører, og dels fordi det hele blir så ufattelig spredt. Det er klart vi trenger å møtes iblandt ansikt til ansikt, for å hilse på hverandre, utveksle idéer og meninger, og for å oppdatere oss slektsfaglig.

Norsk Slektshistorisk Forenings erfaring med medlemsarrangementer utenfor Oslo er en kort historie å berette. Det første ble holdt i Kulturhuset Banken sentralt i Lillehammer lørdag 30.11 1996. Møtet ble annonsert i lokalavisa Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer, samt i brev med invitasjoner til flere andre foreninger, blant annet Gudbrandsdal slektshistorielag og Fåberg og Lillehammer historielag.³ Jeg var på den tiden foreningens fylkesrepresentant og arrangerte møtet i denne egenskapen. I egenskap av daværende koordinator for alle fylkesrepresentantene, meddelte jeg de øvrige representantene ved en rekke brev i årene 1995-1998 om ønsket og muligheten for å arrangere slike regionale møter på vegne av NSF, samt at foreningens styre så med interesse på slike arrangementer og ville bevilge et passende beløp til møtene fortløpende etter som de ble holdt.

Dette ble en spore til flere følgende arrangementer. Neste ble, etter et forslag til styret av 28.10 1996, holdt i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim lørdag 23.8 1997. Begrunnelsen for dette møtet var knyttet til Trondheim bys 1000-års-jubileum dette året. Foreningens fylkesrepresentant Terje Bratberg ved viktig i arrangementskomitéen.⁴ Det tredje møtet var, etter forslag til styret 8.12 1997, i Ibsen–huset i Skien 6.6 1998. Dette var et samarbeide med Grenland ættehistorielag og DIS–Norge. Anledningen var 1000–års–markeringen av Skien som møtested og handelsplass. Fra NSFs ståsted var skiensmøtet betraktelig mer vellykket enn våre møter på Lillehammer og i Trondheim.⁵ Det fjerde møtet var, etter forslag til styret 23.5 1998, et Slektsforskerseminar i Aktivitetshuset Støpeskjeen utenfor sentrum av Bergen helgen 16.–17.9 2000. Seminaret ble arrangert i samarbeid med DIS–Hordaland med støtte fra Kulturby Bergen 2000. Anledningen var at Bergen dette året var europeisk Kulturby.⁶

NSF har dessuten hatt to arrangementer utenfor landets grenser, først innen samarbeidet Nordisk genealogisk samarbeidskomité (NordGen⁷) med en seminarrekke i Karlstad 18.9 1999, i forbindelse med Sveriges Släktforskardager samme sted.⁸ Siste gang var et seminar om migrasjon mellom Norden og Nordtyskland, holdt i Flensburg 14.–15.9 2002. Seminaret var et samarbeide med Samfundet for dansk Genealogi og Personalhistorie og Föreningen G–gruppen. Genealogi över Östersjön.⁹ Gjennom NordGen–samarbeidet var foreningen i tillegg medarrangør av Nordisk Släktforskarträff 25.–27.4 2003 i Mariehamn på Åland.¹⁰

NSFs styre har vært gjerrige i forbindelse med møtevirksomheten utenfor Oslo. Disse møtene har alle vært billigere enn møtene i Oslo. Lillehammermøtet 1996 kosten ca kr 2.300, Skiensmøtet 1998 ca kr 3.000. Trondheimsmøtet mangler jeg full oversikt over. Seminaret i Bergen gikk med mindreforbruk. Restbeløpet ble avsatt øremerket for et nytt bergensarrangement. Per våren 2005 er fellespotten på kr 11.000.

NSF kunne bruke fylkesrepresentantene mer aktivt å møte– og seminarvirksomheten utenfor Oslo, men det forutsetter også at disse representantene kommer med initiativ til slike arrangementer.

De to gangene NSF arrangerte møter utenfor Oslo, Lillehammer og Trondheim, var fremmøte lavt, fra ca 15 til 20 deltagere. Men både i Skien og Bergen deltok hundrevis. NSF er tjent med at arrangementer utenfor Oslo skjer i samarbeid med andre foreninger, dels DIS og dels regionale foreninger.

Forholdet til DIS–Norge har vært variabelt. Erfaringen fra Lillehammer tilsa at Trondheimsmøtet i 1997 burde skje i samarbeide med DIS. Vi inviterte derfor DIS–Norge i brevs form før jul 1996 om å delta som medarrangør i Trondheim. Denne henvendelsen skjedde like etter DIS–Norges Imforama-treff som medførte at de la om fra arrangementer i sentral til regional regi. Følgelig ble henvendelsen fra NSF sporensteks videresendt til DIS–Sør–Trøndelag. Men da vi ikke straks hørte noe fra dem, ringte jeg og fikk høre at DIS-Sør-Trøndelag gjerne ville ha et program og en plan skriftlig tilsendt først, før de kunne behandle saken. Jeg forklarte at det jo nettopp var et slikt program DIS var invitert til å sette sammen. Vi ble enige om at de hadde tilstrekkelige opplysninger og saken skulle behandles i lokallagets styre, men da jeg fortsatt ikke fikk tilbakemelding, ringte jeg på nytt i januar 1997, og erfarte at de hadde glemt hele henvendelsen. Nytt løfte om at den skulle tas opp til styrebehandling, men da jeg nok en gang ringte i februar, forsto jeg at de ikke hadde styrebehandlet henvendelsen fra NSF i det hele tatt. Interessen for et riksdekkende slektsforskerarrangement var ikke tilstede i Trondheim. NSF sto igjen alene som arrangør.

Skiensarrangementet ble en opptur, takket være innsatsne fra Grenland Ættehistorielag, som stilte med mange frivillige under slektsforskerdagen. DIS hadde ikke på denne tiden eget lokallag i Telemark, og DIS sentralt trådte til på en utmerket og inspirerende måte. Men så kom Bergensarrangementet 2000. Godt besøkt og god økonomi, som nevnt tidligere, men som samarbeide mellom to foreninger gikk det dårlig. NSF og DIS–Hordaland var allerede 1998 blitt enige om å satse på dette ene kulturbyseminaret. Programmet og møtelokalet ble tidlig klart. Det bla annonsert i Kulturby-avisa (og på internett), som hadde stor spredning. Problemet var imidlertid at DIS–Hordaland, NSF uvitende, innmeldte til denne samme Kulturbyavisa og til kulturbykomitéen samtlige av sine månedlige medlemsmøter gjennom året. Alle disse fikk en eksakt likens annonsering som vårt fellesarrangement i september. For det allment interesserte publikum fortonet annonsene seg helt like, ja det sto til og med annonsert i Kulturbyavisa at NSF var medarrangør av samtlige slektsforskerannangementer i Bergen året gjennom, en gang per måned. Da arrangementskomitéen for fellesseminaret spurte en fremtredende historieprofessor ved Universitetet i Bergen om vedkommende kunne holde et foredrag ved septemberseminaret, var svaret “helst ikke”, for vedkommende hadde allerede lovet å holde et foredrag for de samme arrangører ved et møte tidligere på året. DIS–Hordaland hadde ved sin ivrighet etter å fremme sine medlemsmøter, kommet i den skade å konkurrere direkte med det arrangementet det hadde inngått avtale med NSF om å holde i fellesskap senere i år 2000.

Lærdommen av dette er at når to eller flere foreninger inngår avtale om et felles arrangement, må de samtidig forplikte seg til ikke å konkurrere med fellesarrangementet på noen måte.

Vi trenger en slektsforskerdag i Norge etter svensk mønster, der vi kan komme sammen en gang i året, stadig på et nytt sted. Jeg antar at DIS–Norge absolutt vil holde på sitt høstarrangement landet rundt, særlig siden det er i ferd med å bli innarbeidet. Det skal bli vanskelig å etablere en ny Slektsforskerdag i konkurranse med en annen slektsforskerdag, så hvorvidt det skal la seg gjøre vil avhengige av hva DIS–Norge bestemmer seg for.

En passende start kunne være i året 2006, hvis arrangementet legges til april–mai måned, for da skal eller kan både DIS og NSF avholde sine årsmøter. Disse kunne legges til samme arrangement. Det forutsetter også at NSF er villige til å legge årsmøtet sitt utenfor Oslo. Vi er også avhengige av de regionale foreningene, som burde stille opp med egne utstillinger, kanskje også med foredragsholdere på linje med DIS og NSF. Fremfor alt er det viktig at de av landets slektsforskerforeninger som ikke ønsker å delta, avstår fra konkurrerende samtidige arrangementer.

En av tankene fra vår og NordGens side med seminarrekken under slektsforskerdagene i Karlstad 1999, var å legge vekt på felles nordiske forhold og derigjennom motivere nordmenn til å reise dit. NSF og DIS–Norge forsøkte derfor på forhånd å annonsere og reklamere for arrangementet så godt vi kunne ovenfor de norske slektsforskerne. Programmet var klart og publisert allerede et halvt år i forveien. Men samme dag som NordGen arrangerte sin seminarrekke ved Sveriges släktforskardagar i Karlstad, gikk Gränsbygdens släktforskare¹¹, en medlemsforening i Sveriges Släktforskarförbund, hen å arrangerte et medlemsmøte på Romerike. I en bevisst konkurranse med slektsforskerdagen i Karlstad. Til og med formannen i Gränsbygden var invitert av NordGen som foredragsholder i Karlstad, men det hindret øyensynlig ikke foreningen i å tiltrekke seg norske slektsforskere til et romeriksmøte istedet for å motivere dem til å reise til Karlstad. Man kan jo bli oppgitt av mindre, når en ser hvordan foreninger med samme formål og målgruppe, motarbeider hverandre.

Slektsforskerdagen(e) må støttes opp ved profilering og annonsering. Medlemsbladene til foreningene burde f eks ha temanumre som utkommer i forkant av slektsforskerdagene, som vektlegger arrangørstedet og arrangørregionen.

Det er også på tide at slektsforskere inntar Folkets Hus i Oslo og andre byer, isteden for velge perifere arrangørlokaler.